Utslippsfri innovasjon er grønt skifte i praksis

Vi sier ofte om den eldre generasjonen at det var "de som bygde landet". Og det skal vi være takknemlige for. Men dere som sitter her, er med på å bygge det landet vi skal ha i fremtiden. Det er ikke mindre viktig.

80 prosent av dagens bygg vil fortsatt være i bruk om 30-40 år. Byggene dere bygger i dag skal være en del av lavutslippssamfunnet og må planlegges for det.

Bygge- og anleggsnæringen er altså en langsiktig næring. Den er viktig for det grønne skiftet på minst to måter. Det gjelder måten vi bygger på, og hva slags bygg og anlegg som blir resultatet.

Vi skal ikke bare bygge smarte nullutslipps-hus og anlegge jernbanespor, gang- og sykkelveier og ladestasjoner for elbil. Vi skal gjennomføre byggingen med lavest mulig utslipp.

Det er det som er dagens tema: Hvordan kan vi få ned utslippene fra bygge- og anleggsplasser?

Det er over 200 000 arbeidsplasser over hele landet knyttet til bygg og anlegg.

Dette gjør bygge- og anleggsnæringen til den nest største næringen i Norge etter olje og gass. Med denne næringen med på laget skal vi klare å bygge et enda grønnere Norge.

Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at alle sektorer og næringer må bidra. Vi må gjennom store endringer i måten vi forflytter oss og frakter varer på, måten vi bygger på og hvordan vi utnytter ressursene. Det fine er at et klimavennlig samfunn også vil gi mindre støy, bedre luft, bedre plass og mange andre fordeler.

Vår internasjonale forpliktelse er å kutte utslippene i 2030 med 40 prosent sammenlignet med 1990. Dette skal vi gjennomføre sammen med EU.

Norge skal altså gjennomføre 40 prosent utslippskutt i det som heter ikke-kvotepliktig sektor: Det vil si transport, bygg, jordbruk og avfall.

I 2015 var de norske klimagassutslippene 53,9 millioner tonn. Transport var den største enkeltsektoren med 16,7 millioner tonn.  Utslipp fra transport berører også bygge- og anleggssektoren. Hvis vi forutsetter at utslippene fra transport skal kuttes med 40 prosent frem til 2030, skal vi altså redusere dem med over 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er mer enn det totale utslippet fra dagens personbilpark (5,6 millioner tonn CO₂ i 2015).

For å komme til lavutslippssamfunnet er det helt avgjørende at klimavennlige transportmidler og drivstoff tas raskt i bruk.

Norge er allerede et foregangsland i elektrisk transport. Vi troner suverent øverst når det gjelder elbilandel og har vært først i verden med elektriske skip. Vi kan også bli best i verden på grønn anleggsvirksomhet.

Bygge- og anleggsvirksomheten slapp ut over 850 000 tonn CO₂-ekvivalenter i Norge i 2015. I tillegg kommer store CO₂-utslipp fra transport til og fra bygge- og anleggsplassen. I Oslo slipper anleggsmaskinene ut nesten like mye CO₂ som personbilene.

Bygge- og anleggsvirksomhet kan også gi utslipp av svevestøv. I tillegg er det høye utslipp av NOx. I 2015 var NOx-utslippene fra bygg og anlegg i underkant av 3000 tonn.

Men utviklingen går riktig vei. De siste tiårene har en mer effektiv maskinpark gitt store reduksjoner av NOx- og CO₂-utslipp per liter drivstoff.

Likevel kan vi komme lenger. I budsjettforliket for 2017 besluttet vi å sette i gang en prosess for å etablere en miljøavtale med CO₂-fond i samarbeid med næringslivet.

Det er et mål å kutte klimagassutslippene med 2 millioner tonn CO₂ årlig innen 2030. Fondet skal finansieres gjennom en opptrapping av CO₂-avgiften, og pengene skal brukes til ulike tiltak for å få ned utslipp.

Vi har nylig startet en dialog med næringslivet om hvordan fondet skal utformes. Det er derfor for tidlig å si noe mer om dette nå. Men reduserte utslipp fra aktiviteter i anleggssektoren kan være mulige kandidater.

I Nasjonal transportplan 2018-2029 foreslår regjeringen at vi skal utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser og anleggsplasser innen transportsektoren.

Siden anleggsmaskiner som regel beveger seg innenfor et lite område på anleggsplasser, burde det være mulig å drive dem elektrisk.

Mindre elektriske maskiner er allerede tilgjengelig i dag, for eksempel hjullastere, minigravere og mindre dumpere. For større maskiner er det fremdeles begrenset alternativ til diesel, men flere leverandører er på vei inn i markedet. Større elektriske maskiner kan også få direkte strømtilkobling. Biodrivstoff er tilgjengelig for dieseldrevne maskiner i dag.

