Verner 22 skogområder i ni fylker
Nyhet | Dato: 20.12.2024 | Klima- og miljødepartementet
Regjeringen verner i dag 22 nye skogområder i ni fylker. Områdene er viktige levesteder for mange truede arter. Vernet er viktig for å ivareta disse artene i framtiden.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter og 13 truede naturtyper. Dagens vernevedtak bidrar til å sikre disse artene i norsk natur også i fremtiden, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Dagens vernevedtak omfatter 40 km2 nytt verneareal, hvorav 28 km2 er produktiv skog. Områdene inngår i arbeidet med frivillig skogvern.
En rekke områder skal vernes framover
Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og de første områdene ble vernet i 2005. Hittil er det vernet 975 skogområder i dette samarbeidet.
Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.
I 2023 ble det bevilget i alt 730 millioner kroner til skogvern. I den inngåtte budsjettavtalen økes bevilgningen med 270 millioner kroner i nysalderingen, slik at samlet bevilgning til skogvern i 2024 blir 1070 millioner kroner. For 2025 blir det bevilget 556 millioner kroner til skogvern. Dette gir et grunnlag for fortsatt god framdrift i skogvernarbeidet.
– Jeg er glad for at vi med dette vernevedtaket sikrer enda flere viktige skogområder. I år har regjeringen vernet 92 nye skogområder. Vi vil opprettholde et høyt tempo i skogvernet, og statsbudsjettet for 2025 gjør at vi kan verne en rekke viktige skogområder også neste år, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Vernet bidrar til nasjonale mål for naturmangfold
Vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen. Det er nå vernet 5,4 prosent av all skog, og 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge.
Stor variasjon mellom skogområdene som vernes
Skogområdene som er vernet i dag har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter:
Akslanakken naturreservat i Ålesund kommune er en sørvendt ås med gammel furuskog som stedvis har stort innslag av hassel. I området finnes de truede treslagene alm, ask og barlind, og i tillegg hengebjørk og sommereik som indikerer varm og rik skog. Den truede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog dekker betydelige deler av området. Området er artsrikt med rødlistearter innenfor flere artsgrupper. Det er registrert en rekke arter som kjennetegner kystnær lågurtfuruskog som for eksempel fuglereir, ramsløk og flere sopparter som er sårbare og nær truet. I området er det påvist hekking av dvergspett, gråspett og kvitryggspett.
Eimhjellen naturreservat i Gloppen kommune er et stort verneområde på ca. 6000 dekar. Området har svært viktige verneverdier som særlig er knyttet til vestnorsk regnskog med sterkt oseanisk preg, deriblant internasjonalt viktige forekomster av slik skog. Fattig furuskog dominerer i området, det finnes også lauvskog med boreal utforming og enkelte bestander av varmekjære treslag av eik og alm med god aldersvariasjon. Området har flere rødlistede naturtyper, det er store arealer med boreal regnskog med furu, samt fattig boreonemoral regnskog i de nedre deler av lisidene. Også rik og gammel edellauvskog er registrert, bl.a. med frisk rik edellauvskog. Området har gjennomgående flersjikta eldre skog, stedvis med storvokst skog, samt områder med gadd og læger. En rekke truede arter lever i området.
Vestfjellet og Svartejuv naturreservat i Hjartdal kommune er svært variert og strekker seg fra Hjartdøla og opp til Gunnarstulnuten, i en høygradient fra ca. 125 til 864 meter over havet. Ved Svartegjuv i vest skjærer en dyp bekkekløft gjennom lia. Rike glimmerskifre og metasandstein dominerer i de nedre partiene, øvre partier og Svartegjuv består av fattige bergarter. Blåbærgranskog dominerer, mens innslaget av furu øker på skrinne partier. Det er innslag av bærlyng-lågurtskog, lågurtskog og høgstaudeskog, og på rasmark i lavereliggende deler finnes små partier med dominans av edelløvtrær som alm, spisslønn og hassel. Gammel skog dominerer, området er lite preget av inngrep i nyere tid, og det er rikelige forekomster med død ved av gran i ulike nedbrytningsstadier. Totalt 17 rødlistede arter er registrert i området. Området ligger i nærheten av andre viktige verneområder, og sammen vil disse danne grunnlag for et økologisk nettverk i denne delen av Telemark.
Bjørnstadravinen naturreservat i Eidskog kommune har viktige verneverdier knyttet til gammel gråor-heggeskog, sumpskog og granskog i en bekkeravine. Det går en større bekk gjennom hovedravinen og langs denne er det relativt store areal med middelaldret gråor-heggeskog og fattig sumpskog med bjørk, gråor, gran og spredt vier. I sideraviner finnes eldre, moserik granskog og opp mot ravineryggene kommer det inn furuskog med bl.a. skogjamne i feltsjiktet. En del død ved finnes, særlig sentralt langs hovedbekken og i sumpskogspartiene. Det største innslaget av død ved består av gran, gråor og selje/vier. Flere regionalt sjeldne råtevedarter er påvist, både tilknyttet granlæger og lauvtrær.
Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og i så fall forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.
Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forholdet til andre interesser. Vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.
Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tap av framtidig inntekt fra skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.
Følgende 22 områder er vernet etter naturmangfoldloven:
- Li naturreservat i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
- Brøskjalia naturreservat (utvidelse) i Surnadal kommune, Møre og Romsdal
- Akslanakken naturreservat i Ålesund kommune, Møre og Romsdal
- Helleren naturreservat i Lærdal kommune, Vestland
- Eimhjellen naturreservat i Gloppen kommune, Vestland
- Hylsskaret naturreservat (utvidelse) i Suldal kommune, Rogaland
- Try naturreservat i Kristiansand kommune, Agder
- Sannesnåsa naturreservat i Dragedal kommune, Telemark
- Finndalstveitjuvet naturreservat i Fyresdal kommune, Telemark
- Vestfjellet og Svartejuv naturreservat i Hjartdal kommune, Telemark
- Linfjell og Sauås naturreservat i Nome kommune, Telemark
- Svarteputt naturreservat i Nome kommune, Telemark
- Værstadfjellet naturreservat i Nome kommune, Telemark
- Bjørgefjell naturreservat i Seljord kommune, Telemark
- Festningen naturreservat (utvidelse) i Flå kommune, Buskerud
- Skotta naturreservat (utvidelse) i Bærum kommune, Akershus
- Bjørnstadravinen naturreservat i Eidskog kommune, Innlandet
- Sæterberget naturreservat i Nord-Odal kommune, Innlandet
- Nekfallet naturreservat (utvidelse) i Rendalen kommune, Innlandet
- Gålaskarven naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Innlandet
- Smoldalen naturreservat (utvidelse) i Trysil kommune, Innlandet
- Storvika naturreservat (utvidelse) i Selbu kommune, Trøndelag