Tjenestedirektivet i EØS-komiteen

På dagsorden for dagens møte i EØS-komiteen stod innlemmelse av 24 rettsakter i EØS-avtalen. Alle beslutningene ble tatt med forbehold om at den islandske regjeringen skulle diskutere sakene senere på dagen og kunne godkjenne beslutningene. En av beslutningene dreide seg om et direktiv det har vært mye debatt om i Norge, Tjenestedirektivet (2006/123/EF).

Island har etter møtet informert om at de ikke kan godkjenne beslutningen om Tjenestedirektivet i dag, men forventer å kunne gjøre dette i løpet av kort tid. Direktivet ble derfor ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen i denne omgang.

Både Island og Lichtenstein tok forbehold om godkjennelse av Tjenestedirektivets innlemmelse i nasjonale parlamenter, noe de har anledning til etter EØS-avtalens artikkel 103. Det vil si at landenes parlamenter har et halvt års frist på å behandle saken. Stortinget behandlet saken i går.

I lys av dette, og at gjennomføringsfristen for direktivet er 28. desember 2009, ligger det ingen dramatikk i at den islandske regjeringen har utsatt beslutningen til etter valget i helgen.

Erklæringen om Norges forståelse av direktivet ble lest opp av den norske EU-ambassadøren og protokollført. Kommisjonen uttrykte at erklæringen stemmer med deres syn på Tjenestedirektivet. Islands ambassadør støttet også Norges erklæring.

"Ved innlemmelsen av tjenestedirektivet (2006/123/EF) i EØS-avtalen stadfester Norge at direktivet blant annet ikke berører ansettelsesvilkår, forholdet mellom partene i arbeidslivet, retten til å forhandle om og inngå kollektive avtaler, og grunnleggende rettigheter som streikeretten og retten til arbeidskonflikter. Tjenestedirektivet berører ikke arbeids¬retten eller treparts¬samarbeidet mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene.

Norge understreker følgelig at det ikke er noen motsetning mellom tjenestedirektivet og en sterk nasjonal satsing for å utvikle handlingsplaner og iverksette egnede tiltak med henblikk på å beskytte rettighetene til innenlandske og utsendte arbeidstakere og opprettholde høye standarder på arbeidsplassen. Slike tiltak kan blant annet omfatte et effektivt system for allmenngjøring av tariffavtaler og innføring av solidaransvar, med henblikk på å sikre at arbeidstakernes rettigheter respekteres.

Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges."

(Se vedlegg for engelsk tekst)