Hyller det ukrainske folk

24. februar 2022 vil bli stående som et tidsskille. Regimet i Moskva gikk til fullskala-invasjon av et fredelig naboland og angrep samtidig FN-pakten og den rettsbaserte verdensorden. På årsdagen for invasjonen av Ukraina er det verdt å sende en ekstra hyllest til ukrainerne som kjemper en innbitt kamp, både for sitt land og for vår mulighet til å leve i frihet og demokrati i Europa.

For 100 år siden kjempet Fridtjof Nansen for å rette oppmerksomhet mot sultkatastrofen som rammet millioner av mennesker i Ukraina og Russland. Han la all sin kraft i humanitær innsats for de rammede og prøvde å få Europa til å finansiere hjelpearbeidet.

Ett århundre etter Nansens kamp mot hungersnøden står vi igjen overfor en menneskeskapt katastrofe i Ukraina. Og igjen minner ukrainerne oss på menneskers mot og evne til motstand i møte med overgrep og lidelser.   

Krigen som Vladimir Putin startet for ett år siden i dag, endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa over natten. Den truer hele kontinentets sikkerhet.

Putin satset på at vårt engasjement for Ukraina skulle svekkes i møte med energikrise, høye strømpriser og økte levekostnader. Det har han ikke lykkes med. Krigen får fortsatt stor oppmerksomhet i Norge. En viktig grunn til det er den heroiske forsvarsviljen og -evnen som Ukraina har vist i møte med Russlands aggresjon. Vi har alle latt oss imponere over det ukrainske folkets motstandskraft. 

I ett år har vi støttet helhjertet opp om deres kamp for å vinne landet sitt tilbake. Målet med vår støtte er fred basert på Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet. Det er ikke bare eksistensielt for Ukraina – det er avgjørende for vår fremtid i et fredelig, demokratisk Europa.

Selv om ukrainske styrker har påført Russland en rekke sviende nederlag, ser vi i dag ingen tegn til at Putin vil endre strategi eller redusere angrepene. Russlands grusomheter blir stadig verre, mer brutale, treffer mer vilkårlig. Ukrainerne fryser i vinterkulda fordi 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen er rammet av angrep. Fem millioner barn har ingen skole eller barnehage å gå til fordi bygningene er ødelagt. Lederen for FN-gruppen som dokumenterer mulige krigsforbrytelser, norske Erik Møse, fortalte meg at de har dokumentert seksuell vold mot ofre i alder fra 4 til 82 år.

Det er denne brutaliteten vi hjelper Ukraina å stå imot.

I fjor ga Norge 10,7 milliarder kroner i sivil, humanitær og militær støtte. I Fridtjof Nansens ånd har  regjeringen nå sikret bred politisk støtte for et omfattende, femårig program på 15 milliarder kroner årlig. Det gir et samlet norsk bidrag på 75 milliarder kroner i perioden 2023 til 2027.

President Zelenskyj takket Norge for denne "..enestående fem-årige støttepakken. Dette er et betydelig bidrag til vår fremtidige seier [..] og til en vellykket gjenoppbygging etter krigen."

Russland satser på at vår støtte til Ukraina vil ta slutt og på at det europeiske samholdet vil slå sprekker. Når vi med Nansen-programmet forplikter oss til langsiktig støtte, er det et viktig signal, ikke bare til president Zelenskyj, min kollega Dmytro Kuleba og det ukrainske folket, men også til Moskva, om at vår støtte vil vare så lenge det er nødvendig. Ukraina skal settes i stand til å avslutte krigen på sine premisser.

I den fasen krigen nå er inne i, er våpenstøtte helt avgjørende for at ukrainerne skal klare å forsvare seg mot et tallmessig overlegent Russland. I 2023 planlegger vi for at halvparten av den norske støtten skal brukes på militær bistand. Vi skal også bidra til å dekke de enorme humanitære behovene i Ukraina. I tillegg må vi bidra til reparasjon av kritisk infrastruktur og til at den ukrainske staten forblir funksjonsdyktig. Etter hvert er målet at en stadig større andel av støtten vil gå til gjenoppbygging.

Krigen i Ukraina avslører svakhetene i det autoritære styresettet og styrken i det demokratiske. Det er oppløftende å se motstandskraften i demokratiet, også i Norge. Det er bred politisk enighet om støtten vi gir Ukraina. Samtidig minner krigen oss på at vi ikke kan ta demokratiet for gitt. Og at det er i vår egeninteresse å støtte demokratiers kamp mot undertrykkelse. Norges innsats vil være påkrevd i mange år, og det vil koste. Men alternativet – å la Russland seire – er uendelig mye verre. Russland må ikke sitte igjen med følelsen av at de slipper unna med denne krigen. Da vil de – og andre autoritære stater -  gjøre det igjen.

Dette ser også de andre landene som deltar i den felles innsatsen for Ukraina. De gir også så det svir, selv om de er økonomisk dårligere stilt enn Norge.

Da han mottok Nobelprisen i 1922 for sin humanitære innsats blant annet i Ukraina, kom Fridtjof Nansen med en appell til Europa: «Alle må være med i arbeidet. Vi må la budstikken gå, vi må tenne vardene så det lyser fra alle fjell».

Vardene i Norge og Europa lyser for Ukraina. Sammen skal vi bidra til at ukrainerne bevarer sin frihet og gjenoppbygger sitt land som en demokratisk, europeisk rettsstat.