Verdens land samlet om en naturavtale

– Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

I store deler av desember har medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) vært samlet på naturtoppmøtet «COP15» i Montreal for å bli enige om en ny naturavtale. Kina har formannskapet for dette toppmøtet som avholdes i Canada på grunn av koronasituasjonen. Veien frem til en naturavtale har vært lang, med flere krevende spørsmål som måtte finne sin løsning før avtalen kunne landes. Norge har hatt en sentral rolle i forhandlingene, som pådriver for en ambisiøs avtale, men også som brobygger og problemløser. Norge har vært opptatt av en tydelig visjon om naturpositivitet og konkrete delmål om 100% bærekraftig forvaltning og 30 % bevaring av land og hav innen 2030. Norge har også fått gjennomslag for et progressivt gjennomføringssystem inspirert av Parisavtalen.

-Dette er en god julegave til klodens barn. I dag står verden sammen om å snu naturtapet og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, og dette skal vi bygge videre på, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Forhandlingene om avtalen har vært konsentrert om tre hovedspor: Selve avtalen, finansieringen av det og spørsmålet om Naturens databank (DSI). I forhandlingssporet om avtalen har ambisjonsnivå, konkrete målsetninger og gjennomføringsmekanismer vært hovedtemaer. Innen finansiering har spørsmålet om hvor mye penger rike land kan legge på bordet, størrelsen på naturbistand og innretningen på finansieringen vært tema. Spørsmålet om naturens databank har handlet om å finne en balanse mellom fri tilgang til å bruke gen-informasjonen fra naturen til forskning, utvikling og fortjeneste, og forpliktelsen om å betale noe tilbake til miljøet i de landene som sitter på naturressursene.

- Alle de tre forhandlingssporene måtte lykkes for at landene kunne bli enige om en naturavtale. Norge har derfor vært opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå i rammeverket, samtidig som vi har inntatt en meglerrolle og argumentert for at alle må gi og ta for å få avtalen i havn, sier Eide.

En god nok avtale

Naturavtalen som ble besluttet i Montreal inneholder både målet om at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og målet om at all natur skal forvaltes bærekraftig. Den har også en gjennomføringsmekanisme med flere elementer som baserer seg på Norges forslag. I avtalen er det også et mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030, og de rike landene har gått sammen om et globalt mål om 200 milliarder dollar i naturfinansiering fra alle kilder, hvorav 20 milliarder dollar av dette skal være overføringer fra industriland til utviklingsland innen 2030.

På den mindre positive siden mangler avtalen det klare målet for naturpositivitet som Norge har jobbet for. Gjennomføringsmekanismen er heller ikke så sterk som det Norge foreslo.

- Denne avtalen er ikke perfekt, men den er et stort skritt. Vi vet at den vil skjerpes fremover, og at den vil virke skjerpende på adferd. Mål virker skjerpende, og nå har vi tallfestede globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Dette vil myndigheter, næringsliv og befolkning over hele verden forholde seg til og strekke seg etter, sier Eide.

Oppfølging av avtalen i Norge

Regjeringen vil nå vurdere hvordan naturavtalen følges opp i Norge, og legge dette frem for Stortinget. Hvordan vern og bevaring kan styrkes er en del av disse vurderingene. Som grunnlag for å kunne vurdere dette utvikler regjeringen et naturregnskap. Regjeringen er også i gang med flere lov- og regelverksendringer som vil styrke naturhensyn, blant annet arbeidet med en havmiljølov.