Vi har et leseproblem i Norge

For mange er sommer lesetid, eller snarere tid for å lese – for seg selv og for barn, og for min del for barnebarna. I hyttas bokhylle finner jeg gamle tekster, som Elsa Beskows billedbøker om «Puttes eventyr i blåbærskogen» fra min egen barndom, og bøker om «Los-Reinert» av Siri E. Mohr og Jan-Kåre Øien som jeg leste for egne barn.

Ved høytlesning fanger begge tekstene interessen hos barnebarna på fire og syv sommeren 2023. Det blir en god stund for både dem og meg.

Likevel blir jeg sittende og lure: Hvor mye leser vi foreldre og besteforeldre for barna i en digital tidsalder? Hvor gode lesere blir barna våre når så mye av lesingen foregår på skjerm? Og har satsingen på lesing i skolen gitt resultater?

Dagen før 17. mai kom resultatene fra verdens fremste leseundersøkelse – PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). Den måler tiåringers leseprestasjoner i 65 land og er blitt gjennomført hvert femte år siden 2001. Elevene leser de samme tekstene i alle land – det er litterære tekster, informasjonstekster og tekster fra internett. Etter hver leseøkt blir de spurt om innhold, forståelse og slutninger, og vi får dermed et bilde av hvor gode lesere elevene er i den viktige overgangen mellom småskolen og mellomtrinnet.

La oss se på resultatene, men først: Det har vært bred politisk enighet om å styrke elevenes leseferdigheter gjennom hele 2000-tallet. Skolereformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, la opp til at elevene skulle trene på lesing i alle fag. Vi begynte også å måle elevenes leseferdigheter gjennom nasjonale prøver. Tusenvis av lærere har i tillegg fått etter- og videreutdanning i lesing som grunnleggende ferdighet.

Kanskje kunne vi dermed forvente et oppsving i elevenes leseferdigheter? Det er ikke tilfellet, skal vi tro den siste PIRLS-undersøkelsen: Norske tiåringer presterer fortsatt over det internasjonale gjennomsnittet. Likevel er det en markant nedgang i leseprestasjoner siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2016.

Hver femte tiåring har så svake prestasjoner at de har problemer med å lese en tekst tilpasset egen alder. Dermed får de også problemer med å forstå teksten, hente ut informasjon og trekke slutninger. Sammenlignet med 2016 er det dessuten færre elever med sterke leseprestasjoner.

Vi kan undres over hvorfor resultatene går ned samtidig som lesing tilsynelatende er blitt satset på. Noen vil hevde at skolepolitikken har vært feilslått og argumentere for en ny kurs. Andre vil hevde at digitaliseringen av skolen har gått for langt, og at vi må få bøkene tilbake. Skole- og hverdagslivet under koronapandemien kan også ha slått inn. Dette må vi gå grundig inn i.

Noe kan vi likevel slå fast: I tillegg til måling av prestasjoner, handler undersøkelsen om vaner og holdninger. I PIRLS-undersøkelsen kan vi lese at Norge er landet, altså blant 65 land, der tiåringene rapporterer om lavest leseglede.

En del av svaret på hvorfor leseprestasjonene er blitt svekket, ligger trolig nettopp i manglende leseglede. Når lesegleden forsvinner, leser vi mindre. Konsekvensen er at ferdighetene svekkes. Lesing er en muskel som må trenes, og når vi trener mindre, kommer vi i dårligere form.

Svake leseferdigheter er ekstra bekymringsfullt fordi skoleforskning viser at det er en sterk sammenheng mellom hvor gode elevene er til å lese og hvor gode de blir i andre ferdigheter og fag. Og det er mer: evnen til å lese langt henger også sammen evnen til å gå i dybden, til å konsentrere seg og forstå sammenhenger.

De som underviser både i videregående opplæring og høyere utdannelse sier at nettopp evnen til å lese og konsentrerer seg i lengre strekk er fallende. Som en norsklærer sa til meg: «mange elever får melkesyre i hodet etter to sider!».

Leseutfordringen er sammensatt, og tiltrekningskraften fra internett, sosiale medier og all slags skjermer spiller trolig inn. Vi trenger mer kunnskap om sammenhengene, og derfor har regjeringen denne våren satt ned et utvalg for å få mer kunnskap om konsekvensene av skjermbruk for læring, konsentrasjon og ferdigheter.

Regjeringen vil gjøre lesing til en hovedprioritet i skolepolitikken fremover. I samarbeid med fagfolk og de unge skal vi utvikle en ny leselyststrategi, som skal være klar på nyåret. Ved skolestart i august vil vi bruke 120 millioner kroner i friske midler til innkjøp av trykte lærebøker i skolen. Stortinget har denne våren også vedtatt en ny boklov som skal sikre tilgang til bred og mangfoldig litteratur.

Vi lever i et skriftsamfunn, og møter skrift overalt. Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi: Uten gode leseferdigheter er det vanskelig å delta aktivt i samfunnet. Og uten å lese skjønnlitterære tekster, korte eller lange, blir det vanskeligere å utvikle fantasi og leve seg inn i andres liv og tanker.

Uansett monner det når vi voksne leser for de unge og de yngste. Selv når skikkelsene er såpass utenfor det moderne hverdagslivet som «Putte i blåbærskogen» og «Los-Reinert» på den ytterste Nøgne Ø!