Utenriksministerens innlegg om de norske lederskapsprioriteringene for Arktisk råd

(sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen,

Velkommen til presentasjonen av lederskapsprioriteringene våre for Arktisk råd!

Det er inspirerende å være her og se ansiktene til mange av dere som har gitt så gode innspill til prioriteringene.

Og så er det spesielt å være her, i arktishovedstaden Tromsø.

Og akkurat her på Framsenteret. Dette unike samlingspunktet for norske Arktis-, Antarktis- og nordområdeaktører.

Hvor arven etter polarpionerene våre videreutvikles på aller beste måte. Ikke minst arven etter Nansen.

Det er mange her som kan mye mer om Nansens polarbragder enn meg. Men det jeg kan fortelle dere litt om, er hva det står om ham i Utenriksdepartementets arkiver.

Det er ikke alle som veit at Fridtjof Nansen Norges første ambassadør til London.

Der fremsto han som alt annet enn en diplomat av tradisjonell type. Mannen hatet formaliteter og protokoll.

En gang kom han en halv time for seint til middag hos selveste kong Edward.

Da stilte Nansen resolutt sin klokke en halv time tilbake, trådte inn med et bredt smil og trakk klokken opp av lommen: "Sannelig tror jeg ikke klokken går feil her i huset. Dette kronometeret har fulgt meg over Polhavet og aldri vist et minutt feil". Om det som da inntraff, står det i arkivene: «salongen ble bare solskinn».

Det er nok ikke så mange andre enn akkurat Fridtjof Nansen som kunne ha dratt det stuntet for å sjarmere den daværende globale stormaktens overhode.

Med sin evige nysgjerrighet og klare moralske kompass navigerte han alt fra polhav til det britiske imperiets innerste salonger.

Nansen levde og virket i en brytningstid for landet vårt.

I dag står vi igjen i en brytningstid. Krig i Europa. Flyktningkrise. Energikrise.

Klimaendringer som får særlig store konsekvenser her, i Arktis.

Det er i denne konteksten Norge nå forbereder seg på å overta lederskapet i Arktisk råd. Det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål. Vi må navigere klokt. Vi må bruke kunnskap og vår solide erfaring som polarnasjon.

Og ikke minst, vi må være realistiske.

Det var ikke gitt at vi skulle få et Arktisk råd.  

Under signeringsseremonien i 1996 trakk Grønlands statsminister Lars Emil Johansen fram at etableringen av Arktisk råd var realiseringen av en drøm.

En drøm folk i Arktis knapt hadde våget å tro på, bare få år tidligere.

Den drømmen hadde sitt utspring i den arktiske miljøvernstrategien fra 1991.

Det sårbare arktiske miljøet måtte bevares. Det kunne alle de arktiske statene enes om. Siden 1989 diskutert hadde de derfor diskutert seg frem til et felles utgangspunkt for miljøsamarbeid.

Samtidig ble det ført forhandlinger om et mulig Arktisk råd. Var det virkelig mulig å se for seg at USA og Russland kunne sitte sammen og diskutere stort og smått i Arktis – et område som så lenge hadde vært preget av kald krig?

Forhandlingene trakk ut i tid. Og de var tidvis vanskelige.

Resultatet kjenner vi.

En ny og unik plattform for samarbeid om bærekraftig utvikling og bevaring av miljøet i Arktis.

Med opprettelsen av Rådet i 1996 anerkjente man at folk i Arktis – også urfolk - måtte ha en nøkkelrolle i å forme regionens fremtid. Det er noe vi tar som en selvfølge i dag. Men det var ikke gitt da.

Permanent urfolksdeltagelse i rådet var en nyvinning, som sikret urfolks medbestemmelse og inkludering i alle rådets beslutninger og prosjekter.

Og urfolks stemme har vært en helt avgjørende pådriver for rådets gjennomslagskraft.

I over 25 år har Arktisk råd spilt en hovedrolle i det arktiske samarbeidet.

Arbeidsgruppene leverer verdifull kunnskap og anbefalinger til nasjonal forvaltning. Og ikke minst til det internasjonale klima- og miljøsamarbeidet.

Blant annet har rådet gitt viktige bidrag til FNs klimapanel.

I 2004 leverte rådet den første, banebrytende pan-arktiske klimarapporten. For aller første gang ble vi gjort kjent med effekten på både natur og samfunn av klimaendringene i Arktis.

Og takket være rådets arbeid vet vi i dag at miljøgiftene i Arktis primært stammer fra aktivitet ikke i, men utenfor regionen.

Det har igjen bidratt til utviklingen av viktige redskap for å begrense utslipp av miljøgifter globalt.

Rådet har også vært en nyttig arena for å fremforhandle bindende internasjonale avtaler mellom de arktiske statene. Om områder av stor, praktisk betydning for folk i nord - som oljevern, og søk og redning.

I 1996 var den internasjonale interessen for hva som foregikk i Arktis begrenset. Nå er bildet et helt annet. Økningen i antall observatører - både stater og organisasjoner – sier også litt om viktigheten av rådets arbeid.

Og det har bidratt til en annen viktig utvikling:  sammenhengen mellom utfordringene i Arktis og globale prosesser er nå bedre forstått også utenfor regionen.

Sist Norge ledet Arktisk råd – i 2006 – var det sirkumpolare samarbeidet konstruktivt, og i vekst.

I dag står vi i en helt annen situasjon.

Russland har invadert Ukraina, i brudd med folkerettens aller mest grunnleggende regler.

