Verdiene i Opplysningsvesenets fond skal komme kirken til gode

- Jeg mener regjeringen nå har valgt den beste løsningen for både Den norske kirke og det norske samfunnet. Ved at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode skal vi sikre de enorme kulturhistoriske verdiene som kirkene våre representerer, og trygge folkekirken for fremtiden, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I 200 år har eiendomsretten til fondet vært omstridt. Noen har hevdet at det er staten, andre at det er Den norske kirke som eier fondet. Statskirken er avviklet. Nå er tiden inne for å avklare eierspørsmålet til fondet.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen:

• å at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode.
• at like store verdier som overføres til staten skal brukes på å sette i stand og sikre de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.
• at kirken får eiendomsretten til eiendommer med en særlig kirkelig betydning, som for eksempel presteboliger.
• eiendommer og øvrige eiendeler i fondet som ikke har en særlig verdi for kirken, vil staten være eier av. Regjeringen vil gå i dialog med Den norske kirke for å avklare hvilke eiendommer kirken skal ha.

Bevaring av kirkebygg

Nærmere tusen kirker er fredet eller utpekt av Riksantikvaren som særskilt verneverdige.

- Brannen i Notre-Dame var en rystende påminnelse om hvor utsatte våre gamle kirker er for brann. Over hele landet er det kirker med stor kulturhistorisk verdi, med et betydelig behov for vedlikehold og sikring mot brann. Vi vil sikre disse kirkene for fremtiden, sier Ropstad.

De verdiene staten blir eier av ved en deling av fondet, skal motsvares ved en tilsvarende statlig innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.

- Vi vil nå forplikte staten til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først, sier statsråden.

Regjeringen vil samarbeide med blant annet antikvariske myndigheter, kirkelige og kommunale instanser om utformingen av denne nye strategien for bevaring av våre mest verdifulle kirker.

Fakta om Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går helt tilbake til middelalderen. Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om. Slik er det ikke lenger, men fondet forvalter fortsatt store verdier som historisk har vært knyttet til kirken. Dersom fondets formue teoretisk ble realisert i morgen, tilsier beregningene at fondet kan være verdt mellom 10 og 12 milliarder kroner.

Fondets formål er slått fast i Grunnloven: inntektene skal «bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme».

Se sendingen fra pressekonferansen om stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond.