Ulvens beskyttelsesnivå i Europa er vedtatt endret

Det er EU som har foreslått endringen. Bakgrunnen er økende utfordringer i flere europeiske land som følge av større ulvebestander. Norge stemte for forslaget, sammen med 37 andre statsparter, inkludert EUs medlemsland.

– Regjeringen ser det som viktig at EU får et noe større handlingsrom i sin ulveforvaltning. Jeg er opptatt av å ta vare på ulven, samtidig som ulven skal forvaltes, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Det endelige vedtaket blir publisert fredag 6. desember. Endringen trer i kraft om tre måneder, med mindre en tredjedel av partene til konvensjonen leverer inn protester. Dersom færre enn en tredjedel av partene leverer inn protest, vil endringen tre i kraft om tre måneder for de partene som ikke har levert protest.

Den skandinaviske ulvebestanden er kategorisert som sårbar på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste for truede arter. Den norske delbestanden er kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter. Forvaltningen av ulv i Norge vil fortsatt skje innenfor rammene av naturmangfoldloven og bestandsmålene som er forankret i Stortinget.

– Vi må utrede nærmere hvilken betydning et endret beskyttelsesnivå for ulv under Bernkonvensjonen kan få for Norges forvaltning av ulv, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.  

Norge vil uavhengig av ulvens beskyttelsesnivå under Bernkonvensjonen fortsatt være forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i Norge, og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia innenfor rammene av en restriktiv rovviltpolitikk.

Fordi Norge deler en sårbar ulvebestand med Sverige, vil norske myndigheter også ta et initiativ overfor svenske myndigheter for å se på mulighetene for mer felles forvaltning av den skandinaviske ulvebestanden.