Tryggere netthandel for forbrukerne

– De nye reglene gir deg flere rettigheter når du bruker digitale tjenester som du har betalt for med dine personopplysninger. Dette omfatter blant annet sosiale medier, eposttjenester, spill, skylagring og strømmetjenester, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad.

Sterkere vern og strengere sanksjoner

Som bruker av tjenester som Facebook, Instagram, Gmail og Google Disk, betaler du ingen avgift for bruken. Men du betaler med dine egne personopplysninger som brukes til å skreddersy innhold og reklame til deg som bruker. Enkelte ganger selges personopplysningene dine videre til andre selskaper.

– Personopplysninger har vist seg å ha enorm verdi. Da er det bare rett og rimelig at forbrukere får flere rettigheter og at de store multinasjonale selskapene får flere forpliktelser. Men selv om vi forbrukere nå får noen flere rettigheter, er det fortsatt viktig å ha et bevisst forhold til hvilke opplysninger vi deler gjennom disse tjenestene, sier Ropstad.

Det nye direktivet innebærer at du nå får mange av de samme rettighetene som du ville fått dersom du hadde betalt med penger. Du skal blant annet få mer informasjon før avtale inngås og en angrerett på 14 dager.

Du skal også få tilbake eget innhold som er lastet opp på tjenestene, for eksempel bilder og videoer. Innholdet skal gis tilbake gratis, innen rimelig tid og i et vanlig filformat.

Næringsdrivende risikerer dessuten strengere økonomiske sanksjoner ved brudd på sentrale forbrukervernregler, som forbudet mot villedende reklame eller urimelige avtalevilkår. Etter de nye reglene skal Forbrukertilsynet kunne ilegge gebyr på inntil fire prosent av selskapets omsetning.

Omfattende gjennomgang av forbrukerregelverket

De nye forbrukervernsreglene er nå vedtatt i EU, og baserer seg på en større gjenomgang av forbrukerregelverket i EU. Gjennomgangen resulterte i forslaget «A New Deal for Consumers» som EU-kommisjonen la frem våren 2018. Her foreslo kommisjonen endringer i flere EU-direktiv som Norge er bundet av. Som en del av regjeringens aktive europapolitikk, utarbeidet Norge, i samarbeid med EFTA-partnerne Island og Liechtenstein, en felles posisjon på forslaget.

Ingen reduksjon i angreretten

Opprinnelig foreslo kommisjonen også en innskrenking av forbrukerrettighetene.

– Jeg er glad for at det ikke ble noe av EU-kommisjonens forslag om å redusere forbrukernes angrerett ved nettkjøp. Vår posisjon var samstemt med en rekke forbrukerorganisasjoner og mange andre om at det ville ha vært en dårlig idé, sier Ropstad.

En rekke nye krav

De nye oppdaterer fire eksisterende forbrukerverndirektiver, som alle er gjennomført i norsk rett.

De viktigste nyvinningene er:

• Strengere økonomiske sanksjoner ved brudd på forbrukervernreglene.
• Innføring av flere forbrukerrettigheter for digitale tjenester, uavhengig av om forbrukerens motytelse er penger eller personopplysninger.
• Strengere krav for prissammenligningstjenester og brukeranmeldelser på nett.
• Informasjon om prisen er indivuduelt tilpasset, dersom det er tilfellet.

Barne- og familiedepartementet vil nå, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, gå gjennom de nye reglene og se nærmere på konsekvensene for norsk rett, før de blir tatt inn i EØS-avtalen.

Reglene skal være på plass og gjelde i hele EØS-området fra sommeren 2022.

Les det nye direktivet