Ti gode nyheter du kanskje gikk glipp av i 2024

– ‘Det er håp som gir livet mening. Og håp er basert på muligheten for at man en dag faktisk klarer å forandre den virkelige verden til en som ser bedre ut’. Det skal den franske biologen og biokjemikeren François Jacob ha sagt. Politikk for meg handler også om å endre til det bedre. For å få til endring må man først ha trua på at det går an, og den har jeg, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.

2024 har vært nok et rekordår for antall mennesker på flukt, humanitære behov, krig, konflikt og klimakrise. Dette preger naturlig nok nyhetene både i inn og utland. Da kan det være vanskelig å få øye på de mange positive nyhetene.

– Målet med bistand er å skape varige positive endringer i folks liv, og på sikt gjøre bistand overflødig. På veien dit er det mange små og store seiere som burde feires, sier Tvinnereim.

– De aller viktigste resultatene er de som er vanskeligst å måle, nemlig krisene som ble avverget. Vi har stadig mer og bedre informasjon slik at kriser kan avverges før de inntreffer. For eksempel har Norge satset stort på værvarslingstjenester i utviklingsland, som gjør at bonden kan redde avlingen før uværet slår inn og dermed hindrer matmangel og påfølgende sult. Krisene som aldri ble noe av lager aldri overskrifter, men nettopp den innsatsen er kanskje den som jeg er mest stolt over, avslutter Tvinnereim.

Ti gode nyheter fra 2024 (ikke rangert etter viktighet)

1. De første fornybar-garantiene ble utlyst i november. Den statlige garantiordningen for fornybar energi har en ramme på 5 milliarder kroner, og Norge bruke sin trippel-A-rating, den beste i verden, til å ta ned risikoen for private som ønsker å investere i fornybarprosjekter i utviklingsland. Et viktig og innovativt grep for å mobilisere flere private investeringer i utviklingsland.
2. Utbruddet av marburg-viruset i Rwanda er under kontroll. Det tok bare 9 dager fra marburgutbruddet ble annonsert september til vaksinering kunne begynne. Etter 30. oktober er ingen nye tilfeller rapportert. Dette viser kraften som ligger i effektivt internasjonalt helsesamarbeid. Rwandiske myndigheter har vært i førersetet av håndteringen av utbruddet. Den raske responsen har også lykkes blant annet takket være vaksinekoalisjonen CEPI, som Norge støtter betydelig. I tillegg har WHO, Sabin Vaccine Institute og andre partnere vært avgjørende.
3. Brasil har redusert avskogingen med 31 prosent det siste året. Amazonas er verdens største regnskog, større enn hele Vest-Europa, og spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet. Derfor er bevaring av Amazonas et av verdens viktigste klimatiltak. 60 prosent av Amazonas ligger i Brasil. Norge kunne i år utbetale 670 millioner kroner til landet etter brems i avskogingen.  
4. Ett av verdens største solcelleanlegg ble formelt åpnet i Sør-Afrika. Området, som er dekket av solceller, er på størrelse med Fedje kommune. Den norske bedriften Scatec står bak prosjektet som norske Norfund har investert i og Eksportfinans har stilt garantier for. I tillegg har prosjektet fått penger fra den norske bedriftsstøtteordningen for fornybar energi.
5. Norge øker sitt bidrag til Verdensbankens fond for de fattigste landene i verden med 50 prosent! International Development Association, kjent som IDA, er ett av de kraftigste verktøyene i kampen mot fattigdom, og en viktig kanal for å styrke klimatilpasning og matsikkerhet. Fondet har en unik forretningsmodell der 1 krone inn i IDA21, som giverlandspåfyllingen heter, vil gi 4 kroner i finansiering til prosjekter og programmer. Dette gir mye utvikling for norske bistandsmidler.
6. Etiopia og Somalia er enige om å legge ned striden om Somaliland. Etiopia planla å bygge en havn i utbryterrepublikken Somaliland i Somalia. Etter samtaler i Tyrkia er de de to landene enige om en avtale som sikrer Etiopia, som ikke har kystlinje, havnetilgang. 
7. En global allianse mot sult og fattigdom er opprettet i G20. Både sult og fattigdom har de siste årene vært på fremmarsj globalt og det er behov for en kraftsamling for å snu denne negative trenden. Norge har ikke bare sluttet seg til alliansen, men vil også gå inn i ledelsen av den. Norge har høy troverdighet som solid bidragsyter i den internasjonale innsatsen for å styrke matsikkerheten. Vårt hovedfokus er fattige på landsbygda i utviklingsland, der om lag tre fjerdedeler av verdens fattigste bor.
8. En stor konferanse i Norge om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) brukes til å styrke lover i Malawi. Med Stortinget som vertskap, var 172 parlamentarikere fra 112 land samlet i Oslo i april for å diskutere implementering av SRHR. Konferansen vedtok et sterkt sluttdokument og i etterkant har Malawi blant annet brukt språket som ble vedtatt til å styrke nasjonal lovgivning på feltet.
9. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har satt omsorg av barn og familiemedlemmer på dagsorden – et viktig skritt for å få flere kvinner i arbeid. Organisasjonen har for første gang vedtatt en resolusjon om anstendig arbeid og omsorgsøkonomi. Resolusjonen angir sentrale prinsipper og politiske anbefalinger for å sikre tilgang på omsorgstjenester og anstendig arbeidsforhold for de som jobber i omsorgssektoren. Ubetalt omsorgsarbeid hindrer 708 millioner kvinner i å delta i arbeidsmarkedet og resolusjonen er dermed viktig for å sikre kvinners økonomiske deltagelse.
10. Norge har fått en ny strategi for antimikrobiell resistens (AMR) hvor dyrehelse, plantehelse, folkehelse og miljø sees i sammenheng. AMR er ett av verdens største helseproblemer globalt. Mange kjenner det på kroppen, bokstavelig talt, når antibiotikaene ikke fungerer og man virkelig trenger hjelp. I Norge, har flere departement gått sammen om strategien. Skal man lykkes, må man se på hvordan man bruker medisiner både på mennesker og dyr og utslipp i naturen. Norge skal være en aktiv pådriver i den globale kampen mot AMR og bidra til å styrke internasjonalt samarbeid og felles forpliktelser.