Utvalget "Rasisme i idretten" overleverte tiltaksliste til idretten og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Pressemelding | Nr: 101/20 | Dato: 07.09.2020
På Bislett stadion mandag overleverte utvalgets leder Marco Elsafadi en liste på fem hovedpunkter til Raja og idrettspresident Berit Kjøll.
– Vårt hovedbudskap er at alle i idretten må reagere om de ser eller hører rasisme. Og idretten må få på plass et system for å fange opp og håndtere situasjoner som oppstår, sier utvalgsleder Elsafadi.
Kultur- og likestillingsministeren nedsatte på forsommeren et utvalg som fikk i oppgave å se på utfordringer knyttet til rasisme i idretten og komme med utfordringer både til idretten og til myndighetene.
De fem konkrete utfordringene utvalget har identifisert er:
- Behov for varslingskanal
- Aktiv rekruttering av minoriteter til alle idrettens ledd
- Holdningsarbeid/kampanje
- Regelverk/ kommunikasjon/ retningslinjer for håndtering
- Kunnskapsbehov
– Jeg er veldig glad for at utvalget har gitt oss noen tydelige og konkrete utfordringer, og jeg er glad for at idrettsforbundet er klare på at de tar dette på alvor. Fra vår side vil vi umiddelbart gå i gang med å se på hvordan vi kan bidra til å møte disse utfordringene, sier Raja.
Utvalget har foruten Elsafadi bestått av Grace Bullen, Daniel Hatland, Ezinne Okparaebo, Yngvar Andersen, Siri Nilminie Avlesen-Østli, Magne Brekke, Håvard Øvregård, Marcela Montserrat Fonesca Bustos og Prisca Bruno Massao.
Utvalgets utdypning av de fem utfordringene
- Alle i idretten må reagere om de ser eller hører rasisme
- Du kan spørre «Hva mente du med det?» og så være tydelig på at rasisme ikke blir akseptert i idretten.
- Enten så reagerer du, eller så støtter du i praksis rasismen
1. Behov for varslingskanal
- Idretten må ha kanaler der de som blir utsatt for eller registrerer rasisme kan varsle. Dette må inkludere muligheten til å varsle til et annet/overordnet organisasjonsledd, dersom informasjon om rasisme ikke blir fulgt opp godt nok.
- Idretten må ha kunnskap om rasisme for å kunne behandle varsel og varslere på en god måte. Dette må inkludere erfaringer fra personer som selv har blitt utsatt for rasisme.
2. Aktiv rekruttering av minoriteter til alle idrettens ledd
- For at idretten skal kunne se, håndtere og forebygge rasisme, må idretten ha personer som selv har minoritetsbakgrunn som styremedlemmer, ansatte, trenere og ledere.
- Manglende mangfold i ledelsen av norsk idrett er en viktig grunn til at idretten ikke har vært flink nok til å se, håndtere og forebygge rasisme.
- Det trengs oversikt og tall på andelen med minoritetsbakgrunn på alle nivå i idretten, og det må ha konsekvenser for de deler av idretten som ikke klarer å bedre speile mangfoldet i befolkningen.
3. Holdningsarbeid
- Vi trenger ambassadører og helter, både med og uten minoritetsbakgrunn, som kan sette rasisme på dagsordenen.
- For å synliggjøre rasismen som finnes i idretten, må historiene fra de som har blitt utsatt for rasisme fortelles og formidles. Det er også behov for historiene til de som har utøvd eller oversett rasisme, for at vi skal lære og bli bedre.
- Nøkkelpersoner i idretten, som trenere og ledere, må særlig utfordres gjennom opplæring og holdningsarbeid.
- Alle forbund bør ta opp rasisme i sin idrett, for eksempel gjennom en kampanje med #BerreStopp
4. Regelverk og håndtering
- Alle idretter må ha regelverk som sikrer nulltoleranse for rasisme. Rasisme må få konsekvenser og gi grunnlag for sanksjoner.
- Regelverk må håndheves, og det kan ikke være opp til den enkelte dommer/ansvarsperson om rasisme skal tas tak i og reageres på.
- Utøvere og foreldre må aktivt informeres om hvordan man reagerer på rasisme.
5. Kunnskapsbehov
- Idretten må ha kunnskap om rasisme og mangfold.
- Det må dokumenteres hva idretten gjør – og ikke gjør – for å hindre rasisme og fremme mangfold.
- Det må finnes oversikter over hvordan de ulike idrettene arbeider med rasisme og mangfold.