Utenriksministeren på Gaza-toppmøte i Kairo: – Det haster for folk i Gaza

I dag møttes statsledere, ministre og representanter fra en rekke land i Kairo for å diskutere de enorme menneskelige lidelsene i Gaza, og mulighetene for en fremtidig løsning på den israelsk-palestinske konflikten.  

Under møtet understreket utenriksminister Espen Barth Eide at alle parter må følge internasjonal humanitær rett, og at alle selvforsvarstiltak må være nødvendige og proporsjonale.   

– Alle krigførende parter har en plikt til å beskytte sivile, sykehus, skoler og annen sivil infrastruktur. Sivile bygninger skal ikke brukes til militær aktivitet. Sivile må aldri brukes som skjold, sier Eide. 

Norge har vært tydelig på Israels rett til selvforsvar.

– Alle selvforsvarshandlinger må utføres i samsvar med humanitærretten. Sivile må beskyttes. Det gjelder alle parter, sier Eide.

Haster med å få inn nødhjelp

Behovet for å få humanitær hjelp inn til befolkningen i Gaza var et sentralt tema under møtet. Rundt én million mennesker har så langt flyktet fra hjemmene sine i Gaza. Det er nesten halvparten av Gazas befolkning.  

– Det gir håp at en første konvoi med nødhjelp nå har sluppet inn i Gaza. Men det haster med å få nok humanitær hjelp inn til en hardt prøvet befolkning i Gaza, sier Eide. 

Han mener partene har plikt til å muliggjøre at nødhjelp kommer inn. 

– Vi ber partene om en humanitær pause for å muliggjøre at blant annet nødhjelp kommer inn. Så må humanitær tilgang opprettholdes og utvides. Behovene er enorme. Det er et folkerettslig krav å sikre at befolkningen har tilgang til humanitær hjelp og at de beskyttes fra de verste effektene av krigen også mens kamphandlingene pågår. Den viktigste enkelthandlingen som vil hindre lidelsen til befolkningen, er at det gjenopprettes tilgang til vann og strøm fra Israel, sier Eide.

Utenriksministeren kom også med en sterk oppfordring om å løslate de rundt 200 israelske gislene som fortsatt holdes fanget i Gaza.  

– Jeg ber om at alle gisler i Gaza løslates umiddelbart. Den internasjonale Røde Kors-komiteen må få tilgang til alle som er tatt som gisler, sier utenriksministeren.  

Norske borgere 

Rundt 200 norske borgere er fortsatt i Gaza. Rundt 100 av disse er barn. Under møtet uttrykte Eide bekymring over at ingen så langt har kunnet reise ut av Gaza.

– UD jobber fortsatt bredt for å håndtere denne krisen. Vårt hovedfokus er å få de rundt 200 norske borgerne ut fra Gaza. Vi er svært bekymret for hvordan de har det. Det er i dag ingen trygge steder i Gaza, sier Eide.  

• Slik jobber UD med krisen i Midtøsten - regjeringen.no 

To-statsløsning 

Under møtet i Kairo var også den langsiktige løsningen et sentralt tema. Utenriksministeren understreket fortsatt norsk støtte til to-statsløsningen.   

– Uavhengig av utfallet av den pågående krigen er jeg overbevist om at det ikke finnes noe alternativ til å gjenoppta politiske samtaler og å fortsette veien mot en fredsprosess. 30 år etter Oslo-avtalen mener Norge fortsatt at tostatsløsningen og en slutt på okkupasjonen vil komme begge parter til gode, og at dette vil være den beste løsningen på den israelsk-palestinske konflikten, sier Eide.

– Denne prosessen har vært fastlåst altfor lenge, og utviklingen på bakken har gått i negativ retning i mange år.  Målet må fortsatt være er en tostatsløsning. Men for å komme videre, må alle parter være rede til å tenke utenfor boksen og faktisk bidra til at vi kommer dit.  

Økt humanitær støtte 

Under møtet annonserte Eide et nytt norsk bidrag på 60 millioner kroner til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), til deres humanitære arbeid.  

• Norge øker støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger - regjeringen.no 

– Som leder av Giverlandsgruppa for Palestina (AHLC) oppfordrer jeg det internasjonale samfunnet til å fortsatt gi økonomisk støtte til det palestinske folket. Dette er ikke tiden for å vende ryggen til det palestinske folk, sier Eide. 

– Bidraget til humanitær innsats er nå totalt 200 millioner kroner. I tillegg til det som er bevilget tidligere omdisponerer vi nå fra bistandsformål som ikke kan gjennomføres på grunn av krigen, slik at det kommer til nytte som nødhjelp, sier Eide.