Utenriksminister Eide: Det gjør dypt inntrykk å besøke Syria nå

– Syria kan være ved et veiskille. Overgangsregjeringen har så langt kommet med positive signaler, men vi må være forberedt på at utviklingen kan gå begge veier. I denne avgjørende fasen er det viktig at det internasjonale samfunn bidrar til at utviklingen går i positiv retning. Dette er bakgrunnen for at jeg besøker Syria, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide og Al-Sharaa
Utenriksminister Espen Barth Eide og lederen for overgangsregjeringen i Syria, Al-Sharaa. Foto: Tuva Bogsnes / Utenriksdepartementet.

Utenriksministeren besøker i dag Syria. I Damaskus møtte han lederen for overgangsregjeringen, Al-Sharaa. I tillegg møtte han representanter for sivilt samfunn, FN og norske humanitære organisasjoner som arbeider i Syria.

– I møtet med overgangsregjeringen understreket jeg behovet for videre fredelig overgang og inkludering og respekt for kvinners rettigheter. Det gjør dypt inntrykk å besøke et land som så til de grader står overfor store endringer. Etter å ha levd under Assad-regimet i over 50 år, og med en blodig krig i 13 år, er det mitt inntrykk at syrere er forberedt på at alt kan skje, sier utenriksminister Eide.

Etter den tretten år lange borgerkrigen, som kostet en halv million syrere livet, står utfordringene i kø. Ni av ti syrere lever under fattigdomsgrensa. 17 millioner trenger humanitær bistand. 7 millioner syrere har flyktet fra landet, og 6 millioner er internt fordrevet. Viktig infrastruktur er ødelagt eller utdatert. Helsetjenester og utdanningssystemet er svært svekket.

Mennesker som går mellom ødelagte bygninger
Foto: Tuva Bogsnes / Utenriksdepartementet.

– Norge støtter en syrisk-ledet og syrisk-eid politisk prosess. Vi skal fortsette det mangeårige norske engasjementet for det syriske folket og bidra til at Syria lykkes i denne overgangen. Et stabilt Syria, hvor alle innbyggere lever trygt sammen, er avgjørende for stabilitet i Midtøsten. Det er også viktig at Syria ikke blir et arnested for ekstremisme, som truer regionen så vel som oss i Europa. Det betyr svært mye for syrerne selv, men også for nabolandene, for Norge og for vår sikkerhet, sier Eide.

– Det er mange overlappende konfliktlinjer i Syria. Vi må arbeide for at Syria skal bli et trygt land for alle innbyggerne, uavhengig av etnisk og religiøs tilhørighet. Det er også avgjørende at andre land respekterer Syrias suverenitet og territorielle integritet, sier Eide. 

Langvarig norsk engasjement for Syria

Syria, og nabolandene Jordan og Libanon som var rammet av krigen i Syria, var i mange år den største mottakeren av norsk bistand. Fra 2016 til 2019 bidro Norge med 10 milliarder kroner til syrere og syriske flyktninger i nabolandene Jordan og Libanon. I 2024 bidro Norge med totalt 569 millioner kroner. Av dette var om lag 490 millioner kroner humanitære bistand og 79 millioner kroner stabiliseringsinnsats. Total støtte til Syria og naboland som er rammet av Syria-krisen ble i 2024 på 1,1 milliarder.

Mennesker som går mellom ødelagte bygninger
Foto: Tuva Bogsnes / Utenriksdepartementet.

Norsk støtte går til alle områder i Syria, til helse, matsikkerhet, utdanning, minerydding, beskyttelse, rehabilitering av infrastruktur og landbruk, småbedrifter, tiltak for ungdom i og rundt leirene for internt fordrevne og tiltak rettet mot kvinner. Viktige partnere er Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norwac, Care, Røde Kors-bevegelsen og FN.

Syria et av landene i verden med høyest andel eksplosiver etterlatenskaper etter krig. 3353 sivile skal ha blitt drept av “blindgjengere” siden 2011. Minelegging gjør det vanskelig for internt fordrevne å vende tilbake og gjør det vanskelig å drive jordbruk og produsere mat i mange deler av landet. Norge støtter Syria-arbeidet til organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Mines Advisory Group (MAG) og HALO.