FNs høynivåuke 2022. Dagsrapport fra dag 2

 

Hovedsaker

• President Biden gikk hardt ut mot president Putin og krigen i Ukraina i sin tale til generalforsamlingen, det samme gjorde president Zelensky i sitt innlegg  fra Kiyv. 
• Statsminister Støre satte søkelys på havets potensiale sammen med Trudeau, samt behovet for å styrke tilgangen til energi. 
• Utenriksminister Huitfeldt gjennomførte en rekke bilaterale møter med blant annet Kina, Kapp Verde og India. 
• Som leder for koalisjonen mot plastforurensing, ledet klima- og miljøminister Barth Eide et møte om veikart for å ende plastforurensing innen 2040. 
• Stor oppslutning om kampen mot smittsomme sykdommet globalt under påfyllingskonferansen for det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria, hvor utviklingsminister Tvinnereim lovet at Norge skal bidra med to milliarder kroner.

Generaldebatten 

President Biden sparte ikke på kruttet i sin fordømmelse av Russlands angrepskrig mot Ukraina og brudd på FN-pakten under sin tale til generalforsamlingen. 

– La oss være tydelige. Et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd har invadert sin nabo og forsøkt å fjerne en suveren stat fra kartet.

Verden må stå samlet i solidaritet med Ukraina. Biden henviste til USAs bidrag på å demme opp for økende menneskelige kostnader av klimaendringene, utfordringer på global helse og matsikkerhet. Fred og stabilitet langs Sør-Kina-havet, og behovet for å jobbe for demokrati, både globalt og nasjonalt var andre prioriteringer. Biden avsluttet med å trekke frem grunnleggende håp om enhet rundt sentrale verdier: 

“Vi er ikke passive vitner til historien. Vi skriver historien.”

President Zelensky talte fra Kiev og holdt et kraftig anslag mot Russland. Russland må straffes for sine handlinger. Blant annet bør de fratas verv i internasjonale fora, inklusiv sete i Sikkerhetsrådet, og stilles ansvarlig økonomisk. Zelensky ba også om mer våpen og økonomisk støtte til Ukraina. Han fikk stående applaus fra mange i salen.

Også andre talere tok opp krigen i Ukraina og dens negative effekt på matsikkerhet, energipriser, migrasjon og atomsikkerhet. Mens noen land gikk hardt ut mot Russlands aggresjon, forholdt andre seg mer nøytrale. Flere gjentok at geopolitiske egeninteresser og mangel på politisk vilje fortsetter å hindre fred og sikkerhet.

Havpanelet og plast

Havet er en ressurs med enormt potensiale. Likevel er bærekraftsmål 14 om livet i havet det mest underfinansierte bærekraftsmålet. Dette vil Norge gjøre noe med. Som leder av det internasjonale havpanelet arrangerte statsminister Støre sammen med Canadas statsminister Trudeau et høynivåmøte hvor hovedtemaet var havbaserte klimaløsninger og  finansiering.

Deltakerlandene viste til flere gode eksempler på hva de gjør for å mobilisere finansiering, men også de mest sentrale utfordringene. Det var felles enighet om å øke innsatsen for å utarbeide bærekraftige planer for havforvaltning, som er panelets hovedforpliktelse. Det ble også lansert forslag om utarbeidelse av en handlingsplan for havbaserte klimaløsninger til Cop27, som inkluderer USA og Norges forslag om en “Green Shipping Challenge”.

Klima- og miljøminister Barth Eide  slo også et slag for havet da han ledet et virtuelt sidearrangement og globalt folkemøte om veikart for å stanse plastforurensing innen 2040. Norge leder koalisjonen mot plastforurensing sammen med Rwanda som nå har 23 medlemmer fra alle verdensdeler. Målet er å lage en ny internasjonal bindende avtale mot plastforurensing som stanser plastforurensing på land men også til verdens elver og hav. I tillegg til bidrag fra utviklingsbanker, sivilsamfunn, næringsliv, industri og finans, fikk de drahjelp av Jason Momoa, Hollywood-stjerne og FNs ambassadør for livet under vann, som åpnet møtet med: – I will continue to encourage industry, business and governments to implement positive change. Who better to hold these sectors accountable than Aquaman?

Energi

Statsminister Støre satte energi på dagsordenen da han ledet det første møtet i det nyopprettede «The Global Energy Alliance for People and Planet». Alliansen har som mål å skape 150 millioner nye jobber, unngå fire gigatonn fremtidige CO2-utslipp og styrke tilgangen til energi for en milliard mennesker. Det er viktig å utvikle stabile og forutsigbare rammeverk, lønnsomme prosjekter og koble disse sammen med finansieringskilder. 

Under møtet traff statsministeren Fatih Birol, lederen for Det internasjonale energibyrået (IEA). Verden trenger energi og Norge leder gjennom eksempel. Birol fortalte at stemningen i Europa nå er nervøs, men fremhevet Norges bidrag til å stabilisere markedene. Statsministeren sa at regjeringen diskuterer med EU-kommisjonen om ytterligere samarbeid og fremhevet at samholdet mellom europeiske land vil bidra til at man vil klare å komme seg gjennom krisen. 

Helse og utdanning

– For hver dollar vi investerer for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria, får vi 31 dollar tilbake i helsegevinster og økonomisk utvikling, sa president Biden under påfyllingskonferansen for Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Fondet er en nøkkelpartner i kampen mot smittsomme sykdommer globalt. Utviklingsministeren lovet at Norge skal bidra med to milliarder kroner for perioden 2023 - 2025. Det ble lovet totalt 14,2 milliarder USD til Det globale fondet, noe som er en  økning på 200 millioner USD fra forrige periode.

Utviklingsministeren deltok i en paneldebatt om resultatene av utdanningstoppmøtet og neste skritt. Den danske delegasjonen, som lanserer deres sikkerhetsrådskandidatur, arrangerte sammen med Lego-stiftelsen og Education Cannot Wait, en debatt om hvordan forpliktelser kan gjøres om til handling, og hvordan likestilling og inkludering kan utgjøre grunnleggende elementer i fremtidens samarbeid. Integrasjon av seksualitetsundervisning, arbeid mot undertrykkende kjønnsstereotypier, og sterkere innsats for utdanning i kriser var viktige faktorer for å gjøre utdanningsmodellene virkelig transformative. 

Behind the scenes