Kronikk:
Tysklands nye rolle i Europas sikkerhet
Tale/innlegg | Dato: 20.03.2023 | Forsvarsdepartementet
Av: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Publisert i Aftenposten 19. mars 2023)
Tyskland tar en tydeligere lederrolle i europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norges mangeårige forsvarssamarbeid med Tyskland har også skutt fart. Det er bra for norsk sikkerhet og norsk økonomi.
Zeitenwende er tysk for tidsskille eller vendepunkt, og var uttrykket forbundskansler Olaf Scholz brukte i sin historiske tale bare få dager etter Russlands invasjon av Ukraina. Lanseringen av et forsvarsfond på 100 milliarder euro var et endelig og resolutt farvel til etterkrigstidens tilbakeholdne Tyskland.
I året som har gått har vi sett Tyskland ta en helt ny posisjon i europeisk sikkerhet som går langt ut over å styrke eget forsvar. Blant annet har Tyskland vært en betydelig bidragsyter av militært materiell til Ukraina.
Norge har på sin side fått en sterkere rolle som energileverandør. Det er et stort ansvar. I denne situasjonen er det helt avgjørende at vi klarer å beskytte våre olje- og gassinstallasjoner. Dette er en enorm oppgave. Vi har tusenvis av kilometer med rørledninger mellom oss og kontinentet.
Både Tyskland og andre har tilbudt sine militære fartøy for å patruljere rundt norske plattformer og installasjoner. Dette er militært samarbeid i praksis og viser en felles evne og vilje til å stille opp for hverandres sikkerhet. Det kommer ikke av seg selv, men krever trening og øving over tid for å sikre at systemer og personell fungerer sammen.
NATO er bygd på prinsippet om at allierte nasjoner kommer sammen for å forsvare ett eller flere medlemsland mot militært angrep. For at det skal fungere må styrkene kunne operere sammen på en effektiv måte. Det forutsetter at de har trent sammen og at de har utstyr som fungerer sammen. Norske og tyske soldater kjenner hverandre godt. Vi har stått skulder ved skulder i internasjonale oppdrag. I dag bidrar vi sammen i NATO-strykene i Litauen og vi har et tett samarbeid med det tysk-nederlandske korps. Det utvidede norsk-tyske samarbeidet gir oss større trygghet for at forsvaret vårt vil fungere hvis vi blir angrepet.
Vårt samarbeid med Tyskland om ubåter viser hvilke muligheter som ligger foran oss. Ubåter er en sentral del av det norske forsvaret og det er avgjørende at vi klarer å opprettholde denne kapasiteten. Ubåter er svært kostbare og tar opp en stor del av investeringsbudsjettet vårt. Vi må derfor sikre oss høyest mulig kvalitet til lavest mulig pris. Det får vi til gjennom samarbeid med Tyskland. De er verdensledende i ubåtsegmentet som er aktuelt for det norske Forsvaret. Vi har derfor inngått samarbeid om utvikling og kjøp av nye ubåter, og samarbeid om utdanning, logistikk og vedlikehold. Norske og tyske ubåter skal vedlikeholdes i Norge.
I kjølvannet av ubåt-samarbeidet har det også åpnet seg en annen mulighet. Norsk industri har utviklet et av verdens beste sjømålsmissiler, kalt Naval Strike Missile. Det er et missil som kan treffe mål til sjøs på veldig lang avstand og med veldig stor nøyaktighet. Tyskland trenger denne type missiler og har derfor inngått samarbeidsavtale med tanke på kjøp. Det vil gi store ringvirkninger for norsk industri og sikre at vi og våre allierte har moderne våpensystemer med betydelig avskrekkingsevne.
Når Tyskland og Norge utvikler og anskaffer dyrt militært utstyr sammen, går kostnadene går ned. Vi samordner utdanningen på utstyret og lager felles opplegg for reparasjoner og oppdateringer. Resultatet er at vi får mer kampkraft av hver krone.
Vi har nettopp besluttet å kjøpe stridsvogner fra Tyskland. Dette er en kontrakt på mange milliarder kroner. Og, det er en avtale som er økonomisk gunstig for Norge fordi avtalen sikrer at Tyskland skal kjøpe varer og tjenester fra Norge tilsvarende beløpet vi har betalt for stridsvognene. Det bidrar stort til norsk næringsliv, og vil være med på å gjøre norske industrikonsern mer robuste. Også mindre bedrifter vil få muligheten til å komme seg inn på markeder som ellers er vanskelig tilgjengelig. Kjøp av stridsvogner kan derfor trygt kalles vinn-vinn for både Norge og Tyskland. I forbindelse med stridsvognkjøpet har jeg og den tyske forsvarsministeren også undertegnet en avtale som åpner for økt samarbeid på en rekke områder fra logistikk og operasjoner til materiellsamarbeid, forskning og industrisamarbeid. Her er det store muligheter framover som kan tjene Norge godt.
Krigen i Ukraina har endret det sikkerhetspolitiske bildet på en måte få av oss kunne forestille oss. Sverige og Finland er på vei inn i NATO. Det vil få merkbare konsekvenser for vårt forsvar framover. Tysklands nye rolle vil like åpenbart få betydning for europeisk og norsk sikkerhet framover.
Tyskland og Norge er nære allierte. Vi trener sammen og vi samarbeider om store materiellanskaffelser. Når Tyskland nå tar en tydeligere rolle i europeisk sikkerhet er det viktig for oss og gir nye samarbeidsmuligheter framover.