Vil fase ut bruken av torv

Miljødirektoratet har tidligere vurdert konsekvensene av å fase ut uttak og bruk av torv i Norge. Da fant de at for private forbrukere finnes det et tilstrekkelig tilbud av erstatningsprodukter, men jevn kvalitet over tid og lokal tilgjengelighet må forbedres. Derfor skal forslaget innrettes mot at utfasing av bruken av torv til private skjer så raskt som mulig, og med sikte på full utfasing innen 2025.

– Uttak av torv gir utslipp av klimagasser og gjør at plante- og dyreliv forsvinner. Derfor er det viktig at vi erstatter torv med andre produkter og at vi får fastslått at det er helt utfaset innen 2025, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Dette skal nå Miljødirektoratet lage en plan for. Planen har som mål å få fram erstatningsprodukter gjennom forskning og innovasjon, og som ikke påvirker klima, naturmangfold og andre miljøverdier negativt. Den skal lages i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene, og vil også legger opp til en bedre merkeordning av produktene.

For hagebrukere finnes det tilgjengelige alternative dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter på markedet, men for de profesjonelle aktørene kan ingen av disse produktene erstatte torv slik den brukes i dag. Ulike brukere har ulike krav til dyrkingsmediet, og blandinger av erstatningsmaterialer må derfor tilpasses ulike brukere. Samtidig er det viktig at vi ikke innfører erstatningsprodukter som medfører negative miljøeffekter. Derfor skal forslaget innrettes mot at utfasingen av torv i gartnerindustrien skjer innen 2030.

– Utfasingen av torv skal skje i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene.  Det er viktig at bransjen får tid til å utvikle erstatningsprodukter som både har høy kvalitet og samtidig er bedre for klima og miljø, sier Ola Elvestuen.

Dagens uttak av torv foregår i all hovedsak på nedbørsmyr med dyp torv – såkalte høgmyrer. Dette er en truet naturtype både i Norge og i Europa. Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Når dette skjer, forsvinner alt dyre – og planteliv på den opprinnelige myra. Alle andre viktige økosystemtjenester, for eksempel at myra holder på vann under tørke, forsvinner samtidig. Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO2-utslipp per arealenhet.

I perioden 1990-2015 var det gjennomsnittlige årlige uttaket av torv rundt 220 000 m3. De siste fem årene er det tatt ut rundt 330 000 m3 årlig. Gjennomsnittlig årlig utslipp av klimagasser fra uttak og bruk av torv i perioden 1990-2015 var rundt 63 000 tonn CO2-ekvivalenter.

– Det er viktig for både klimaet og naturmangfoldet at vi tar vare på torvmyrene. Dessuten er det en viktig del av Norges oppfølging av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om våtmarker, sier Elvestuen.

Denne uken møtes de 170 landene som har undertegnet denne avtalen for å bli enige om hvordan landene skal jobbe med å ta vare på våtmarkene framover. Blant annet skal det diskuteres og vedtas en oppfordring om å en bevare myrer og andre torvmarker og å restaurere ødelagte torvmyrer.

Les oppdragsbrevet til Miljødirektoratet her.

(Ved en feil ble tidligere utkast til oppdragsbrev publisert. Dato for utsendelse er endret fra 5. juni til 26. oktober. Frist for levering er endret fra 1. november til 1. desember.)