Ulikt timetall på videregående skoler

–  Noen skoler er gode på å planlegge slik at elevene får den undervisningen de skal ha, mens en del skoler må bli bedre. Det er alvorlig at enkelte skoler ikke gir elevene det antallet undervisningstimer de skal ha, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

NIFU har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt undervisningstid og vikarbruk i videregående skoler, for å se om elevene får den undervisningen de har krav på – med kvalifiserte lærere.

Én av ti skoleledere oppgir at de planlegger skoleåret med færre timer enn elevene har krav på. Seks av ti skoler planlegger med like mange timer, mens tre av ti skoler sier at dette varierer eller at de planlegger skoleåret med flere timer.

– Jeg forventer at alle skoler følger regelverket og gir elevene den opplæringen de skal ha i hvert fag. Vi kan ikke ha det slik at elever på noen videregående skoler får mindre undervisning enn de har krav på, understreker Røe Isaksen.

 

Mindre tid til læring

De skolelederne som planlegger skoleåret med færre timer enn elevene har krav på, sier at de gjør det for å få budsjettet til å gå i balanse. Denne praksisen fører ifølge rapporten til mindre tid til læring for elevene – og økt arbeidspress for lærerne.

– Økonomi er ingen holdbar unnskyldning for å ikke gi elevene den undervisningen de har krav på ifølge loven. De aller fleste fylker og skoler løser dette på en god måte, sier kunnskapsministeren.

Læreplanene for de enkelte fagene fastsetter hvor mange timer opplæring elevene har krav på, og som skolen plikter å gi dem.

Skolene har ulik oppfatning av hva som teller som en undervisningstime. Dette har konsekvenser for hvordan skoleåret planlegges og gjennomføres, blant annet når det gjelder vikarbruk og eksamensperioder. Det gir også noen utfordringer når det gjelder å kartlegge om elevene får det timetallet de har krav på.

– Jeg vil vurdere om det bør tydeliggjøres hva en undervisningstime er, sier Torbjørn Røe Isaksen.

 

Vurderer endring av skoleåret

NIFUs kartlegging viser at en del undervisningstimer forsvinner i løpet av skoleåret. Eksamensperioden er den enkeltårsaken som bidrar til at flest undervisningstimer faller bort.

Kunnskapsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede mulige måter å organisere skoleåret på. Arbeidsgruppen skal se spesielt på eksamensperioden, og leverer sin rapport i juni 2017.

 – Jeg ser frem til å få konkrete forslag til hvordan vi kan løse utfordringene rundt eksamen og undervisningstid i videregående skole, sier kunnskapsministeren.

Lav motivasjon hos elevene etter eksamen, blir trukket frem som en av årsakene til tap av undervisningstid.

– Regjeringen innførte i høst en fraværsgrense i videregående skole, og vi ser at fraværet har gått kraftig ned som følge av dette. Fraværsgrensen vil motvirke at undervisningstid faller bort fordi elever ikke møter opp, sier Røe Isaksen.

 

Kvalifiserte lærere

De fleste lærerne i videregående opplæring er faglig og pedagogisk kvalifisert, men mellom fem og ti prosent mangler pedagogisk utdanning.

Det er vanskeligere å rekruttere kvalifiserte lærere i Nord-Norge enn i resten av landet, og det er vanskeligere å ansette kvalifiserte lærere på yrkesfaglige studieretninger enn studiespesialiserende.

–  Dette viser hvor vi må sette inn den største innsatsen med tanke på rekruttering til læreryrket i årene fremover, sier kunnskapsministeren.

Tre av fire lærere i undersøkelsen oppgir at de jobber på skoler der det vanligvis settes inn vikar ved fravær. 15 prosent av lærerne jobber ved skoler der det som regel ikke settes inn vikar, men der elevene gjør egenarbeid i stedet.

Les hele rapporten her.