Tørrfiskkonferansen

                                                                                           Sjekkes mot fremføring

God formiddag alle sammen,

Og takk for muligheten til å komme hit til Svolvær for å snakke om selveste juvelen i kulturarven vår. Om en av våre mest tradisjonsrike råvarer. Om Norges (dessverre) nokså ukjente delikatesse. Tørrfisken.

Men, aller først. La meg si noen ord om hvor viktig sjømatnæringa er for Norge. I fjor eksporterte vi sjømat for 95 milliarder kroner. Det er ny rekord. Det betyr at sjømatnæringa er en av Norges aller viktigste eksportnæringer. Og at vi fortsatt er verdens nest største sjømateksportør. Havet står øverst på den politiske agendaen for denne regjeringa.

Og vi har store ambisjoner. Sjømatnæringa skal skape bærekraftig vekst og flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser - i hele landet. Sjømatnæringa er ikke bare viktig for Norge. Den er viktig for resten av verden også. For vi blir stadig flere på denne kloden. Og mulighetene for å produsere mat på land er begrenset. De reelle mulighetene til å produsere mat ligger derfor i havet. Vi vil aldri kunne mette hele verdens befolkning. Men, vi kan bidra et godt stykke på vei.

Hvordan skal vi så beholde denne fantastiske posisjonen? Og hvordan skal vi klare å utvikle næringa i riktig retning?

Bærekraftig forvaltning er første prioritet. I internasjonal sammenheng ligger Norge langt fremme når det gjelder regulering av fiskeressursene. Det skal vi også gjøre i framtida. Norsk sjømat skal være trygg. Det skal ingen forbrukere – uansett hvor i verden de bor – tvile på. Og så skal vi ha en lønnsom og konkurransedyktig næring. I alle ledd. For å styrke konkurransekraften i sjømatnæringa jobber vi med å forenkle og gi større fleksibilitet.

Det bringer meg over på dagens kvotesystem. Et system som har utviklet seg til å bli både komplisert og tungrodd. Både for næringa og forvaltninga. Det er derfor på høy tid å forenkle ordninga. Vi trenger et kvotesystem som gjør hverdagen enklere for fiskerne. Som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser og mer aktivitet langs kysten. Og som sikrer at vi ikke fisker mer enn havet tåler. Arbeidet med å legge frem en melding om kvotesystemet har høy prioritet hos fiskeriministeren. I midten av april gikk startskuddet for første møtet med organisasjonene.  Så blir det åpne høringsmøter både på Vestlandet, på Sørlandet og her i Nord-Norge i løpet av sommeren. Målet er å fornye og forenkle. Sammen. Fisken i havet er en verdifull ressurs vi må ta godt vare på. I høysesongen kontrollerer Råfisklaget kvaliteten på noe av hvitfisken. Både på kaia og på anleggene.

Men, så må det ikke være tvil om at det er næringa selv som har det største ansvaret for å forvalte de verdifulle ressursene som høstes.  God kvalitet på fisken gjør at vi kan bruke mer av den. Og det gir større fleksibilitet til å velge hva den skal brukes til.

Hvordan sikre internasjonal handel i en tid med proteksjonistiske strømninger? Regjeringa jobber kontinuerlig med å få konkurransedyktige vilkår for sjømatnæringa. Vi forhandler fram nye frihandelsavtaler. Og vi oppdaterer de vi allerede har. Betydningen av frihandelsavtaler er svært viktig for Norge. I dag går mesteparten av sjømaten til Europa, men Asia er et stadig viktigere marked for norsk sjømat. Vi har i dag fire frihandelsavtaler i Asia.  I tillegg til Singapore, har vi avtaler med Sør-Korea, Hongkong og Filippinene, alle gjennom EFTA. Og så har vi pågående forhandlinger med Malaysia, Vietnam, India og Indonesia, og Norge har bilaterale forhandlinger med Kina. For at Norge skal fortsette å ta markedsandeler på det globale sjømatmarkedet, er markedsadgang og gode handelsvilkår helt avgjørende.

Tørrfisken er Norges eldste handelsvare. Og vi som er her i dag kjenner alle til tørrfiskens historie. Vi har lest om dens storhetstid. Da tørrfisk var Norges aller viktigste eksportartikkel. Ja, det er fint å snakke om tørrfisken. Det er jo en del av Norges historie. Vi ser for oss fisk som henges til tørk. Som kjæles av sol og vind. Og blir til en delikatesse. Er det rart man blir litt blank i øyan?

