Verner 40 viktige skogområder
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 14.12.2018
Regjeringen verner i dag 40 skogområder i åtte fylker. Områdene er leveområde for et stort antall truede arter. Vernevedtaket er et skritt mot målet om vern av 10 prosent av skogarealet. I alt er det i 2018 vernet 87 skogområder med 169 km2 produktiv skog.
- Skogvern er viktig for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Det er derfor viktig at vi verner de viktigste skogarealene, slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Dagens vernevedtak omfatter ca 90 km2 nytt verneareal med ca 59 km2 produktiv skog.
Satsingen på skogvern er mer enn doblet fra forrige regjeringsperiode. Siden 2013 er det bevilget nær 2,4 milliarder kroner til skogvern.
Stor interesse for frivillig skogvern
Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og har blitt en suksess. Til nå er om lag 510 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. I det nye vernevedtaket inngår i all hovedsak privateid skog, mens ett område eies av Miljødirektoratet og deler av ett område eies av Statskog SF. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det er planlagt omfattende videre skogvern de kommende årene.
- Jeg er veldig tilfreds med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av skogarealer som har viktige kvaliteter. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde det ikke vært mulig å få til så mye skogvern som vi nå har klart, sier Elvestuen.
Stortinget vedtok i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. Til nå er det vernet om lag 3,5 prosent av den produktive skogen i landet, og det er vernet om lag 4,7 prosent av det samlede skogarealet.
Nasjonale og internasjonale mål
I tillegg til å bidra til målet om 10 prosent skogvern, vil vernevedtaket også bidra til å oppnå følgende to nasjonal mål for naturmangfold:
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.
Vernevedtaket vil også bidra til å oppfylle internasjonale mål, blant annet målet i FN-konvensjonen om vern og bevaring av områder som er viktige for biologisk mangfold.
Enkelte områder utsettes
Enkelte verneforslag som er oversendt Klima- og miljødepartementet høsten 2018 må utsettes til 2019. Dette dels av budsjettmessige grunner eller fordi man trenger mer tid til å forhandle fram avtaler om frivillig vern med private skogeiere. For områdene Røverkollen i Oslo kommune og Bråstadlia i Gjøvik kommune utsettes vern for å klarlegge forholdet til henholdsvis mineralinteresser og utbyggingsplaner for samferdsel.
Sterk satsing på skogvern i 2019
2019 videreføres bevilgningen på et høyt nivå med 444 millioner kroner. Samtidig tredobles tilsagnsfullmakten fra 116 millioner kroner til 351 millioner kroner, og gir grunnlag for omfattende vern på statsgrunn. Statsbudsjettet gir dermed rom for å verne mer skog i 2019 enn noen gang tidligere.
Fakta: Hva er frivillig skogvern
Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Etter en vurdering av om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, forhandles det frem en avtale mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun når som helst trekke seg underveis i verneprosessen.
Disse områdene er nå vernet:
- Tingastad naturreservat i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke
- Hellebrekkene naturreservat i Tysvær kommune, Rogaland fylke
- Hesten naturreservat (utvidelse) i Forsand og Strand kommuner, Rogaland fylke
- Lågabakkane naturreservat i Larvik kommune, Vestfold fylke
- St. Hansåsen naturreservat i Holmestrand kommune, Vestfold fylke
- Sæteråsen naturreservat (utvidelse) i Holmestrand kommune, Vestfold fylke
- Flatdalsåsen naturreservat (utvidelse) i Gol kommune, Buskerud fylke
- Geitmyråsen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
- Sandungsåsen naturreservat (utvidelse) i Røyken og Hurum kommuner, Buskerud fylke
- Eine naturreservat i Bærum kommune, Akershus fylke
- Vassmyråsen naturreservat i Bærum kommune, Akershus fylke
- Trolldalen naturreservat i Oppegård kommune, Akershus fylke
- Pipra og Storrsjøhøgda naturreservat i Nannestad og Nittedal kommuner i Akershus fylke og Lunner kommune i Oppland fylke
- Nesøya naturreservat i Aremarksjøen i Aremark kommune, Østfold fylke
- Brentåsen naturreservat i Sarpsborg kommune, Østfold fylke
- Fjella naturreservat (utvidelse) i Marker kommune, Østfold fylke
- Brattåshaugen naturreservat i Gjøvik kommune, Oppland fylke
- Solbrålia og Stordalsberget naturreservat (utvidelse) Sør-Fron kommune, Oppland fylke
- Sjoa naturreservat i Sel kommune, Oppland fylke
- Bjørnhaugen naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland fylke
- Homstad naturreservat i Overhalla kommune, Trøndelag fylke
- Ledangsvalen naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag fylke
- Honnavasslia naturreservat i Flatanger kommune, Trøndelag fylke
- Vegsetlia naturreservat i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
- Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse) i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
- Ålnestangen og Tynestangen naturreservat i Snåsa kommune, Trøndelag fylke
- Kvamsfjellet naturreservat (utvidelse) i Steinkjer kommune, Trøndelag fylke
- Svartberget naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag fylke
- Kringåsen naturreservat i Stjørdal kommune, Trøndelag fylke
- Nordelva naturreservat (utvidelse) i Bjugn kommune, Trøndelag fylke
- Storlidalen naturreservat i Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke
- Berga naturreservat i Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke
- Kongsliin naturreservat i Klæbu kommune, Trøndelag fylke
- Stavåa naturreservat i Rennebu kommune, Trøndelag fylke
- Svarttjønnåsen naturreservat (utvidelse) i Melhus kommune, Trøndelag fylke
- Gråura naturreservat (utvidelse) i Oppdal kommune, Trøndelag fylke
- Røsheia naturreservat i Inderøy kommune, Trøndelag fylke
- Hildremsvatnet naturreservat (utvidelse) i Bjugn kommune, Trøndelag fylke
- Tronstad naturreservat (utvidelse), Lier kommune, Buskerud fylke
- Finnemarka naturreservat (utvidelse), Lier og Modum kommuner, Buskerud fylke
Området Tingastad eies av Miljødirektoratet. Deler av området Finnemarka ligger på Statskog SFs grunn. Øvrige områder inngår i arbeidet med frivillig vern av privateid skog.
I tillegg til de nye verneområdene endres verneforskriften for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke.