Utenriksministerens innlegg på folkemøtet på Sunndalsøra

Kjære alle sammen,

Da en fransk kjemiker i 1854 fremstilte den første kompakte blokka av aluminium, var det en sensasjon. Det nye metallet var mer verdt enn gull. Aluminiums-barren var en av hovedattraksjonene på verdensutstillingen i Paris i 1855.

Ved hoffet til Keiser Napoleon den tredje av Frankrike ble keiseren ved høytidelige anledninger servert middag på aluminiums-servise. Gjestene måtte nøye seg med gulltallerkener.

I dag er aluminium et av verdens mest brukte metaller, og blant de mest miljøvennlige materialene på planeten. Prosentmessig er aluminium det industrielle materialet som gjenvinnes mest. Av de mer enn 1 milliardene tonn med aluminium som noensinne har blitt produsert, er rundt 75 % av metallet fremdeles i bruk i dag, takket være gjenvinning.

Det betyr at aluminium som er fremstilt ved hjelp av vannkraft er viktig for det grønne skiftet. Altså den globale omstillingen til en fossilfri og bærekraftig utvikling. Det grønne skiftet er en av de aller viktigste temaene på min dagsorden. Det er noe denne regjeringen prioriterer svært høyt, også i utenrikspolitikken.

Det betyr at Sunndal og Sunndalsøra på mange måter befinner seg i sentrum av vår tids store utfordring. Og dere sitter på mange av løsningene.

Fordi her i Sunndal finner vi den største og mest moderne aluminiumsfabrikken i Europa. Hydro Sunndal produserer 450 000 tonn aluminium i året. Og aluminium fra Sunndal er blant det mest ettertraktede i verden. Fordi vannkraften gir et lavt CO2 avtrykk i produksjonen. Og fordi aluminium resirkuleres i støpe-prosessen.

Den produksjonen, og den teknologien, vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Som dere vet lever vi i en omskiftelig tid. Vi klarer oss fortsatt greit her i Norge, men internasjonalt er det flere store utfordringer samtidig, som også vi må håndtere. Som både sammen og hver for seg kan og vil påvirke også Norge og norsk næringsliv.

Så la meg bare helt kort si litt om hvilke hovedtrender jeg ser, og hvordan vi møter disse.

Det er krig i Europa og det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa er endret. Antagelig for lang tid framover. Men i tillegg til krigen i Ukraina så vil årene framover bli preget av samspillet mellom tre utviklingstrekk, som gjensidig forsterker hverandre: 

For det første, energikrisen, 

For det andre, det grønne skiftet 

Og for det tredje, endringer i den globale økonomien.

Og dette henger jo sammen. Som at krigen i Ukraina har synliggjort vår sårbarhet for energi og akselerert det grønne skiftet. Altså, klimakrisen gjør det grønne skiftet helt nødvendig. Men i overgangen fra fossil til fornybar så ønsker ikke stater å være avhengige av autoritære, uforutsigbare ledere som bruker energitilførsel som pressmiddel. Derfor har raskere grønn omstilling blitt viktigere ikke bare for klimaet, men også for energisikkerheten framover.  

Det grønne skiftet betyr enorme endringer. I fjor passerte for første gang investeringene i fornybare energisystemer 1 billion – 1000 milliarder – amerikanske dollar. Og var dermed større enn investeringene i petroleumsindustrien. Dette vil ha stor betydning for Norge.

Det vil også endringer i den globale økonomien ha.

På kontoret har jeg et skriv fra det amerikanske utenriksdepartementet. Det er datert november 1945 og har tittelen «Forslag for utvidelse av verdens handel og arbeid».

I første setning kan vi lese følgende:

«Hovedpremien for seieren til de allierte er en begrenset og midlertidig makt til å etablere den typen verden vi ønsker å leve i.»

Og i setningen etterpå står det: «Det grunnleggende valget er om land vil kjempe mot hverandre for rikdom og makt, eller samarbeide for sikkerhet og gjensidig fordel.»

De setningene var starten på tankegodset som etter hvert skulle føre til etableringen av det vi i dag kjenner som Verdens handelsorganisasjon – WTO. 

De pekte ut retningen for et internasjonalt handelssystem som har tjent Norge vel. Men de setningene gir også retningen for hele bredden av det internasjonale samarbeidet som har preget etterkrigstiden.

Det globale handelsregelverket er en del av en internasjonale rettsorden som har tjent alle land vel. Særlig de siste 30 årene, etter Berlinmurens fall.

Norge er en av globaliseringens vinnere. Men mange av de reglene som utgjør dette  handelssystemet, de blir nå utfordret. For eksempel ved at noen land innfører toll og kvoter på enkelte varer. Hvor de endrer nasjonale regler for import og eksport, slik at de ikke er i tråd med de globale reglene vi er enige om.

Det er uheldig, men også delvis forståelig. Fordi sikkerhetspolitikk, energipolitikk og handelspolitikk veves stadig tettere sammen. Det ser vi ikke minst i forholdet mellom de to supermaktene, USA og Kina. Handel og økonomisk samkvem mellom disse gigantene har lenge gitt store økonomiske gevinster. Nå ser vi at avhengighet, sårbarhet og sikkerhet i større grad tas med i betraktning.

Det er bra. Men det må aldri bli et vikarierende argument for å gå tilbake til proteksjonisme. Altså et system hvor man vil hindre at andre lands varer og tjenester får tilgang til egne markeder. Norge har tjent godt på frihandel. Vi ønsker en minst mulig todelt verden. Vi vil derfor jobbe for å beholde en regelbasert internasjonal handel.

Og så er det ikke til å legge skjul på at det er krevende når store aktører tidvis bryter WTO regelverket. USAs tilleggstoll på norsk stål og aluminium er særlig relevant for Sunndal. Det er i strid med WTO-regelverket, som sier at den type varer ikke kan ilegges straffetoll for å beskytte egen industri. Men det er likevel krevende å få USA til å endre kurs. Dette er noe vi jobber mye med. Og i sånne saker så merker vi jo at vi ikke er medlem av EU. Vi ønsker en liknende ordning som den EU har fått, men om vi klarer det er for tidlig å si.

Og så, dere, er det altså krig i Europa. Det er snart 16 måneder siden Russland startet sin brutale angrepskrig, med assistanse fra Belarus. Russland er nå en uforutsigbar og aggressiv nabo som bruker militær makt for å nå sine mål. 

Hittil har ikke krigen gått slik Russland hadde forventet. De gjorde en strategisk feilvurdering av det ukrainske folks forsvarsevne, forsvarsvilje og samhold. Og de feilvurderte Europas respons.

Utfallet av krigen er langt fra avgjort. Situasjonen er uoversiktlig og kan endre seg raskt. Fortsatt vestlig militær støtte er avgjørende for Ukraina. Russlands krigføring kan bli langvarig.

Men vi skal sammen med våre allierte og andre fortsette å støtte Ukraina så lenge det er behov. Den støtten handler jo ikke bare om penger, våpen og annen bistand i Ukraina.

Den handler også om å ta vare på de mange ukrainere som har måttet flykte fra hjemlandet sitt. Og jeg må si det står respekt av hva Sunndal har gjort i så måte. Dere er blant de kommunene i landet som har tatt imot flest ukrainske flyktninger i forhold til folketallet.

Og ut fra hva jeg har blitt fortalt har det blitt gjort på en skikkelig måte, hvor flyktningene har blitt tatt imot med åpne armer.

Vår støtte til Ukraina er en nasjonal dugnad. Takk for at dere bidrar i den dugnaden. Det er internasjonalt solidaritetsarbeid, og en del av vår felles innsats som skal sørge for at Putin ikke vinner denne krigen.

Alt i alt er det altså en krevende tid vi har foran oss. I Sunndal, i Norge og i verden. Vi er på mange måter på vei inn i et landskap vi ikke har vært i før. Det betyr at vi må være litt som Lady Arbuthnott. Frua på Elverhøy.

Da hun kom til Sunndal på 1860 tallet måtte hun tilpasse seg en ny virkelighet. En verden hun ikke kjente fra før.

Likevel ble hun en viktig bidragsyter til samfunnet. En pioner på noen felt. Selv om hun møtte motstand og personlige tragedier underveis.

Og jeg tenker at litt sånn må vi også være. Vi må evne å bidra i denne omskiftelige tiden. Vi må takle hard motstand underveis. Og vi må bli pionerer på noen felt. Der er vi er godt i gang allerede. Som innen karbonfangst- og lagring, CO2-vennlig aluminiumsproduksjon og grønn skipsfart.

Så er det kanskje tvilsomt om vi får et musikkspill oppkalt etter oss, men inspirasjonen fra frua på Elverhøy, den bør vi holde fast i.

Da ser jeg fram til spørsmål og diskusjon.

Takk.