Vi må få fart på vaksineringen

Smittesituasjonen er usikker og uoversiktlig i mange land.

Derfor holder vi igjen, og strammer til på noen områder for å begrense importsmitte.

Endringene trer i kraft 26. november.

Det vi gjør er basert på forslag fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og deres vurdering av smittesituasjonen.

Vi viderefører kravene om innreisekarantene.

Europa vurderes nå å være episenteret i pandemien.

Vi må ha tiltak for å fange opp smitte der risikoen er størst.

Derfor viderefører vi kravene til innreisekarantene for uvaksinerte fra røde og mørkerøde land innen EØS/Schengen, Storbritannia og alle tredjeland.

Vi endrer plikten til test før innreise

Plikten endres sånn at den gjelder alle uansett hvor du reiser fra, med mindre du kan dokumentere gjennom koronasertifikat at du er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 siste halvår.

På denne måten vil vi lettere fange opp smitte fra uvaksinerte som har vært på reise.

Dem som plikter å teste seg, kan gjøre det ved teststasjoner på grensen eller i løpet av 24 timer i kommunen de kommer til, hvis det ikke er teststasjon der de krysser grensen.

Kommunene må være forberedt på å teste disse innreisende.

Dagens unntak fra testplikten videreføres.

Barn under 16 år unntas fra plikten hvis det er uforholdsmessig krevende å teste ham eller henne.

Vi gjeninnfører og utvider kravet om negativ test ved ankomst.

Kravet vil gjelde alle som ikke kan dokumentere gjennom koronasertifikat at de er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 det siste halvåret.

Vi gjeninnfører også unntakene for grensependlere, samfunnskritisk personell, diplomater og andre, og vil vurdere om det er nødvendig å gjør unntak for flere grupper.

Utlendinger som ikke kan vise til negativ test, vil kunne bortvises ved grensen.

Testen må være tatt i løpet av 24 timer før innreise.

Barn under 18 år fritas fra kravet.

Vi skalerer opp kontrollsenteret som skal følge opp at innreisende tester seg og går i karantene.

Det nasjonale kontrollsenteret ble nedbemannet under gjenåpningen, men skaleres nå opp med 20 veiledere.

De behersker en rekke språk, og vil ha kapasitet til å kontakte rundt 12.000 reisende hver uke. Det innebærer at kommunene vil få informasjon om reisende det kan være grunn til å følge opp.

Befolkningen og næringslivet må være forberedt på at kravene om testing og karantene kan komme til å gjelde hele vintersesongen.

Vi vet at disse tiltakene har en kostnad for dem som rammes av dem.

Men det vil medføre store kostnader for samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt hvis vi ikke tar grep for å forebygge økende smitte.

Så til en beskjed mange har ventet på:

Kommuner med smitteverntiltak kan nå ta i bruk koronasertifikat for å gi lettelser til fullvaksinerte, dem som har gjennomgått infeksjon og dem som har testet negativt for covid-19 de siste 48 timene.

Vi ivaretar også dem som av ulike grunner ikke har vaksinert seg.

En ny forskrift vil gjøre dette mulig. Forutsetningen for at kommuner kan begynne å bruke sertifikatet, er at dem har fattet vedtak om smitteverntiltak.

Kommunene må ha et tilbud om gratis hurtigtest til dem som ikke er vaksinert.

Arrangementene og virksomhetene som skal bruke koronasertifikat, vil bruke en kontroll-app for å kontrollere om sertifikatet er gyldig.

Barn og unge under 16 år trenger ikke koronasertifikat.

Helsedirektoratet vil lage en veiledning til kommunene om hvordan de kan og bør regulere bruk av koronasertifikat.

Vi ønsker å holde samfunnet mest mulig åpent samtidig som kommuner med utbrudd innfører tiltak for å få kontroll på smitten.

Vi håper forskriften vil gjøre det enklere for kommuner med smitteutbrudd å fatte lokale vedtak om smitteverntiltak.

Koronasertifikat vil ivareta hensynet til næringslivet, privatpersoner og religionsfrihet og gjøre tiltakene mindre inngripende.

