Utvalg foreslår ny kulturmiljølov

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mottar i dag forslag til ny lov om kulturmiljø. Utvalget foreslår blant annet å flytte grensen for hva som er automatisk fredet, og mer medbestemmelse for nasjonale minoriteter.

Kulturmiljøutvalget sammen med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøministeren mottok i dag forslag til ny lov om kulturmiljø. Her med hele utvalget og sekretariatet. Foto: Klima- og miljødepartementet

– Kulturminner og kulturmiljø hjelper oss å forstå hvem vi er og hva som har gjort Norge til Norge. Vi trenger gode lover for å ta vare på historien vår. For første gang på nesten femti år får vi nå forslag til en helt ny kulturmiljølov, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Kulturmiljø er en samlebetegnelse for alle typer spor etter menneskelig aktivitet i omgivelsene våre. Det kan være alt fra helleristninger, gamle bygninger i nærmiljøet, nasjonale monumenter eller museumsgjenstander.

Dagens kulturminnelov er fra 1978. Både samfunnet og forvaltningen har endret seg siden den tid, med blant annet befolkningsvekst, fraflytting, urbanisering og mer ekstremvær. Endringene påvirker hvordan vi tar vare på kulturarven vår.

I 2022 satte regjeringen ned Kulturmiljølovutvalget. Utvalget fikk blant annet i oppdrag å se på hvordan dagens kulturminnelov kan forbedres.

Mandag la utvalget frem sin utredning. Dette er noen av forslagene:

  • Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning) flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.
  • Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.
  • Hensynet til eiere styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av freda bygninger rett til forsikring.
  • Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.
  • Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet, det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget.

– Kulturmiljø engasjerer mange. Eiere og frivillige gjør en stor og viktig innsats for å ta vare på kulturminnene våre. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i arbeidet fra utvalget og få innspill i høringen til hvordan vi bør følge opp videre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Utvalget har bestått av ti medlemmer med bred fagkompetanse innen blant annet kulturmiljø, offentlig forvaltning, jus og økonomi. Jurist og assisterende statsforvalter i Vestland, Gunnar O. Hæreid, har ledet utvalget.

  • Dagens kulturminnelov er fra 1978 og regulerer vern av kulturminner og kulturmiljø.
  • Loven skal ta vare på kulturmiljøet som vitenskapelig kildemateriale, og om grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
  • Hovedvirkemiddelet i kulturminneloven er freding.
  • Riksantikvaren er nasjonal kulturmiljømyndighet, mens fylkeskommunene og Sametinget har betydelig myndighet etter loven.
Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.