Velkommen hjem!

Kjære nye statsborgere av Norge.

Nå hører dere hjemme her!

Dere hører hjemme i dette landet der sommeren er så lys at det nesten er umulig å sove på nettene og vinteren er så mørk at det er nesten umulig å holde seg våken på dagene.

Dere hører hjemme i denne landsdelen der vi kjemper oss gjennom regnet ved hjelp av regnjakker som lekker og paraplyer som vrenger seg vrangvillig i vindkastene – men vi rister hardt og lenge på de våte hodene våre hvis noen skulle våge å si at det er bedre å bo andre steder.

Dere hører hjemme i denne flokken med de underlige dialektene og de underlige tonefallene der det kan være vanskelig å forstå språket – bortsett fra at alle alltid sier at alt er veldig hyggelig og veldig koselig.

Kjære alle sammen.

Dere har kommet til Norge av ulike grunner.

Noen av dere kom for å unnslippe krig og forfølgelse.

Og noen av dere kom for å bli gjenforent med familie.

Noen av dere kom for å dele livet med ham eller henne dere elsker.

Og noen av dere kom for å jobbe.    

At dere hører hjemme her – betyr ikke at det er bare her dere hører hjemme.

Dere har røtter andre steder i verden.

Mange av dere savner steder og land der nettene ikke er så lyse, dagene ikke er så mørke og det sjelden er bruk for regnjakker og paraplyer.

Disse røttene er en viktig del av identiteten deres – og vil fortsatt være det selv om dere har fått et hjemland til.

Disse røttene gir dere en innsikt og en utsikt som gjør Norge til et rikere land.

*****

Denne hallen – Håkonshallen – ble bygget på 1200-tallet.

Den var første gang i bruk til et bryllup.

Den gangen feiret de at en konge og en prinsesse sa ja til hverandre. 

I dag feirer vi at dere sier ja til Norge – og at Norge sier ja til dere.

Dette er festdagen deres – som jeg håper dere nyter til fulle!

Når to mennesker gifter seg i den norske kirken gir de hverandre et ekteskapsløfte om å stå trofast ved hverandre i gode og onde dager.

Snart skal dere gi et troskapsløfte som nye statsborgere i Norge.

Det er ikke helt det samme – men det ligner litt. 

For det handler også på en måte om å være trofast mot hverandre i gode og onde dager.

Statsborgerskapet markerer tilhørighet til Norge og de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet.

Statsborgerskapet er rammen rundt livene våre og fellesskapet vårt gjennom hele livet – fra fødsel til død.    

Statsborgerskapet gir rettigheter og plikter.

Vi er stolte av de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet.

Her har du trosfrihet – rett til å tro det du vil.

Her har du ytringsfrihet – rett til å mene det du vil.

Her har du rett til å være den du er og elske den du vil.

Vi er stolte av det norske velferdssamfunnet.

Her har du rett på helsehjelp hvis du blir syk og dagpenger hvis du blir arbeidsledig. Her har barna dine rett til å gå på skole og foreldrene dine har rett på hjelp hvis de blir skrøpelige og ikke greier seg selv.

Det er sikkert noen av dere som har hørt folk sukke tungt og oppgitt over skatten vi må betale her i landet.

Men det er det ingen grunn til å gjøre!

For når vi betaler skatt, betaler vi jo for helsehjelpen vi får hvis vi blir syke og dagpengene vi får hvis vi blir arbeidsledige.

Vi betaler for at barna våre skal få gå på skole og for at foreldrene våre skal få hjelp hvis de blir skrøpelige og ikke greier seg selv.

I dag er det stor mangel på arbeidskraft i Norge.

Vi trenger flere kloke hoder og sterke armer.

Derfor er jeg veldig glad for at dere har kommet nettopp hit med de kloke hodene og sterke armene deres!

Men vi trenger mer enn arbeidskraft.

Vi trenger også engasjerte innbyggere som vil bruke kreftene sine på å utvikle det norske samfunnet.

Derfor håper jeg at dere vil delta i de små og store fellesskapene der mennesker møtes for å skape noe sammen. Et fotballag for barna. Et korps for ungdommene. Et møtested for de eldre i nabolaget.  

Den svenske forfatteren Margareta Rønnberg har sagt:

«Kultur skaper ikke mennesker. Mennesker skaper kultur.»

Så kjære alle sammen. Bli med på å skape kultur i Norge!

Kanskje du har lyst til å være med der ting skjer – men ikke tør.

Fordi du synes det er vanskelig å forstå det som blir sagt eller fordi du synes det er vanskelig å få sagt det du ønsker.

Bli med likevel!

For det betyr ingenting at du strever med å forstå noen av ordene eller strever med å finne noen av dem.

Men det betyr veldig mye at du deltar – for deg selv, for barna dine og for fellesskapet du nå tilhører.

Og vet du hva? Etter en stund kommer du til å forstå alle ordene og finne akkurat dem du leter etter.

Synes du det kan være vanskelig å snakke med folk her i landet?

Snakk om været!

Alle i Norge elsker å snakke om været.

Vi elsker å snakke om hvor kaldt det var i går og hvor varmt blir i morgen.

Vi elsker å snakke om den fine sommeren i forfjor og snøen som falt i fjor.

Og her på Vestlandet snakker vi hele tiden om at det regner – eller at det ikke gjør det.

Den amerikanske samfunnsforskeren Erwin Goffman har sagt at samtaler om været holder samfunnet sammen.

Så vi er i grunnen nokså heldige i dette landet – som har så mye vær og så mye å snakke om! 

*****

Mennesker fra andre deler av verden har funnet veien til dette landet fra lang tid tilbake.

Bergen var fra 1300-tallet og i mange hundre år landets mest internasjonale by på grunn av kjøp og salg av fisk.

Hit kom det handelsmenn fra hele Europa som preget både byen og innbyggere – og som fortsatt preger oss som bor her. 

På 50-tallet kom det innvandrere fra Ungarn til Norge.

På 60-tallet og 70-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og India.   

Så kom det flyktninger.

Fra Vietnam. Fra Irak. Fra Jugoslavia.

Fra Afghanistan og mange flere land.

Det siste tiåret har håndverkere og bygningsarbeidere fra Øst-Europa brukt kunnskapen og kreftene sine på norske arbeidsplasser.

De som har kommet hit har vært med på å utvikle Norge.

De har gjort det mer mangfoldig og mer fargerikt.

Slik dere vil være med på å utvikle det og gjøre det mer mangfoldig og fargerikt.

*****

Kjære alle sammen.

Dere har vært her i mange år.

Kanskje dere har blitt vant til de lyse sommernettene og de mørke vinterdagene.

Kanskje dere har blitt vant til det vestlandske regnet og paraplyene som vrenger seg vrangvillig i vindkastene.

Kanskje dere har begynt å si at alt er veldig hyggelig og veldig koselig.

Norge har preget dere.

Nå håper jeg at dere blir med på å prege Norge.

Velkommen som nye statsborgere.

Velkommen hjem.