Troll forskningsstasjon i Antarktis oppgraderes med nybygg
Nyhet | Dato: 10.05.2023 | Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet
Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land gjør det mulig for Norge å drive viktig klima- og miljøforskning i Antarktis. Nå har regjeringen besluttet konsept for det videre arbeidet med å oppgradere stasjonen: et nybygg som vil legge til rette for solid norsk Antarktisforskning i årene fremover.
Forskningen ved Troll bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling som står sentralt i arbeidet med å løse globale utfordringer knyttet til klima og miljø. Etter snart tjue års tjeneste på verdens mest værharde kontinent skal den viktige forskningsstasjonen få en tiltrengt oppgradering. Den eksisterende stasjonen nærmer seg slutten av sin levetid, og skal erstattes av et mindre nybygg med plass til 65 brukere. Dette vil være godt tilrettelagt for klima- og miljøforskning av global betydning.
- Klimaendringen i polområdene skjer raskere enn noe annet sted på jorda, og påvirker klimasystemer og ekstreme klima- og værhendelser over hele verden. Forskningen på den norske stasjonen Troll i Antarktis er avgjørende for å forstå sammenhengene i klimasystemet og hvordan klimaet vil utvikle seg framover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Trollstasjonen er hovedbasen for norsk forskning i Antarktis. Men de ekstreme forholdene i Antarktis gjør at dagens stasjon er i dårlig stand, og nærmer seg slutten av sin levetid. Dagens stasjon har lav kapasitet for selve forskningsaktivitetene. Bygg og tekniske anlegg er lite driftssikre, og trenger utbedringer og mer miljøvennlige energiløsninger. Uten omfattende tiltak må forskningsstasjonen stenges, trolig innen ti år. Statsbygg får nå i oppdrag å forberede oppstart av et forprosjekt for utbedring av stasjonen, med vekt på kostnadsbesparende løsninger.
Statsbygg har utredet fire konsepter for oppgradering av Troll. En delegasjon ledet av klima- og miljøminister Espen Barth Eide besøkte Trollstasjonen i januar, for å bli bedre kjent med behovet for oppgradering og de ulike konseptene. Representanter fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet var også med.
- Dagens forskningsstasjon er så nedslitt at rehabilitering av eksisterende bygg vil gi dyre og dårlige løsninger. Når vi nå oppgraderer stasjonen, velger vi derfor å bygge et helt nytt bygg som er godt tilrettelagt for klima- og miljøforskning. Regjeringen ønsker likevel en nøktern tilnærming til utbyggingen, og har valgt å gå videre med det minst kostnadskrevende av nybygg-alternativene. Dette har plass til 65 brukere og er mindre omfattende enn det største og dyreste alternativet, men vil gi en velfungerende forskningsstasjon og en betydelig oppgradering i forhold til dagens situasjon, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
- De globale klima- og miljøutfordringene gjør det stadig viktigere at Norge er til stede og driver forskning i Antarktis. Da trenger vi en driftssikker og velfungerende forskningsstasjon. Arbeidet med å oppgradere Trollstasjonen bør komme i gang så raskt som mulig. Nå gir vi Statsbygg i oppdrag å sette i gang arbeidet med avklaringer for å forberede oppstart av forprosjekt for nye Troll, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
- Forskning er selve grunnpilaren i samarbeidet under Antarktistraktaten. Norges forskning i Antarktis har høy kvalitet og stor internasjonal verdi, og gjør Norge til en relevant og interessant partner på den internasjonale Antarktis-arenaen. En moderne Trollstasjon legger til rette for solid forskningsaktivitet og kunnskapsinnhenting i årene som kommer. Dette sikrer gjennomslagskraft for norske interesser i Antarktis, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Antarktistraktaten setter de rettslige rammene for virksomhet og miljøvern i Antarktis. Traktatspartene er enige om at Antarktiskontinentet og havområdene sør for 60 grader sør skal være viet fred og vitenskap. I tillegg er det en egen protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten.
Norge har vært sentral i utviklingen av traktatsystemet i Antarktis, og har spilt en viktig rolle i utviklingen av regionale forvaltningsmekanismer og -organisasjoner. Norge er én av de tolv opprinnelige partene til Antarktistraktaten i 1959. Norges særinteresser som kravshaver ivaretas best gjennom et velfungerende og solid internasjonalt samarbeid under Antarktistraktaten.