Utsira i Rogaland – nytt utvalgt kulturlandskap i 2022

Øykommunen Utsira ligger 18 km ute i havet vest for Karmøy, 70 minutter med ferje fra Haugesund. Øya er et levende samfunn med de fleste funksjoner. Kommunen er landets nest minste i areal - og den minste i folketall, med om lag 250 innbyggere.

– Utsira er valgt ut fordi det har store biologiske og kulturhistoriske verdier. Denne ordningen skal bidra til å ivareta kulturmiljøene, styrke naturmangfoldet og samtidig hindre at landskapene gror igjen. Utsira har mange naturtyper – og mange kulturminner i et godt skjøttet beitelandskap som har stor verdi å ivareta, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Landskapet er åpent og småkupert, med lave koller, små daler, viker og enkelte planta skogholt. Innmarka og bebyggelsen ligger i daldraget som går mellom nord og sør midt på øya. Utmarka ligger i øst og vest. Havnene Nordvågen og Sørevågen ligger i hver ende av daldraget. Med en naturlig avgrensing mot storhavet fremstår Utsira visuelt som et helhetlig område, preget av både jernalderens og fiskerbondens landskap, med lune havner og autentiske sjøhusmiljø.

– I Utsira har de tatt vare på jordbrukslandskapet i flere generasjoner. Kulturlandskapene i jordbruket har stor verdi, og bærekraftig landbruk, lokal kulturarv og lokale mattradisjoner gir også grobunn for ny næringsutvikling i landbruket, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Kulturhistorie og landskap preget av kystfiske og landbruk

Landskapet på Utsira vitner om kystfiske og småskalalandbruk helt fra steinalderen og fram til i dag. Øya er rik på automatisk fredete kulturminner, som spor etter steinalder-bosettinger fra 8000 f.Kr., mange tufter fra folkevandringstid og graver og tufter fra vikingtid. Særlig spennende er de mange hustuftene og gårdsanleggene fra jernalder. Øya har rikelig med naust, steinløer og fjøs. Landskapet på heiene preges av høye steingarder. Utsira var sentralt i det som er kalt «Silde-Klondyke» på 1800-tallet. Steingarder ble reist av silde-eventyrere fra Østlandet og Sverige. I havnene er det autentiske sjøhusmiljø med mange verneverdige bygninger. Her er tidlig fyrstasjon og første meteorologiske stasjon ved Utsira Fyr.

Aktivt jordbruk på øya

Kontinuerlig beite av kystlyngheia og naturbeitemarka siden folkevandringstiden preger øya. I dag drives det aktivt jordbruk på øya med flere besetninger av villsau, kvit sau og ammekyr. I 2022 er det åtte foretak som mottar produksjonstilskudd på Utsira.  

– Utsira er glad for utnemninga som utvald jordbruksskapt kulturlandskap. Dette er heider til lokalt arbeid for å oppretthalde beitebruk, ta vare på bygningar og verdifull vegetasjon i øylandskapet vårt. Me ser fram til samarbeidet med grunneigarar, aktive bønder, lokale lag og regionale styresmakter for å ta vare på og vidareutvikle kulturlandskapet på den verslipte, vakre øya vår. Me gler oss og til bli betre kjende med og hente inspirasjon frå andre kystkommunar med UKL-område; Leka, Røst og fleire, sier ordfører i Utsira, Marte Eide Klovning. 

Biologisk mangfold

Utsira har stor variasjon i naturtyper – som bratte fuglegjødsla bergvegger, sterkt saltpåvirka berg og enger, ulike former for naturbeitemark og kystlynghei. Det er registrert 105 rødlistede arter, hvorav mange fugler, men også planter, sommerfugler og veps. Øya har et rikt fugleliv og til nå er det observert over 330 ulike arter på øya. Området er viktig for både hekkende fugl og fugler på trekk. Nærmere 60 tufter etter måkehus er registrert på øya. Måkehusene ble brukt til måkefangst og er sjelden andre steder i landet.

Lokalt engasjement for å fremme verdiene i kulturlandskapet

Øya er kompakt og det er allerede gjort mye for å tilrettelegge for formidling, rekreasjon og friluftsliv. Kulturminner i godt skjøtta beitelandskap og flere merka natur- og kulturstier gir en særlig høy opplevelses- og formidlingsverdi. Kjente gatekunstere har dekorert bygninger og elementer i kulturlandskapet. Øya har også matservering og overnattingstilbud.

Planer for tiltak for området

Samarbeid med aktive bønder, og andre med interesse for kulturlandskapet vil bli vektlagt i det videre arbeidet. Å opprettholde aktiv landbruksdrift, også med beitedyr i utmarka fremheves som spesielt viktig for å ivareta det åpne og særprega kulturlandskapet på Utsira.  Istandsetting og eventuell ny bruk av gamle driftsbygninger, naust og uthus vil bidra til å ta vare på det særegne med Utsira. I første omgang er det aktuelt å prioritere tre steinløer med dårlige tak og fiskerbonden sine sjøhus. Utsira ønsker å gjenopplive den gamle kunnskapen om steinløing og tilbakeføre tradisjonen med felles dugnad for å vedlikeholde steingardene i utmarka.

• Mer om satsingen på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Landbruksdirektoratet
• Dette er de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket - Landbruksdirektoratet