Historisk arkiv

Verner 40 viktige skogområder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Regjeringen verner i dag 40 skogområder i åtte fylker. Områdene er leveområde for et stort antall truede arter. Vernevedtaket er et skritt mot målet om vern av 10 prosent av skogarealet. I alt er det i 2018 vernet 87 skogområder med 169 km2 produktiv skog.

Skogvern
Bildet er fra Sjoa naturreservat i Sel kommune. Stortinget vedtok i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. Til nå er det vernet om lag 3,5 prosent av den produktive skogen i landet, og det er vernet om lag 4,7 prosent av det samlede skogarealet. Foto: Tom Hellik Hofton

- Skogvern er viktig for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Det er derfor viktig at vi verner de viktigste skogarealene, slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Dagens vernevedtak omfatter ca 90 km2 nytt verneareal med ca 59 km2 produktiv skog.

Satsingen på skogvern er mer enn doblet fra forrige regjeringsperiode. Siden 2013 er det bevilget nær 2,4 milliarder kroner til skogvern.

Stor interesse for frivillig skogvern

Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og har blitt en suksess. Til nå er om lag 510 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. I det nye vernevedtaket inngår i all hovedsak privateid skog, mens ett område eies av Miljødirektoratet og deler av ett område eies av Statskog SF. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det er planlagt omfattende videre skogvern de kommende årene.

- Jeg er veldig tilfreds med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av skogarealer som har viktige kvaliteter. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde det ikke vært mulig å få til så mye skogvern som vi nå har klart, sier Elvestuen.

Skogvern
Flere hundre arter av sopp og insekter er avhengige av død ved. Her: gammel granskog i Finnemarka naturreservat. Foto: Rein Midteng (c)

Stortinget vedtok i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. Til nå er det vernet om lag 3,5 prosent av den produktive skogen i landet, og det er vernet om lag 4,7 prosent av det samlede skogarealet.

Nasjonale og internasjonale mål

I tillegg til å bidra til målet om 10 prosent skogvern, vil vernevedtaket også bidra til å oppnå følgende to nasjonal mål for naturmangfold:
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Vernevedtaket vil også bidra til å oppfylle internasjonale mål, blant annet målet i FN-konvensjonen om vern og bevaring av områder som er viktige for biologisk mangfold.

Enkelte områder utsettes

Enkelte verneforslag som er oversendt Klima- og miljødepartementet høsten 2018 må utsettes til 2019. Dette dels av budsjettmessige grunner eller fordi man trenger mer tid til å forhandle fram avtaler om frivillig vern med private skogeiere. For områdene Røverkollen i Oslo kommune og Bråstadlia i Gjøvik kommune utsettes vern for å klarlegge forholdet til henholdsvis mineralinteresser og utbyggingsplaner for samferdsel.

Sterk satsing på skogvern i 2019

2019 videreføres bevilgningen på et høyt nivå med 444 millioner kroner. Samtidig tredobles tilsagnsfullmakten fra 116 millioner kroner til 351 millioner kroner, og gir grunnlag for omfattende vern på statsgrunn. Statsbudsjettet gir dermed rom for å verne mer skog i 2019 enn noen gang tidligere.

Fakta: Hva er frivillig skogvern

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Etter en vurdering av om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, forhandles det frem en avtale mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun når som helst trekke seg underveis i verneprosessen.

Disse områdene er nå vernet:

  1. Tingastad naturreservat i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke
  2. Hellebrekkene naturreservat i Tysvær kommune, Rogaland fylke
  3. Hesten naturreservat (utvidelse) i Forsand og Strand kommuner, Rogaland fylke
  4. Lågabakkane naturreservat i Larvik kommune, Vestfold fylke
  5. St. Hansåsen naturreservat i Holmestrand kommune, Vestfold fylke
  6. Sæteråsen naturreservat (utvidelse) i Holmestrand kommune, Vestfold fylke
  7. Flatdalsåsen naturreservat (utvidelse) i Gol kommune, Buskerud fylke
  8. Geitmyråsen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
  9. Sandungsåsen naturreservat (utvidelse) i Røyken og Hurum kommuner, Buskerud fylke
  10. Eine naturreservat i Bærum kommune, Akershus fylke
  11. Vassmyråsen naturreservat i Bærum kommune, Akershus fylke
  12. Trolldalen naturreservat i Oppegård kommune, Akershus fylke
  13. Pipra og Storrsjøhøgda naturreservat i Nannestad og Nittedal kommuner i Akershus fylke og Lunner kommune i Oppland fylke
  14. Nesøya naturreservat i Aremarksjøen i Aremark kommune, Østfold fylke
  15. Brentåsen naturreservat i Sarpsborg kommune, Østfold fylke
  16. Fjella naturreservat (utvidelse) i Marker kommune, Østfold fylke
  17. Brattåshaugen naturreservat i Gjøvik kommune, Oppland fylke
  18. Solbrålia og Stordalsberget naturreservat (utvidelse) Sør-Fron kommune, Oppland fylke
  19. Sjoa naturreservat i Sel kommune, Oppland fylke
  20. Bjørnhaugen naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland fylke
  21. Homstad naturreservat i Overhalla kommune, Trøndelag fylke
  22. Ledangsvalen naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag fylke
  23. Honnavasslia naturreservat i Flatanger kommune, Trøndelag fylke
  24. Vegsetlia naturreservat i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
  25. Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse) i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
  26. Ålnestangen og Tynestangen naturreservat i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
  27. Kvamsfjellet naturreservat (utvidelse) i Steinkjer kommune, Trøndelag fylke
  28. Svartberget naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag fylke
  29. Kringåsen naturreservat i Stjørdal kommune, Trøndelag fylke
  30. Nordelva naturreservat (utvidelse) i Bjugn kommune, Trøndelag fylke
  31. Storlidalen naturreservat i Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke
  32. Berga naturreservat i Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke
  33. Kongsliin naturreservat i Klæbu kommune, Trøndelag fylke
  34. Stavåa naturreservat i Rennebu kommune, Trøndelag fylke
  35. Svarttjønnåsen naturreservat (utvidelse) i Melhus kommune, Trøndelag fylke
  36. Gråura naturreservat (utvidelse) i Oppdal kommune, Trøndelag fylke
  37. Røsheia naturreservat i Inderøy kommune, Trøndelag fylke
  38. Hildremsvatnet naturreservat (utvidelse) i Bjugn kommune, Trøndelag fylke
  39. Tronstad naturreservat (utvidelse), Lier kommune, Buskerud fylke
  40. Finnemarka naturreservat (utvidelse), Lier og Modum kommuner, Buskerud fylke

Området Tingastad eies av Miljødirektoratet. Deler av området Finnemarka ligger på Statskog SFs grunn. Øvrige områder inngår i arbeidet med frivillig vern av privateid skog.

I tillegg til de nye verneområdene endres verneforskriften for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke.