Utenriksministerens tale ved fredningsmarkeringen for Victoria terrasse

Det er en sann glede å komme sammen her i dag med ordføreren, riksantikvaren og statssekretær Kristoffer André Hansen på historisk grunn.

For å markere at Victoria Terrasse endelig er fredet. Et av landets mest markante bygningskomplekser, monumentalt og historisk.

Victoria Terrasse opptar en sentral plass i hovedstaden og byhistorien, noe ordføreren sikkert vil si mer om. Men er ikke minst et viktig stykke Norges-historie. På godt og ondt.

Bak veggene her er litterære mesterverk skapt, men også de mest grufulle illgjerninger begått.

I sin leilighet i første etasje like bak oss (sørkvartalet) skrev Henrik Ibsen Byggmester Solness og Lille Eyolf på første halvdel av 1890-tallet. Den gang med praktfull utsikt over fjorden og Akershus festning.

Den samme utsikten som om lag 50 år senere satte scenen for et av de mest dramatiske øyeblikk i vår historie som fri og uavhengig nasjon.

Grytidlig om morgenen 9. april 1940 troppet Nazi-Tysklands sendemann Curt Braüer opp i Victoria Terrasses midtkvartal, hvor utenriksminister Halvdan Koht hadde sitt kontor.

Tidspunktet var nøye valgt for å meddele Berlins kapitulasjonskrav til regjeringen samtidig som den tyske invasjonsflåten skulle seile inn på havnen.

Sekningen av Blücher ved Oscarsborg kullkastet den tyske regien. Men kunne ikke forhindre ugjerningene som fulgte på Victoria Terrasse som Gestapos hovedkvarter i Norge gjennom okkupasjonsårene:

De såkalte «skjerpede forhør», torturen og henrettelsene som fant sted i midtkvartalets kjellerlokaler.

Victoria Terrasses mørkeste år ble avløst av en lysere gjenreisningstid. Det var her landets etterkrigsregjeringer igjen møttes i statsrådssalen i nordkvartalet helt frem til 1958.

Fem år senere, i 1963, vendte også Utenriksdepartementet hjem igjen til Victoria Terrasse. Etter at nybygget sto ferdig. Reist i delen av nordkvartalet som var lagt i ruiner som følge av et britisk luftangrep mot slutten av krigen.

Hvor jeg er så heldig å ha mitt kontor vendt ut mot plassen med Kong Haakons VIIs høyreiste skikkelse.

Siden begynnelsen i 1905, umiddelbart etter unionsoppløsningen, har dette vært Utenriksdepartmentets sanne hjemsted. Victoria Terrasse og 7. juni-plassen har i generasjoner vært ensbetydende i politisk sjargong med Norges utenrikspolitiske myndigheter.

For oss er Victoria Terrasse hva Quai d’Orsay er for franskmennene.

Det er derfor ikke fritt for at mange utenrikstjenestekvinner og -menn vil si farvel til Victoria Terrasse med tungt hjerte. Når tiden kommer neste år for å flytte til nye lokaler i regjeringskvartalet.

Men fredningen er til trøst og glede. I trygg visshet om at de neste generasjoner på Victoria Terrasse er forpliktet til å ta godt vare på vår felles politiske kulturskatt her i hjertet av hovedstaden.

Så, til slutt har jeg en liten oppmerksomhet til Statsbygg fra en takknemlig leietager. Det er et skilt fra tiden før UD flyttet inn her i 1905. Skiltet ble funnet på loftet under rydding tidligere i vinter og hører naturlig til eier av bygget.

På det skiltet står det «Petersborg».

Petersborg viser til Peter Petersen. Han var en velstående forretningsmann i i sin tid, og en av dem som i størst grad bidro til å forme bybildet i Oslo på slutten av 1800-tallet. Han var også en dekorert generalkonsul.

Peter Petersen kjøpte denne tomten og fikk oppført denne bygningen. På smijernene over mange av vinduene kan vi derfor fortsatt lese initialene PP.

Petersborg var altså navnet på bygningen før Peter Petersen gikk konkurs i boligkrakket på slutten av 1800-tallet, staten kjøpte bygningen, Utenriksdepartementet flyttet inn og navnet ble endret til Victoria terrasse.

UD har ikke mindre enn 3 portretter hengende av Peter Petersen i våre lokaler. Så han har på sett og vis fulgt dette bygget i alle år, og blir nå på sett og vis også med videre i et anlegg som nå blir fredet.

Takk for oppmerksomheten.