FNs høynivåuke 2021. Dagsrapport 2

New York 22. september 2021.

Hovedsaker:

• Statsminister Solberg fokuserte på fremtidig global helsesikkerhet under president Bidens globale toppmøte for å bekjempe koronapandemien. Det virtuelle toppmøtet var USAs hovedsatsing under FNs generalforsamling.
• Statsministeren la frem Norges tilslutning til målet om 30 prosent vern av hav og land og 100 prosent forvaltning av egne havområder under høynivåmøtet om biologisk mangfold.
• Midtøsten har stått høyt på dagsorden. Utenriksminister Eriksen Søreide deltok på høynivåarrangement om den humanitære situasjonen i Jemen og i Sikkerhetsrådets møte med Den arabiske liga.
• Utviklingsminister Ulstein deltok på sidearrangementer om barnearbeid og ikke-smittsomme sykdommer.
• Statssekretær Frølich Holte deltok under det 10. ministermøtet i demokratisammenslutningen «Community of Democracies».
• Utenriksministeren hadde nyttige samtaler med USA, Etiopia, Jordan og Algerie.

Helse

Statsminister Solberg deltok på president Bidens globale toppmøte for å bekjempe koronapandemien. USA, ved president Biden, visepresident Harris, utenriksminister Blinken og leder for USaid Power, var vertskap for møtet. Toppmøtet var USAs hovedsatsing under FNs generalforsamling og samlet statsledere, private aktører, internasjonale og regionale organisasjoner og frivillige organisasjoner. Målet for toppmøtet var å få ulike aktører til å forplikte seg til felles innsats for å få slutt på pandemien så raskt som mulig og styrke fremtidig global helsesikkerhet og finansiering. Invitasjonen til Solberg til møtet er en anerkjennelse av norsk lederskap i Access to Covid-19 Tools Accelerator og Norges innsats for finansiering av global helseberedskap.

Statsministeren fokuserte på at felles finansiering av covid-19-responsen er avgjørende for å kunne sikre likeverdig tilgang til covid-19-vaksiner, tester og diagnostikk. Erfaringer fra covid-19 viser at nye bærekraftige finansieringsmekanismer må på plass for å forebygge, oppdage og respondere bedre i møte med nye infeksjonstrusler.

Toppmøtet vil følges opp med et møte på utenriksministernivå høsten 2021 og et nytt toppmøte i begynnelsen av 2022.

Les statsministerens innlegg her: White House Global Covid-19 Summit

Utviklingsministeren deltok på sidearrangement om ikke-smittsomme sykdommer arrangert av Russland og FNs Inter-Agency Task Force for ikke-smittsomme sykdommer, der Norge var medarrangør. WHOs leder Tedros,  leder av Unicef, Fore og Russlands helseminister var blant innlederne. I sin tale la utviklingsministeren vekt på at ikke-smittsomme sykdommer i stor grad rammer mennesker i produktiv alder i lav- og mellominntektsland, noe som har store konsekvenser for den enkelte, familien og samfunnet. Norge lanserte bistandsprogrammet for ikke-smittsomme sykdommer i fjor, og Ulstein oppfordret andre givere til å bidra i kampen mot disse sykdommene som tar over 40 millioner liv per år.

Klima og biologisk mangfold

Statsminister Solberg deltok sammen med en rekke statsledere (Costa Rica, Colombia, Maldivene, Nigeria) på et høynivåmøte om biologisk mangfold.  En ny allianse, Protect the Planet, bestående av ni filantropiske organisasjoner (blant annet Bezos Earth Fund (USD en milliard), Bloomberg og Moore), annonserte USD fem milliearder over ti år til forvaltning av verneområder. Det største private bidraget til naturbevaring så langt.

Costa Rica annonserte at de vil gå fra 2,6 til 30 prosent vern av marine områder. Statsminister Solberg la frem Norges tilslutning til målet om 30 prosent vern av hav og land og 100 prosent forvaltning av egne havområder. Storbritannias statsminister Boris Johnsen fremhevet at 85 land har sluttet seg til ‘Leders Pledge for Nature’ og at COP26 vil ha fokus på «coal, cars, cows and cash».  Tysklands Angela Merkel annonserte økning i klimafinansiering til seks milliarder euro innen 2025, derav halvparten til tilpasning. EU-presidenten annonserte en dobling av støtten til biologisk mangfold.

Alliansen av små øystater (Aosis) hadde i dag toppmøte, med bred deltakelse på øverste politiske nivå fra alliansens nesten 40 medlemsstater. Hovedtema var status for øystatenes oppnåelse av bærekraftsmålene. Stats- og regjeringssjefene diskuterte også øystatenes bidrag under det kommende klimamøtet, COP26. Et viktig poeng for øystatene er deres særlige sårbarheter.

Statsminister Solberg deltok som spesielt invitert gjest med et videoinnlegg. Hun anerkjente at klimaendringer utgjør en eksistensiell trussel for noen øystater og at Norge er partner med øystatene i klimaspørsmål. Videre fremhevet statsministeren at COP26 må utnyttes til å heve ambisjonsnivået for å nå målene i Paris-avtalen. Solberg omtalte også Havpanelet og innsatsen i Sikkerhetsrådet for å løfte sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet.

