Verner 27 skogområder i åtte fylker

- Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. Jeg er glad for at vi med dette vedtaket sikrer en rekke viktige skogområder. Jeg vil øke tempoet i skogvernet, og budsjettavtalen tar denne satsingen til et nytt nivå. Vi har nå en milliard kroner til skogvern det neste året, sier klima- og miljøminister Andras Bjelland Eriksen.

Dagens vernevedtak omfatter 121,6 km² nytt verneareal, hvor ca. 43,8 km² er produktiv skog.

Her er detaljkart over alle områdene: Vedtak skogvern desember 2023 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Oversiktskart over de nye vernede områdene her. 

En rekke områder skal vernes framover

Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003. Til nå er 887 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet.

Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.

- Skogen spiller en avgjørende rolle for naturmangfoldet i Norge. I skogen finnes 1330 truede arter og 13 truede naturtyper . Dagens vernevedtak bidrar til å sikre at vi har disse artene i norsk natur også i framtiden, sier statsråd Bjelland Eriksen.

Vernet bidrar til nasjonale mål for naturmangfold

Skogvernet bidrar til at særlig to nasjonale mål for naturmangfold blir oppnådd:

• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.
  
  

Vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen.    Etter vernevedtaket i dag er det vernet noe over 5,3 prosent av all skog, og noe over 4 prosent av den produktive skogen i Norge.

Stor variasjon mellom skogområdene som vernes

Skogområdene som er vernet i dag er spredt over store deler av landet, og har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter.

Buråsen naturreservat i Vegårshei kommune er et rikt og variert område, med gammel furuskog, gammel eikeskog og rik edellauvskog. I de rikeste eikeskogspartiene fins typiske arter for lågurtskog, som myske, kranskonvall og liljekonvall. Området har flere gamle eiketrær der de eldste er synlig hule. Det lever flere truede og sjeldne sopparter på eik, bl.a.  eikedynekjuke, eikegreinkjuke, ruteskorpe og oksetungesopp.

Loreåsen naturreservat i Hole kommune er en stor kalkås med velutviklet kalkfuruskog, kalkgranskog og innslag av kalklindeskog. Her finnes også åpen grunnlendt kalkmark som er en sterkt truet naturtype. Loreåsen har et svært rikt artsmangfold, med mange truede og sjeldne arter. Her lever bl.a. de sterkt truede artene furufiltkjuke, stjertmose, myklundemose og stuvkraterlav. Området har også stort potensial for krevende insekter.

Store rekke og Hølvannet naturreservat i Aurskog-Høland kommune er et større område som består av barskoger hvor fattig furuskog dominerer, og store myrområder som er viktige for flere fuglearter. Skogene i området har historisk vært naturlig påvirket av skogbranner. Det er foretatt en brannteknisk vurdering, og området vurderes som godt egnet for å gjennomføre aktiv naturvernbrenning på en sikkerhetsmessig forsvarlig og naturfaglig god måte. Egnede skogarealer skal forvaltes for å bevare og gjenskape livsmiljø for branntilknyttede arter ved aktiv naturvernbrenning. Andre deler av skogen skal utvikle seg mest mulig urørt.

Åbjørdalen naturreservat i Bindal kommune er et stort område på 70 kvadratkilometer som omkranser Åbjørvatnet og elva Åbjøra i en lengde på to mil. Landskapet er svært variert, med mange sidedaler og lier eksponert i alle himmelretninger. Området har stedvis gammel granskog, høgstaudegranskog og flomskog med innslag av bl.a. furuskog og bjørkeskog. Verneverdiene finnes spredt, og deler av skogen er betydelig påvirket av tidligere skogbruk og betraktes som restaureringsareal. Områdets største betydning er at det er et stort skogareal i et helhetlig økologisk landskapsrom, hvor verneverdiene også kan økes betydelig på sikt.