Tenk høyt, tenk vidt, tenk fritt!

Denne uken skal norske universiteter og høyskoler ta imot over 300.000 studenter. Spente unge kvinner og menn som får første møte med høyere utdanning – og mer enn det – for mange av dem en ny by, nye mennesker, nye utfordringer, nye muligheter.

I møte med de unge kom jeg til å tenke på to litt eldre personer. Sist lørdag var jeg en av titusen som ble revet med av Åge Aleksandersen, 73, på Sverresborg i Trondheim. Før sommeren spilte Bruce Springsteen, 73, for tusener på Voldsløkka i Oslo. Det er lenge til dagens studenter runder 70. Men etter studiene venter mange år i arbeid og aktivitet. De vi hilser velkommen ved studiestart i dag skal trolig stå i arbeidslivet til 2070, kanskje lenger.

I 1975 ga Bruce Springsteen ut plata «Born to run». Og det er jo nettopp det nye generasjoner uvegerlig er. Det er «born to run», for eksempel en bedrift, en organisasjon, en offentlig etat og, ja – landet.

Jeg tenker ofte på dette: For 150 år siden utvandret nordmenn i titusenvis fordi det var nød og sult i deler av landet. Når vi nå kjenner historien, kan vi spørre: Hvorfor reiste de fra et land som hadde mulighet til kraft fra fossefall, olje og gass på sokkelen, og laks for oppdrett i fjordene?

Svaret på spørsmålene er like enkelt som talende: De visste ikke!

Kunnskap til noen få, og etter hvert til de mange, gjorde forvandlingen av Norge mulig. Alle slags naturressurser er i dag langt mindre verdt enn kunnskapen og kompetansen i befolkningen. Det er kunnskap til de mange som er fundamentet i fortellingen om det Norge vi kjenner i dag, et avansert velferdssamfunn, et av verdens rikeste og mest digitaliserte samfunn.

Trygve Bratteli var statsminister på 1970-tallet. Trygve Bratteli ble født i 1910 og vokste opp i stor fattigdom. Han fikk bare mulighet til sju års folkeskole. Da Bratteli var finansminister på 1950-tallet ble han kjent for sin lakoniske kommentar: «Her i departementet kan jeg ha to jobber. Statsråd eller bud. Alt annet, er jeg ikke kvalifisert for.»

Det var nok en presis observasjon. Samtidig ledet det til en kraftfull ambisjon for hans generasjon sosialdemokrater om å kjempe frem retten til utdanning for alle. Bratteli og hans samtidige brant for å sikre at barna av nye generasjoner skulle ha den muligheten han aldri fikk.

Det går en linje fra det – en politisk vilje til å sikre utdanning for alle – til hva som skjer når vi sier at «verden trenger tankene dine», som er Universitetet i Bergens hilsen til alle nye studenter. Det er så sant. Vi vet at vi vil trenge mer og bedre kunnskap for å møte det som venter oss.

Men det er ikke selvsagt at vi får det til. For kunnskap er under press.

I mange land er det krefter og stemning som trekker i retning av at vanskelige og sammensatte spørsmål må besvares med et «enten-eller». Mot forenklingens trykk står våre utdanningsinstitusjoner som hegner om at mange spørsmål har et svar som ligger nærmere et «både-og». Og at det er utgangspunktet for å jobbe frem gode løsninger sammen.

Men det er også mye som trekker i motsatt retning.

Da jeg var student på 1980-tallet ble det stadig flere demokratier og flere mennesker som fikk sin ytringsfrihet. Dagens unge starter sin utdanning med en utvikling som går i motsatt retning. Det blir færre demokratier og ytringsfrihet er under press.

Fremvekst av autokratier og diktaturer er dårlig av mange årsaker, også fordi det undertrykker et samfunn der kunnskap teller.

Bakteppet er at vi står i en situasjon med krig i Europa. Vi lever med ettervirkningene fra en pandemi. Vi har fått inflasjon og økte renter. Den utviklingen må og skal snus.  

Nettopp derfor er denne ukens studiestart ikke bare viktig for den enkelte student. Betydningen strekker seg langt utover den enkelte. Studier er viktig for oss, samfunnet, felleskapet i Norge. Ambisjonen om å gjøre kunnskap tilgjengelig til alle handler fortsatt om å bygge og styrke demokratiet i Norge.

Bruce Springsteen ga ut albumet «Born to run» da forskjellene mellom fattig og rik virkelig skjøt fart i USA. I de årene introduserte han alltid låten med disse ordene: «Husk at ingen vinner hvis ikke alle vinner». Eller sagt sånn: Kunnskap og muligheter til mange er ikke et nullsumspill. Ingen får det dårligere om alle får det bedre. Og alle taper om vi mister noen underveis.

Derfor er det viktig å ikke glemme én viktig ting: Studenter skal studere. Vise det de kan og få vurderinger på det de presterer. Men vel så viktig som karakterene, er karakteren. Det du lærer og resultatene du får kan settes opp i en CV. Men din karakter som person, det er det vi andre vil tenke om deg – det er det dine nærmeste vil si når de holder en tale til deg – og det er vel så viktig.

I tiårene som kommer skal vi sammen ta valg av dyp moralsk støpning: Endring av forbruk og produksjon som følge av klimaendringer og overgang til fornybarsamfunnet. Fase ut fossile brensler, fase inn fornybar kraft. Gå gjennom fundamentale endringer i samfunnet som følge av revolusjonene innen informasjonsteknologi og bioteknologi. Møte med internasjonal migrasjon. Stå sammen i bekjempelse av ekstremisme og hat.

Alt dette mens vi tar vare på tilliten i samfunnet. Etikk og moral blir viktigere. Karakterer og karakter, side om side.

Studier er et frihetsprosjekt. Tenk høyt, vidt og fritt – Norge trenger tankene deres.