Fred og sikkerhet

Utenriksministeren deltok onsdag ettermiddag på et møte i Sikkerhetsrådet med Den arabiske liga. Formålet var å diskutere aktuelle konflikter i den arabiske verden og hvordan FN og Den arabiske liga kan arbeide sammen om å løse disse. Møtet var lukket og flere land deltok på ministernivå, inkludert troikalandene Tunisia, Saudi-Arabia og Algerie. Også generalsekretæren i Den arabiske Liga holdt innlegg. Mange pekte på nytten ved at FN-utsendinger deltar på møter i Den arabiske liga. Formatet var et såkalt uformelt, interaktivt møte (IID). 

Humanitært

Utenriksministeren deltok på et høynivåarrangement om den humanitære situasjonen i Jemen der Sverige, Sveits og EU var vertskap. Formålet var å øke oppmerksomheten om den humanitære krisen og å mobilisere økt støtte til den humanitære innsatsen. Et høynivåpanel med ledere fra bl.a. WFP, Unicef, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og en representant fra Jemen ga et innblikk i den prekære situasjonen og betydningen av å bevare verdigheten til de hjelpetrengende, inkludert de mest sårbare, kvinnene og barna.

Utenriksministeren viste i sitt innlegg til at Norge har økt den humanitære innsatsen i Jemen til 214 millioner kroner så langt i år. Hun understreket at det er av stor betydning å sikre trygg humanitær tilgang til befolkningen som trenger hjelp, og at bare en inkluderende politisk løsning kan få en slutt på krisen. Hun trakk også frem at kvinners deltakelse i humanitære og politiske prosesser er sentralt.

Utenriksministeren deltok i en middag om FNs hjelpeorganisasjon for Palestinske flyktninger, UNRWA. Formålet med møtet var å drøfte mulige reformer som kan bidra til færre budsjettkriser for organisasjonen. Den jordanske og svenske utenriksministeren var vertskap. For øvrig deltok USA, Storbritannia, EU, Tyskland, Nederland Qatar, Egypt, Palestina og Saudi Arabia, i tillegg til UNRWAs generalkommissær Lazzarini. Fra norsk side var det viktig å støtte opp om pågående reformprosesser og understreke den avgjørende betydningen UNRWA spiller både for å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov og organisasjonens bidrag til regional stabilitet.

Barnearbeid

Utviklingsminister Ulstein deltok på et sidearrangement om barnearbeid. Formålet var å rette søkelyset på at antallet barnearbeidere har økt siden 2016, og fortsetter å øke som en konsekvens av covid-19. Andre sentrale møtedeltakere var Stefan Löfven (Sverige), Guy Ryder (Ilo) Stefania Giannini (Unesco, assisterende direktør for utdanning), tidligere nobelprisvinnere og overlevende/ofre for barnearbeid. Satyarthi og andre tok til orde for å etablere et Social Protection Fund.

Ilo sin leder Ryder understreket at vi må gjøre mer og vi må gjøre det nå. Barnearbeid kan ikke gå under radaren. Både Ryder og andre understreket behovet for sosiale sikkerhetsnett. Vi må ikke gi opp, men øke vår innsats. Ulstein deltok i en dialog som fokuserte på at bekjempelse av barnearbeid og oppnåelsen av andre bærekraftsmål henger nært sammen. Han pekte særlig på viktigheten av utdanning og sikkerhetsnett for å forhindre at barn havner i barnearbeid eller annen form for utnyttelse som frarøver dem en verdig barndom.

Demokrati

Statssekretær Frølich Holte deltok på det 10. ministermøtet i demokratisammenslutningen Community of Democracies (digitalt). Arrangementet hadde fokus på det felles ansvaret vi har for å bekjempe truslene mot demokratiet, som er blitt forsterket av pandemien. Møtet ble ledet av Romanias utenriksminister Aurescu. Uzra Zeya, USAs Under Secretary for Civilian Security, Democracy and Human Rights, redegjorde i åpningsinnlegget for tankene bak president Bidens varslede demokratitoppmøte. Hun fremhevet betydningen av samarbeid mellom myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor, kvinners og minoriteters deltakelse, og at demokrati ikke kommer av seg selv, men må fremmes aktivt og vernes om. Respekt for demokratiske prinsipper, likestilling og menneskerettigheter, samt internasjonalt samarbeid og multilateralisme, var gjennomgående temaer i de vel 50 innleggene.

I Norges innlegg, fremhevet Holte at vi må starte hjemme. Det viktigste er hva vi som myndigheter faktisk gjør for å verne om demokratiet, ikke hva vi sier. Sammenslutningens troverdighet, som en forsvarer av demokratiet, avhenger av deltakende myndigheters egen evne til å etterleve Warszawa-erklæringens demokratiprinsipper. Han inviterte også til videre dialog om ytringsfrihet som et viktig demokratisk prinsipp, med utgangspunkt i Norges nye ytringsfrihetsstrategi.

Bilaterale møter

Utenriksministeren hadde onsdag bilaterale møter med USA, Etiopia, Jordan og Algerie.