Vi har nasjonal kontroll over vannkraftressursene våre

Som stortingsrepresentant formulerte jeg åtte ufravikelige krav som stortingsflertallet stilte seg bak som premiss for å gi samtykke til EUs tredje energimarkedspakke. Disse kravene stilte Rødts leder Bjørnar Moxnes meg spørsmål om i november. 

De åtte kravene det her er snakk om, var klare forutsetninger for at Norge kunne implementere EUs tredje energimarkedspakke. Det mest sentrale er at vi skal ha nasjonal kontroll over vannkraftressursene og nasjonalt eierskap.

Alle de åtte kravene er oppfylt i dag, og er fremdeles like ufravikelige som de var da Arbeiderpartiet sørget for å få dem vedtatt i forrige stortingsperiode.

La meg kjapt dra gjennom status for alle punktene:

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.
   Status: Innfridd.
   Det er nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskapet til norske vannkraftressurser ligger fast, og vannfallrettighetsloven har krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap.
2. Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
   Status: Innfridd. 
   Norske myndigheter har full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi. 
   Status: Innfridd. 
   Norsk fornybar kraftproduksjon bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
4. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. 
   Status: Innfridd.
   Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler er en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
5. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. 
   Status: Ikke relevant. 
   Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.
6. Staten, ved Statnett, skal eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler. 
   Status: Ikke relevant. 
   Vi skal ikke godkjenne nye utenlandskabler. Samtidig skal staten, ved Statnett, fortsatt eie og drifte alle eksisterende forbindelser.
7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
   Status: Innfridd.
   Flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
8. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sine oppgaver er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE). 
   Status: Innfridd.
   Det norske forvaltningsorganet RME fører oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass med hjemmel i energiloven og naturgassloven. Oppgavene til RME er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Det overordnede forvaltningsmessige ansvaret for energipolitikken ligger i departementet.

I sitt spørsmål til meg nevner Moxnes både reforhandling med EU og Alternativ energikommisjon, og mener de åtte ufravikelige og innfridde kravene gjør at vi bør fremme en nasjonalistisk tankegang i energipolitikken som i praksis vil sette forsyningssikkerheten vår i fare.

Det er aldri lurt å føre en politikk som øker sjansen for rasjonering, slik flere av forslagene til Alternativ energikommisjon gjør, og spesielt ikke i en tid med en allerede eksisterende energikrise og stor energimangel i hele Europa.

Vi vil ha et enormt økt behov for kraft i årene som kommer, og hvis vi ikke lenger kan lene oss på import fra nabolandene våre får vi et kjempeproblem. Strømprisene vil bli permanent høye, rasjoneringsfaren vil henge over oss hver vinter og den eneste måten vi kan fikse problemet selv på er gjennom massiv nedbygging av norsk natur for å sikre at vi selv klarer å produsere all den strømmen vi trenger. Produksjonskapasitet som for øvrig vil stå ubrukt de aller fleste år.

Da er det bedre å finne løsninger på tvers av landegrensene.

EU har åpnet for å se på strukturelle endringer, og jeg mener vi må være villige til å snu alle steiner for å finne løsninger på krisen. Samtidig må vi være ærlige på at det ikke finnes noen quick-fix. For å løse energikrisen er det bare tre ting som fungerer på lengre sikt: Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av strømmen vi har. Vi har satt opp farta både i utbygging av ny kraft og nytt nett, og har presentert tiltak som gjør at vi vil kutte forbruk tilsvarende 10 TWh fra norske bygg innen 2030.

Regjeringen har også gjort viktige grep for å sikre forsyningssikkerheten vår inn mot kommende vinter. Vi er nå i en normal energisituasjon etter å ha vært i en «stram» situasjon det siste halve året.

Dessverre må vi forvente at strømprisene vil fortsette å holde seg høye så lenge det er for lite energi i det europeiske energisystemet, men heldigvis er ikke de høye spotprisene som gjelder for enkelte timer den prisen husholdningene faktisk betaler for strømmen sin, fordi regjeringen har innført en omfattende strømstøtteordning som reduserer folk sine strømregninger. Folk skal være helt trygge på at denne ordningen vil gjelde så lenge prisene er unormalt høye.

Og, på tross av skremsler fra partiet Rødt, skal folk også være helt trygge på at vi har nasjonal kontroll over vannkraftressursene våre både nå og i fortsettelsen.