Det har fått store konsekvenser også for arbeidet i alle internasjonale fora i nord. Få har merket det bedre enn dere.

Et normalt politisk samarbeid med det russiske regimet er ikke lenger mulig. Derfor ble Arktisk råd raskt satt på pause etter fullskalainvasjonen i fjor. Det var umulig å videreføre samarbeidet under et russisk formannskap.

Og ja, også det videre arbeidet til Arktisk råd vil gjenspeile den politiske virkeligheten.

Jeg sier ikke at det blir lett.

Men vi må gjøre det vi kan for å klare å videreføre en bærekraftig ressursforvaltning som tar hensyn til både natur, dyreliv og folk som bor her.

Ved hjelp av de unike flybildene modige polarforskere tok på 1930-tallet – fra åpne propellfly - har Polarinstituttet funnet ut at breene på Svalbard har krympet hele 3000 kvadratkilometer. Mellom 1936 og 2010 ble tykkelsen i isen redusert med hele 25 meter i snitt. Det er dramatisk.

Og vi vet at temperaturene i Arktis øker opp til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Dette er vi nødt til å håndtere.  

Og vi må fortsette å ivareta folk i nord og urfolks perspektiver i beslutninger som gjelder deres fremtid.

Vårt aller viktigste mål under lederskapet er å bevare rådet. Vel vitende om at dagens situasjon gjør det til en veldig krevende oppgave.

Det er langt fra sikkert at vi lykkes. Vi må være såpass ærlige.

Men de akutte, grenseoverskridende utfordringene vi står overfor forsvinner ikke av seg selv. Og de lar seg rett og slett ikke løse uten arktisk samarbeid.

Med fire temaer: hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling og folk i nord – vil Norge videreføre de lange linjene i rådets arbeid for et bærekraftig og levende Arktis.

Hvorfor har vi valgt akkurat disse fire prioriteringene?

For det første: vi er en arktisk kyststat og global havnasjon. Derfor vil vi bruke lederskapet til å styrke det arktiske samarbeidet om hav. Vi må gå enda mer sammen om internasjonal havforskning og vi må forsterke innsatsen mot marin forsøpling i Arktis. Kysten har også avgjørende betydning for de levende lokalsamfunnene vi trenger i nord. En viktig del av dette er økt beredskap til havs.

For det andre: vi vil styrke det arktiske samarbeidet innen klima og miljø. Fordi vi må forstå bedre både hva det er som skjer, og hvordan vi kan tilpasse oss endringene vi vet kommer.

Det er selvfølgelig ikke bare relevant for Arktis. For det som skjer her har enorm betydning for klima- og værmønstre på hele kloden. Ikke minst for global havnivåstigning.

For det tredje: vi har ikke noe valg. Det grønne skiftet må danne rammen for fremtidens næringer i nord. Under temaet bærekraftig økonomisk utvikling vil vi legge spesiell vekt på blå økonomi, bærekraftig skipsfart og arktiske matsystemer.

Grønn energi og industri må ikke gå på bekostning av urfolks kultur og tradisjonell næringsutøvelse. Urfolks sentrale rolle gjør Arktisk råd til et særlig godt forum å drøfte disse spørsmålene i.  

For Norge er Arktis hverken et museum eller et isøde – det er hjemmet vårt. Det skal vi ta godt vare på. Ikke minst handler det om å videreutvikle livskraftige lokalsamfunn for folk i nord – vår fjerde prioritering.

Vi vet at mange av rådets prosjekter med temaer som psykisk helse og levekår har stor betydning for mange arktiske lokalsamfunn. De vil vi videreføre.

En av de konkrete satsingene våre er å styrke det arktiske helsesamarbeidet. Vi foreslår vi blant annet en ny arktisk miljøbiobank. Den vil hjelpe oss å forstå  bedre hvordan klimaendringene påvirker også folkehelsen i Arktis.

For at folk skal ha lyst til å bo i nord, er kultur og kreative næringer viktige. Likevel så har de temaene sjelden vært på dagsordenen i Arktisk råd. Det vil vi gjøre noe med. Og derfor vil vi ta initiativ til et styrket samarbeid innen kulturfeltet, og bidra til etableringen av en sekretariatsfunksjon for Arctic Arts Summit.

Denne regionens fremtid er helt avhengig av at vi klarer å skape muligheter– og reell medvirkning – for unge i nord. Derfor vil dere på tvers av alle prioriteringene se at det er viktig for oss å gi spesiell oppmerksomhet til ungdom og arktiske urfolk.

Vi ønsker også et tettere samarbeid med arktiske lokalsamfunn, blant annet gjennom Arctic Mayors’ Forum.

Kjære alle sammen,

Når vi i dag presenterer våre prioriteringer, er det under ekstraordinære omstendigheter. Vi har en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Men vi må fortsette å rette blikket mot de langsiktige utfordringene og mulighetene i Arktis.

Nansen var ingen ordinær diplomat. Han hatet det regulære diplomatiske arbeidet og protokoll. Men han så hva som var viktig.

Og det må vi også gjøre. Gjennom et kvart århundre har Arktisk råd hatt stor diplomatisk betydning. Og i den brytningstiden vi nå står i trenger vi Arktisk råd.

Ikke minst for å sikre det unike forskningsgrunnlaget dere alle bidrar til. For å begrense klimaendringene og for å sikre natur- og biologisk mangfold i Arktis.

Det er i denne ånd vi nå forbereder oss på å overta lederskapet. Det blir det viktigste i rådets historie.

Tusen takk.