FNs høynivåuke 2022. Åpningsrapport

Temaet for årets generalforsamling er “A watershed moment: transformative solutions to interlocking challenges». I løpet av uken vil ministrene delta i en rekke arrangementer og bilaterale møter hvor Norges prioriteringer, som klima, energi, hav, matsikkerhet og globale ringvirkninger av krigen i Ukraina, vil bli diskutert.

Hovedsaker

• Krigen i Ukraina og dens konsekvenser satt sitt preg på åpningen av FNs generalforsamling.
• «Our world is in trouble», begynte generalsekretær António Guterres sitt åpningsinnlegg med.
• Samtidig er det i slike tider at multilateralt diplomati er aller viktigst, og diplomatiet er definitivt tilbake i New York etter pandemien.
• De norske statsrådene deltar i en lang rekke toppmøter og bilaterale samtaler for å finne felles løsninger på de sammensatte utfordringene vi står overfor.
• Utviklingsminister Tvinnereim deltok på utdanningstoppmøtet «Transforming Education Summit», hvor unge kvinnelige aktivister dominerte scenen med fortellinger om hvor viktig utdanning er.
• Det globale matsikkerhetstoppmøtet demonstrerte sterk vilje til økt innsats: – Det handler ikke om hva vi sier, men hva vi gjør, sa USAs utenriksminister Antony Blinken.

 Åpningen av generaldebatten

– FN-pakten og idealene den representerer står i fare. Det er vår plikt å gjøre noe. Men likevel er vi låst fast i en kolossal, global dysfunksjon, åpnet en alvorstynget Guterres FNs generalforsamling. Generalsekretæren skildret en krisepreget verden som lider under både matvare-, og energikriser, klimaendringer, pandemi, høyt konfliktnivå og spenninger.

Flere av åpningsinnleggene tok opp at Ukraina-krigens globale ringvirkninger treffer mange av verdens land hardt, og den skaper også tydeligere spenninger mellom sør og nord. Mange utviklingsland er bekymret for at vesten snur ryggen til deres utfordringer.

Tross et dystert bakteppe, avsluttet Guterres med å understreke at det finnes en vei ut av utfordringene vi nå møter. Svaret er samarbeid og dialog: “La oss jobbe sammen som én, som en verdenskoalisjon, som forente nasjoner».

Hva med bærekraftsmålene?

På ukas første dag fikk vi en oppdatering om hvordan det går med bærekraftsmålene. De siste årene har fremgangen enten stoppet opp eller blitt reversert. Krisene som hoper seg opp er dårlig nytt. “Hver trussel dytter bærekraftsmålene lengre utenfor rekkevidde”, slo generalsekretæren fast.

Samme tematikk gikk igjen i utviklingsministerens møte med Achim Steiner, lederen av FNs utviklingsprogram (UNDP). De snakket om de store utfordringene mange utviklingsland står overfor, som er kraftig forsterket etter Russlands invasjon av Ukraina.

Den dramatiske prisstigningen på energi, korn, kunstgjødsel og andre innsatsvarer har satt allerede sårbare utviklingsøkonomier under kraftig press. Steiner anslo at så mange som 80 land står overfor en mulig gjeldskrise og var bekymret for at debatten i mange europeiske land i liten grad reflekterer dette. 

Likevel er det fremdeles håp for å nå bærekraftsmålene. Som Guterres minner oss om: – De farene vi står ovenfor er «no match» for en samlet verden. La oss komme i gang. La oss få verden på riktig spor igjen.

Matsikkerhet

En verden der ti prosent av befolkningen går sultne til sengs var bakteppet for det globale matsikkerhetstoppmøtet, hvor Norge var representert ved utviklingsminister Tvinnereim.

Med matvarepriser som har steget med 50 prosent de to siste årene og tredobling av prisen på kunstgjødsel, opplever stadig flere mennesker matusikkerhet. Selv om Russlands invasjon i Ukraina har gjort situasjonen mye verre, minnet flere utviklingsland om at sult og underernæring ikke startet med krigen. Det er nødvendig med betydelig økt innsats, både i form av humanitær innsats og langsiktig, økt matproduksjon. Flere statsledere ba om at ulike initiativ ble samordnet for å være så effektive som mulig.

Utviklingsminister Tvinnereim holdt også et innlegg på et matsikkerhetsarrangement i regi av Verdens økonomiske forum, hvor deltakerne tegnet veikartet fram mot 2030. Hun pekte bl.a. på at det er småbrukerne som produserer det meste av maten i utviklingsland, og støtte til disse er en sentral del av løsningen.

Utdanning

Selv med en topptung talerliste, der utviklingsministeren stilte for Norge, var det de unge, kvinnelige talspersonene som dominerte scenen under Transforming Education Summit. Aktivistene illustrerte med sine sterke, selvopplevde historier og eksempler hvordan klimaarbeid hjelper jenter til å forbli på skolen i flere afrikanske land, hvor hardt krigen i Ukraina rammer unge og skader deres utdanning, og hva virkningen er når jenter i Afghanistan ikke får gå på skole. Sammen med Malala slo de et felles slag for å kreve skole for alle, og sørge for at retten til utdanning blir en realitet for alle, også når krig, konflikt og klimakrise rammer.

«Partnerskap for transformativ handling» var tittelen på rundebordet med fokus på utdanning i krisesituasjoner. Et sterkt panel med FNs høykommissær for flyktninger, Unicefs eksekutivdirektør, Sør-Sudans utdanningsminister og styreformann for Globalt partnerskap for utdanning ble utfordret til å komme med konkrete løsninger av flyktningaktivist Mary Maker. En «Call to Action» med vekt på mer inklusiv utdanning, bedre finansiering og bedre internasjonalt samarbeid for å bygge motstandsdyktige utdanningssystemer ble lagt frem. Utviklingsministeren understreket viktigheten av å sikre jenter tilgang til utdanning, klimatilpasning, kvalitet i utdanning, koordinering mellom kort- og langsiktige tiltak på utdanningsområdet, og skoler som er sikre og beskyttet fra militære angrep.

Klima

Klimaendringene er blant nåtidens største utfordringer og bringer med seg komplekse problemstillinger. Flom, skogbranner, orkaner og hetebølger tar stadig mer plass i nyhetsbildet. Flere møter under høynivåuken har fokus på klima, klimafinansiering og koblingen til konflikt. Land som er rammet av konflikt er også ofte hardest rammet av klimakrisen. Klimaendringer i seg selv forårsaker ikke konflikt, men de fungerer som en «trusselforsterker» og forverrer faktorer som kan føre til konflikt. Klimatiltak må derfor være en sentral del av arbeidet med bærekraftig fred.

Klimaendringene er en klar sikkerhetstrussel for afrikanske land, og dagens klimafinansieringssystem er ikke egnet for å adressere Afrikas behov. De årlige klimafinansieringsmidlene dekker nå kun 3,6 prosent av kontinentets behov. Landene må få raskere og enklere tilgang til klimafinansiering, og Cop27 må levere på Afrikas prioriteringer – tilpasning, matsikkerhet og finansiering. Afrika viser lederskap og har lansert omfattende initiativer som trenger finansiering, eksempler er ‘Green Wall of Africa’ og Afrika100, som har som mål å rehabilitere 100 millioner hektar.

Behind the scenes