Egen tiltaksplan mot ekstremisme i høyere utdanning

– Ytringsfrihet og inkludering er de beste måtene å bekjempe radikalisering og ekstremisme. Samtidig er det viktig at UH-sektoren er opptatt av sikkerhet og at det finnes gode rutiner og retningslinjer for å melde fra, sier Nybø.

Hun mener det er viktig at det ikke utvikles en mistenkeliggjøring av studenter og en begrensing av ytrings- og akademisk frihet.

– Universiteter og høyskoler skal stimulere til enda mer debatt og fri meningsutveksling fremfor å bedrive selvsensur. Radikalisering og ekstremisme er ikke noe universiteter og høyskoler kan løse på egenhånd, men kunnskapssektoren må i enda større grad bli en åpen arena for meningsbrytning. Vi må motvirke polariseringen av samfunnet og forsvare den akademiske friheten mot angrep fra ytterfløyer, sier Nybø.

Hun understreker at en opplevelse av utenforskap og ekskludering er en faktor som kan lede til radikalisering og ekstremisme. Universiteter og høyskoler må derfor styrke arbeidet med inkludering, fellesskap, gode læringsmiljøer og ikke minst en ha fokus på psykiske helse hos studentene.

– Jeg er glad for at sektoren har vært med å jobbe frem denne tiltakslisten. Jeg forventer at universitetene og høyskolene nå følger dette opp og at temaet løftes opp på ledernivå, sier Nybø.

Det er eksempler fra utlandet på at radikalisering og rekruttering inn i ekstreme miljø finner sted på campuser.

– Norske campuser er generelt trygge. Samtidig er det viktig at vi ikke tar dette for gitt. Vi må ha tiltak for å håndtere bekymringer knyttet til studenter uten at vi samtidig innfører en overvåkningskultur, sier Nybø.

6 av rådene til universitetene og høyskolene:

1. Lær hverandre bedre å kjenne: Gi rom for diskusjon og personlige synspunkt i forelesningssalen, kollokvier, gruppearbeid eller i veiledningssituasjoner. Tillit er sentralt i disse prosessene.
2. Studenter og ansatte oppfordres til i større grad å delta i den offentlige samfunnsdebatten. Gi målrettet støtte til studentorganisasjoner og støtteordninger som har inkludering, tillitsbygging og sosiale fellesskap som formål. Oppfordre og inspirere egne lærerkrefter til å stimulere den frie debatten.
3. Samtidig er det viktig å klargjøre hvilke arrangementer og aktiviteter som ikke bør tillates på campus, og hvem som har ansvar for å gi råd om dette. Både institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger må være bevisst på hvilke organisasjoner som bruker campus. Her er det viktig å kombinere stor takhøyde for organisasjonsfrihet og debatt med et bevisst blikk på hva de ulike organisasjonene og foredragsholderne står for og hvordan de jobber, samt hva som er lovlig. Det anbefales å ha egne retningslinjer samt egenerklæring for arrangementer i institusjonens lokaler eller på campus generelt.
4. Styrke tilbudet om psykolog- og rådgivingshjelp. Prester eller andre religiøse rådgivere som er vant til å ta imot troende fra alle religioner, spiller også en viktig rolle i studentvelferden.
5. Virksomheten skal jevnlig utarbeide og oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for å kartlegge hvilke tiltak som er aktuelle for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
6. Kontaktpunkt: Bredskapsrådet skal i samarbeid med Sikresiden etablere en fane på sikresiden.no hvor råd og retningslinjer for hvordan man skal håndtere en bekymring eller usikkerhet er beskrevet. Teksten på sikresiden.no utarbeides sammen med PST og vitenskapelige og faglige ressurser i sektoren. Det kan være aktuelt å opprette kontaktpunkt for eksempel hos politi eller PST – der bekymringer kan kommuniseres, også anonymt. Hensikten med kontaktpunktet er mer langsiktig forebygging og ikke håndtering av akutte hendelser, som allerede er beskrevet på sikresiden.no.

Hele tiltakslisten: https://bit.ly/2N9i6xz