Flere sykehus opplever nå stort press og krevende arbeidsforhold på intensivavdelingene sine – både på grunn av pasienter med covid-19 og pasienter med andre luftveisinfeksjoner.

Syke og smittede ansatte og utskrivningsklare pasienter som ikke kommer seg videre fører også til krevende forhold flere steder.

Sykehusene følger planene de har for situasjoner med høyt press.

Det innebærer at de avlaster hverandre og utsetter operasjoner som kan utsettes uten at det er til helsefare for pasientene.

Så er det veldig viktig for meg å si dette:

Alle som trenger øyeblikkelig hjelp – får øyeblikkelig hjelp.

Behandling av kreft, behandling av barn og behandling av psykiske lidelser og ruslidelser blir prioritert.

Intensivkapasiteten skal bli bedre.

På starten av dette året fikk helseregionene i oppdrag å utdanne flere intensivsykepleiere. De skal opprette minst 100 nye utdanningsstillinger. Det er de i gang med.

De fikk også i oppdrag å styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt.

Vi har i tillegg satt av 50 millioner kroner i forslaget til neste års statsbudsjett til nye utdanningsstillinger, for blant annet spesialsykepleiere og vi har økt basisfinansieringen til sykehusene med 700 millioner.

Så det er ting på gang – men det tar tid å utdanne flinke fagfolk.

Vi er godt rustet når det kommer til utstyr.

Tilgangen på smittevernutstyr og legemidler er god, og vi har mange flere respiratorer enn tidligere.

Det viktigste vi gjør for å verne sykehusene og helsetjenesten i kommunene, er å hindre at mange blir smittet og så syke at de trenger behandling.

Derfor må vi få fart på vaksineringen ute i kommunene.

Kommunene har stått lenge i front. Mange av dem opplever nok en gang at smitten og arbeidsbyrden øker.

Det er nok en av årsakene til at det tar tid å få satt oppfriskningsdosene til dem over 65.

Jeg vil likevel oppfordre kommunene om å prioritere denne viktige jobben nå.

Vaksinene gir god beskyttelse mot smitte og sykdom, men effekten avtar over tid. Det gjelder spesielt de eldste.

Derfor er det veldig viktig at de får den tredje dosen så fort som mulig!

Det handler ikke bare om å beskytte dem. Det handler også om å hindre at presset på sykehusene blir for stort.

Mange av de som er innlagt på sykehusene nå, er nemlig eldre personer som ble vaksinert på senvinteren.

Kommunene må også sørge for at sekstenåringene og syttenåringene nå får sin andre vaksinedose.

Det vil være med på å begrense smittespredningen i den aldersgruppen.

Vi oppfordrer nå kommunene om å gi de over 65 tredje dose og sekstenåringene og syttenåringene andre dose før jula kommer. 

Det er ikke bare kommunene som har en jobb å gjøre nå. 

Det har vi alle. 

Den norske befolkningen har stoppet smittebølger før – med ganske tøffe virkemidler.

Nå må vi gjøre det igjen – med to nokså enkle virkemidler.

For det første:

Mange av oss har begynt å håndhilse igjen, etter å ha brukt albue, nikk og hånd til hjertet i halvannet år.

Jeg vil nå oppfordre alle til å droppe håndtrykket og gå tilbake til den smittefrie måten å hilse på.

Det koster oss lite – men vil hindre spredning av smitte.  

For det andre:

Nå er det ganske mange av oss som ikke følger rådet om å holde seg hjemme når vi er syke.

Vi bare må en liten tur på jobben eller bare må en liten tur på skolen eller treningen eller festen, selv om halsen er vond og hodet verker. 

Det fører til at koronaviruset og andre virus sprer seg raskt i befolkningen.

Det fører til stadig flere smittede, stadig flere syke og et stadig større press på helsetjenesten.

Det kan – i løpet av kort tid – føre til at vi må innføre strengere nasjonale tiltak for å stopp smittespredningen.

Jeg håper vi slipper det!

Dette er min oppfordring til deg som er syk og bare må en tur på jobben eller bare må en tur på skolen:

Nå bare må du holde deg hjemme!