Utvalg foreslår tiltak for å øke kvaliteten og mangfoldet i folkehøgskolene

I dag fikk kunnskapsministeren overlevert forslagene fra utvalget.

– Staten bruker om lag 1 milliard kroner årlig på tilskudd til folkehøgskoler og mer enn én av ti ungdommer går på folkehøgskole. Nå var det på tide å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag om elevene som går der, slik at vi kan sikre at folkehøgskolene fortsetter å være et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet vårt, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap)

I dag finnes det 85 folkehøgskoler spredt over hele landet, fra Svalbard i nord til Mandal i sør. I 2021 gikk rundt 7 500 elever på folkehøgskole, noe som utgjør i overkant av 12 prosent av et årskull. Bare 3 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn.  

– Unge med innvandrerbakgrunn og unge med foreldre med lav inntekt og lav utdannelse, er underrepresentert på folkehøgskolene i dag. Vi må sørge for å fjerne de barrierene som hindrer disse i å delta, slik at folkehøgskolene blir et reelt tilbud for flere, sier utvalgsleder Rode Margrete Hegstad. 

• Her kan du lese hele rapporten: NOU 2022: 16 

Utvalget foreslår makspris og færre dyre reiser  

Økonomi er, ifølge utvalget, en av de viktigste barrierene for mer mangfold blant folkehøgskoleelevene. Å gå på en folkehøgskole i dag koster i snitt 124 000 kroner. Fra Lånekassen kan man få et basislån på rundt 117 000 kroner. Mange i de underrepresenterte gruppene har derfor ikke råd til å velge folkehøgskole.

Utvalget foreslår at det settes en makspris for elevbetaling for et folkehøgskoleår tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for et folkehøgskoleår. Mange folkehøgskolekurs blir dyre fordi det legges opp til kostbare aktiviteter og reiser. Utvalget foreslår også at folkehøgskolene må begrense reiseaktiviteten betydelig for å få ned prisene.

– Norge skal være et land med små forskjeller, høy tillit og muligheter for alle. Da trenger vi en sterk fellesskole der alle møtes, uavhengig av bakgrunn, religion, økonomi og interesser. Dette må være målet for folkehøgskolene våre også, sier Brenna.

Strengere regler til kvalitet og til etablering av nye folkehøgskoler

I dag er det få krav som sikrer kvaliteten på under­visningen ved folkehøgskolene. Utvalget foreslår blant annet at alle kurstilbud i folkehøgskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskolelovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset. Utvalgets forslag til utvidet formålsparagraf sier blant annet at folkehøgskolene skal fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd.

Regjeringen har også vært opptatt av at utvalget skulle se på godkjenningskriteriene for nye folkehøgskoler.

– Vi har sett de siste årene at hvilke folkehøgskoler som blir opprettet har vært resultat av politiske dragkamper, og ikke hvor behovet er størst. Dette ønsker vi å endre, sier Brenna.

Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet må gi en faglig godkjenning av nye folkehøgskoler før Stortinget avgjør om en folkehøgskole skal få midler til oppstart.

Utredningen sendes nå på høring slik at sentrale aktører kan komme med innspill.

Utvalget foreslår blant annet:

• Utvalget foreslår at det settes en makspris for elevbetaling for et folkehøgskoleår tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for et folkehøgskoleår. Alle folkehøgskoler må ha minimum ett kurs som har elevbetaling innenfor Lånekassens satser.
• Utvalget foreslår at det opprettes en søknadsbasert tilskuddspott til mangfoldstiltak i folkehøgskolen på 3 millioner kroner årlig.
• Utvalget foreslår at alle folkehøgskoler skal være universelt utformet, og at elever med kommunale støttetiltak får disse med seg til folkehøgskolen.
• Utvalget foreslår nye godkjenningskriterier for nye folkehøgskoler. Nye folkehøgskoler bør bidra til et større mangfold i folkehøgskolesektoren. Vilkårene må vektlegge forutsetninger for å gi et kurstilbud av god kvalitet.
• Utvalget foreslår at alle kurstilbud i folkehøgskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskolelovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset.
• Utvalget foreslår at 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøgskolepedagogikk.
• Utvalget foreslår et mer helhetlig kvalitetssystem for folkehøgskolene, at det årlig gjennomføres en nasjonal elevundersøkelse blant folkehøgskoleelevene, og at det utarbeides en årlig tilstandsrapport om sektoren.