Uttalelse fra utviklingsminister Tvinnereim om humanitære behov i 2025

– Det er fortsatt væpnede konflikter som er den største årsaken til humanitære kriser, men FN understreker at klimaendringer og ekstremvær skaper stadig økende behov for humanitær hjelp. Selv land med egne systemer for å håndtere ekstremvær, trenger i noen tilfeller humanitær bistand fra FN.

– En stor del av økningen i humanitære behov globalt, skyldes verdens største humanitære katastrofe, som utspiller seg i Sudan. Landet står alene for 35 prosent av de humanitære behovene i det sørlige og østlige Afrika. Sudan er landet der flest sulter og der flest har blitt fordrevet fra hjemmene sine. Lidelsene er nesten utenfor fatteevne og det er spesielt hjerterått hvordan konflikten preges av en drastisk økning i grove brudd på barns rettigheter, inkludert drap, lemlestelse og seksuelle overgrep. Dette kommer i tillegg til ekstrem mangel på mat og grunnleggende helsehjelp.  

– Norge har gjentatte ganger minnet partene om at de er forpliktet til å følge krigens regler. De har plikt til å beskytte sivilbefolkningen og sikre at humanitær nødhjelp kommer fram. Nylig nådde de første FN-konvoiene på mange måneder fram til den hungersnødrammede Zamzam-leiren i Darfur, med mat og livreddende hjelp. Det er et lyspunkt, men det er behov for enormt mye mer. Nå hører vi svært urovekkende rapporter om angrep på Zamzam-leiren, der det bor om lag 500 000 mennesker, som har flyktet fra hjemmene sine. Dette er fullstendig uakseptabelt og i strid med partenes plikt til å beskytte sivile.  

– Når den humanitære krisen er et faktum oppgir FN at de har to hovedutfordringer: finansiering og manglende respekt for humanitærretten. Norge har økt det humanitære budsjettet og er en viktig giver i de største humanitære katastrofene. Vi jobber også aktivt gjennom humanitært diplomati for å sikre at humanitærretten etterleves. Det betyr at sivile alltid skal beskyttes og at hindringer ikke skal legges i veien når nødhjelpen må fram.

– De mange krisene gjør at det er et skrikende behov for økonomisk støtte. Finansieringsbehovet for 2025 beregnes til over 520 milliarder kroner, globalt. Kun 40 prosent av pengene som trengtes for livreddende hjelp i år, kom inn. 

– Samtidig er det viktig å minne om at FN de siste årene har mottatt rekordhøye bidrag til humanitær innsats. Finansieringen i 2024 var den tredje høyeste noensinne. Men finansieringen holder ikke tritt med stadig økende behov. Derfor må vi både finne politiske løsninger på væpnede konflikter, og vi må få flere land til å støtte den humanitære innsatsen.

– Norge har en lang og sterk tradisjon for å støtte humanitær innsats gjennom blant annet FNs organisasjon for koordinering av humanitær innsats, OCHA, og i år leder vi også giverlandsgruppen. Her har vi lagt spesielt vekt på det å forhandle humanitær tilgang slik at flest mulig får livreddende hjelp og beskyttelse. Vi er også en tydelig stemme i forsvaret av folkeretten og humanitærretten, som dessverre er under sterkt press. At reglene etterleves er avgjørende for at humanitære aktører kan gjøre jobben sin. Vi vil fortsette å stå sammen med FN og andre internasjonale partnere for å videreføre dette arbeidet også i 2025.

– Innenfor et stort bistandsbudsjett på over 58 milliarder kroner i 2025, prioriterer regjeringen økt støtte til humanitær innsats, inkludert hjelp til Sudan, Ukraina og Palestina. Samtidig prioriterer vi klimatilpasning og matsikkerhet som på sikt er med på å redusere humanitære behov. Norge fortsetter å være en solid partner også på andre bistandsområder.