Jeg er glad for at noen er i gang med å bruke løsninger som gir reduserte utslipp. For eksempel har Veidekke tatt i bruk betongsprøyterigger med elektrisk drift. De byttet ut dieseldrevne betongsprøyterigger med el-drevne ved byggingen av E39 i Bergen. Der hadde de en reduksjon av CO2-utslipp på 59 prosent.

Kommunene har en nøkkelrolle i klimapolitikken. Støtteordningen Klimasats ble etablert av regjeringen og støttepartiene i fjor. Der kan kommuner og fylkeskommuner søke om støtte til konkrete prosjekter som kutter utslipp.

Og noen kommuner har gått foran. Oslo kommune har fått 3 millioner kroner i støtte til utslippsfri byggeprosjekter. Her driver de blant annet med å utvikle og teste elektriske maskiner og fremføring av strøm til maskinene. Kommunen stiller krav om utslippsfri byggeplass i tre byggeprosjekter: Tåsen sykehjem, Jordal Ishall og Nordseter skole. Dette vil bidra til stor kompetanseheving hos leverandører og innkjøpere.  

Andre kommuner kan dra nytte av Oslos erfaringer. Slik sett kan det bli lettere for flere utbyggere å stille krav om fossilfrie anleggsplasser.

Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for grønn omstilling. Hvert år kjøper offentlig sektor i Norge inn varer og tjenester for rundt 500 milliarder kroner. 

Nytt, enklere og mer fleksibeltregelverk for offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar 2017.Offentlige virksomheter skal gjennomføre sine anskaffelser slik at det bidrar til det grønne skiftet. 

Miljø- og klimahensyn må integreres i den enkelte etats innkjøpspolitikk. Etatene må ta stilling til hvordan de kan bruke anskaffelser til å fremme grønn omstilling og innovasjon.   

Det blir nå lettere å stille krav til leverandører om anerkjente miljøledelsessystemer og miljømerking av produkter. Det forenkler arbeidet for miljøbevisste innkjøpere. 

Stortinget har bedt regjeringen stille krav om vekting av miljø i offentlige anbud. I budsjettforliket for 2016 ble det enighet om at miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anskaffelser der det er relevant. 

Men så skal det gjøres i praksis. Da Stortingets eget avfallssystem ble lagt ut på anbud, hvor stor vekting fikk miljø da? Null. 

Offentlige innkjøp har vært som en gyngehest: Det er mye bevegelse, men det går ikke fremover. 

Men nå ser vi endring. I statlige riksvegferjeanbud krever vi lavutslippsløsninger. Og vi støtter tilsvarende løsninger på fylkesnivå.

Hordaland fylkeskommune har tildelt kontrakt for syv fergesamband i Hordaland til selskapet Fjord1. Med denne kontrakten går fergedriften i hovedsak over til elektriske løsninger. Det er blitt muliggjort av at Enova har gitt støtte til ladeinfrastruktur. 

Det er altså mulig å fremme innovasjon og grønne løsninger gjennom å stille anbudskrav. Disse nye reglene kan også brukes til å etterspørre lave utslipp og andre miljøtiltak når bygg og anlegg legges ut på anbud. 

Enova er en spydspiss for utvikling av grønn teknologi. De har nå etablert et nytt program for teknologiutvikling og klimagassreduksjoner i blant annet anleggsmaskin-segmentet. Gjennom det nye støtteprogrammet til energi- og klimatiltak i landtransport gir Enova støtte til innkjøp av nullutslippskjøretøy.

Slik kan energi- og klimaeffektive løsninger bli mer tilgjengelige i markedet, og tas i bruk hurtigere og i større omfang enn de ellers ville blitt. Vi gir markedet en hjelpende hånd slik at grønne løsninger kan bli tatt i bruk og videreutvikles. For det har ingen hensikt å stille strenge miljøkrav i anbudene hvis det ikke er mulig å oppfylle dem i praksis, fordi teknologien ikke finnes.

Gjennom dette programmet kan man få støtte til innkjøp av for eksempel elektriske varebiler, lastebiler og anleggsmaskiner, samt alle typer hydrogenkjøretøy. Programmet støtter også energieffektivisering av transport og logistikk. Programmet er åpent for søknader nå, så her kan dere gripe muligheten.

Innovasjon og samarbeid mellom privat og offentlig sektor er avgjørende for at Norge kan bli et lavutslippssamfunn. 

Samarbeid er en fornybar ressurs. Politisk vilje er også en fornybar ressurs. 

Derfor er det bra at både de som bestiller bygg og anlegg, de som lager regelverket, de som utvikler ny teknologi og de som utfører arbeidet er samlet her i dag. Det er et bra initiativ! 

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen og ser frem til et godt samarbeid i tiden som kommer.