I dag eksportere vi hovedsakelig tørrfisk til tre markeder: Italia, Nigeria og Vietnam. Det største volumet går til Nigeria. I likhet med Vietnam kjøper de for det meste hoder, haler og andre deler av fisken som ikke er filet. Både tørkede hoder og andre deler av fisken brukes i flere tradisjonelle matretter – både til hverdags og fest. Etter oljebremsen falt eksporten til Nigeria bratt. Nå ser det imidlertid ut til at trenden er snudd. Med sine 180 millioner innbyggere, er det nigerianske markedet stort. Og potensialet for vekst likeså. Det er godt å se at Nigeria igjen vil ha norsk tørrfisk.

Italia er vårt viktigste tørrfiskmarked. Det har det vært i mange hundre år. Ja, er det noen som vet å sette pris på tørrfisken vår, så det er det italienerne. I 2015 ble til og med tørrfisk fra Lofoten tildelt det europeiske merket "nasjonal matskatt". Som et eksklusivt bevis på at tørrfisk - det er ekte vare. Med helt unike kvaliteter. Og kjennskapen til dette merket er stor hos matentusiastiske forbrukere i Italia. Men, kjære tørrfiskvenner, Eksporten til Italia faller. Italienerne er ikke så ivrige etter tørrfisken vår lenger! Nå sier de altså "nei takk"! Og hva er grunnen til det? Jo,- de har ikke tid til å bruke den! Slik den selges i dag, passer den ikke lenger inn i vanlige folks hverdag. Folkens, vi fått det skrevet svart på hvitt. Vi kan ikke lenger drive som vi har gjort i generasjoner. Vi må justere kursen. Og det raskt. Vi må tenke nytt. Vi må tilby produkter som fremtidens konsumenter vil ha. Tørrfisken må gjøres mer tilgjengelig.

Vi kjenner jo alle til utfordringene klippfisken hadde i Brasil for noen år siden. Her fulgte våre venner i Kina godt med i timen og kom på markedet med ferdig utvanna produkter. Akkurat slik dagens forbruker ønsker. Vi har med andre ord et og annet å lære her hjemme på berget. Det er forskning og innovasjon som er nøkkelen til å utvikle denne næringa videre. Og regjeringa bevilger forskningsmidler som skal fremme produktutvikling og god kvalitet.

Når regjeringa bevilger penger til forskning på dette området, er det viktig at dere i næringa tar denne kunnskapen i bruk. Det finnes flere gode eksempler på forbrukervennlige produkter som har høstet stor suksess. Vi har ferdigpakkede fiskefileter, porsjonsstykker, naturell eller marinert, alle klare til bruk.

Se bare på skreien, som takket være utvikling av ny teknologi er lett tilgjengelig i de fleste dagligvarebutikker i hele landet.Slike eksempler på produktutvikling og forbrukervennlig tilpassing håper jeg vi vil se mer av i tiden som kommer.Det finnes mye kunnskap og kompetanse i landet. Kunnskap som kan hjelpe oss til å åpne nye dører. Og skape nye muligheter. Noe annet som skaper nye muligheter er de unge og lovende.

Og vi har noen med oss her i dag. I salen sitter nemlig 20 masterstudenter fra ulike studieretninger på høyskoler og universitet fra hele landet. De er kommet ens ærend til Svolvær for å delta på marin bootcamp og for å bli kjent med dere som jobber i sjømatnæringa.  

Til dere i næringa vil jeg si:  Snakk med studentene!  Det er disse hodene som skal ta bedriften deres videre og inn i framtida. Og til dere studenter: Jeg håper oppholdet har vært lærerikt så langt. Bruk dagen til å knytte nye kontakter og stifte hyggelige bekjentskaper. For sjømatnæringa kommer til å trenge kompetanse innen mange ulike områderi tida fremover.Og helt sikkert innen områder vi ikke kjenner til i dag.

Kjære forsamling, Fremtida vedtas verken av Storting eller regjering. Den skapes av dere. Regjeringas oppgave er å legge til rette. Det er havet som er fremtiden. Det er her verdiene skal skapes. Det er her vi skal finne kilden til et bærekraftig velferdssamfunn. Gjør vi de riktig grepene nå, vil våre barn og våre barnebarn og generasjoner etter det også kunne leve av havet.

 Takk for oppmerksomheten!