Kraftfull grønn industri

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor det er viktig at industrien er pådriver for å ta Norge inn i lavutslippssamfunnet. Mange andre næringer i Norge er like grønne som industrien. Hvorfor skal vi da satse på industrien, og ikke andre næringer?

Alle bedrifter som bidrar med verdiskaping og skaper arbeidsplasser er viktige. Et mangfoldig og produktivt næringsliv danner grunnlaget for vår felles velferd - nå og i fremtiden. Industri har på mange måter en særskilt viktig rolle. Foruten å være en produktiv og eksportrettet verdiskaper, produserer industrien mange av byggesteinene verden trenger for å lykkes med grønn omstilling: i vindmøller, solcellepaneler, batterier, elbiler osv. Bærekraftig produksjon av slike byggesteiner er viktig. Globalt og i Norge er industrien en stor utslippskilde.

Industrien nøkkelrolle

Industrien har med andre ord en nøkkelrolle i energiomstillingen - både som en del av problemet og som en del av løsningen. Uten industrien vil ikke lavutslippssamfunnet bli en realitet. Dette gir også forretningsmessige muligheter for norsk næringsliv. På flere områder er norsk industri blant de mest klimaeffektive i verden. Her hjemme er den i stor grad drevet av vannkraft. I andre land er industrien ofte drevet av gass og kull.

Russlands grufulle angrep på Ukraina har bidratt til at strømprisene det siste året har vært ekstraordinært høye. Geopolitikk påvirker kraftprisene i Europa og strømregningen til norske bedrifter. Men er dette et argument for nasjonal alenegang? Nei. EU er nå på god vei til å frigjøre seg fra russisk gass, og Norge har fått en forsterket posisjon i Europa fordi vi er en pålitelig og stabil energileverandør. Norge må også være en del av det europeiske kraftmarkedet for å sikre forsyninger ved knapphet på kraft. Samtidig må vi foreta en storstilt kraftutbygging de neste årene. Jeg kan love at vi jobber på høygir. 

Er gresset grønnere i Tyskland?

Flere har bedt regjeringen om å kopiere den tyske strømstøtteordningen i frykt for å tape markedsandeler for tysk industri. Er det en god idé? Neppe. Midlertidige støtteordninger gir ikke et forutsigbart grunnlag for næringslivet. Også industrien er tjent med en ansvarlig økonomisk politikk hvor vi får kontroll på prisveksten.

Det er først og fremst fastprisavtaler eller annen sikring som er riktig for bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet for sine strømkostnader. Dette har regjeringen lagt til rette for. Nå ser vi at prisene på fastpriskontrakter har falt som en stein. Bedrifter i Sør-Norge kan inngå 3-årskontrakter til langt under krona. Det er vesentlig lavere enn innslagspunktet i den tyske strømordningen, som for industribedrifter gir en makspris på om lag 140 øre/kWh, for 70 pst. av strømforbruket.

Mye av tysk industri drives på gass. Tyskland har også en gassordning med makspris på om lag 75 øre/kWh, for 70 pst. av gassforbruket til industribedrifter. Men når man i Norge kan tegne langsiktige fastpriskontrakter på strøm til under dette nivået, og for 100 pst. av forbruket, er ikke gresset så mye grønnere i Tyskland.

Regelverket for de nye fastpriskontraktene er fleksibelt. Det er ikke noe i veien for fastprisavtaler med forbruk for kl. 7-16, mandag til fredag. Vi har likevel fått tilbakemeldinger om at fast volum-avtaler ikke passer like godt for alle. Derfor vil vi åpne for kontrakter med variabelt volum, for å få en mer fleksibel ordning. I tillegg endrer vi kontraktsunntaket for kraftintensiv industri for å inkludere avtaler med varighet på tre år eller mer.

Verdens beste fagarbeidere

I debatten om konkurransekraft for industrien må vi også ha et langsiktig perspektiv. Utsiktene er lyse for industrien. Vi har god krafttilgang, og kommer til å bygge veldig mye mer fremover. Vi har verdens beste fagarbeidere, lavt konfliktnivå i arbeidslivet, et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, rike naturressurser og sterke teknologiske forskningsmiljøer. Det er ikke tilfeldig at store og solide aktører i næringslivet har planer om å investere milliardbeløp i Norge. Regjeringen vil dytte så mange som mulig av prosjektene over målstreken, gjennom aktiv næringspolitikk.

Dessuten - samhandling med utlandet er ikke et nullsumspill. Europa er vår største handelspartner. Mye av norsk industriproduksjon går til annen industriproduksjon på kontinentet. Fra Raufoss går det f.eks. bildeler til tysk bilindustri. Derfor er det ikke negativt for norsk industri at tysk industri gjør det bra, og vice versa. Verdikjedene går over landegrensene.

Klimakrisen krever mer samarbeid og samhandling for å løses. Ikke mindre.