– Vi må hele tiden fornye, forsterke og forbedre helsetjenestene våre

Kjære alle sammen,

God morgen! Beklager at vi er et par-tre minutter på etterskudd her, men det er veldig hyggelig å se dere. Og tusen takk for at det er så mange som har møtt opp dette innspillsmøtet. 

Jeg har gledet meg til både å møte dere og høre fra dere, og jeg håper det er mange som vil ta ordet i dag. Dette er en veldig viktig arena for oss til å lytte, lære og få gode innspill til det arbeidet vi nå gjør med allmennlegetjenesten vår. 

Det er jo snart sommer. En del av dere er vel på vei inn i sommerferien; noen andre har til og med – har jeg hørt rykter om – begynt sommerferien, og allikevel er her. Og det sier jo alt om dere, så tusen takk for at dere bruker halvannen time med oss nå denne formiddagen. 

Vi jobber jo med en stortingsmelding, som dere vet. Det varslet min gode forgjenger, Ingvild, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan allerede i vinter. Vi tar sikte på at denne meldingen går til Stortinget før påske neste år. 

Jeg mener det er ekstremt viktig at vi lager en politikk i den stortingsmeldingen som treffer behovene, som er basert på verdifull kunnskap og innsikt, både fra de som er nærmest pasientene, de som har viktige oppgaver i vårt samfunn, og de som bidrar til at vi skal få denne helheten til å gå på. 

Vi har usedvanlig dyktige fagfolk i vårt departement, som vi er utrolig heldig å få jobbe sammen med, men det er også viktig at både vi og andre lytter til dere, og de som er nærmest der ute - Norge er et stort land. 

Vi har helt ulike behov fra by og land, fra små til store legekontorer. Utfordringsbildet ser ganske forskjellig ut, så det å få flest mulig perspektiver inn i dette arbeidet er viktig. 

Også er det noen som har spurt hvorfor trenger vi nå en reform, en endring, hvilket behov og utfordringsbilde er det vi skal løse. Og det er alltid et godt spørsmål å stille seg. 

Jeg mener det er ikke sånn at man skal ha reformer for reformers egen del, eller man skal endre på noe som funker. Det bør man ihvertfall være veldig forsiktig med. Eller skape endring bare for å skape endring. 

Men det har gått noen år siden vi lagde fastlegeordningen. Den har vært gjennom krevende tider, og det er alltid lurt å ta en liten fot i bakken og se på hvordan er det totale tjenestetilbudet - allmennlegetjenestetilbudet - hva fungerer godt? Hva fungerer mindre godt? Hvor er det utfordringer og potensiale til å gjøre ting bedre?

Jeg er ihvertfall veldig opptatt av at vi hele tiden må fornye, forsterke og forbedre helsetjenestene våre, og da er det også lurt med jevne mellomrom å se på hva som kan justeres. 

Og så er det tre helt åpenbare ting som har skjedd, som vi vet. Det ene er Helsepersonellkommisjonen, som viser med all tydelighet den demografiske utviklingen. Jeg skal ikke si noe om dette, for dette kan dere ekstremt godt. Jeg bare nevner det. 

Og én ting er jo å slå fast det opplagte – jeg sier ikke de slår fast det opplagte, det er en meget god rapport, som dere bør lese hvis dere ikke har gjort det – men det viktige er jo hva gjør vi med det? Vi vet demografi. Disse fremskrivningene har vi hatt i årevis allerede. Hva gjør vi med det? Hvordan rigger vi en robust tjeneste for framtida? Veldig, veldig viktig. 

Vi vet jo flere av de tingene de skriver. Vi vet at det blir færre fagfolk per pasient; okay, det er et krevende landskap å håndtere. Det vil kanskje bety at behovet for at vi integrerer fastlegen i de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene øker. Og det kan også være behov for en annen type ledelse for å få dette til å fungere på en god måte. 

For det andre har vi, som dere vet, lansert Ventetidsløftet. Det er jo først og fremst spesialisthelsetjenesten, få ned ventetidene. Jeg er veldig opptatt av at velferdsstaten skal være det foretrukne alternativet, at velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge.

Det er liksom litt samfunnskontrakten. Det at vi kan prioritere ressursene, sørge for rettferdighet i ressursene, forsvarlig helsehjelp, bruke fellesskapets ressurser på en mest mulig effektiv måte. Da må vår felles helsetjeneste være limet, men når ventetidene øker blir folk også utrygge på om de får den hjelpen de trenger, og i takt med det øker også antallet nordmenn med helseforsikringer, og vi ser også andre tilbud vokse frem utenom rammen av fellesskapet, og derfor så har vi lansert dette løftet. Der er alle de store arbeidstakerorganisasjonene med, arbeidsgiverorganisasjonene med – både i offentlig og privat sektor, fordi vi har alltid samarbeidet også med ideelle og private, og det skal vi selvfølgelig gjøre i framtiden også. 

Men det er veldig viktig at vi nå tar grep for å få ventetidene ned for på den måten skape tryggheten i det norske folk om at velferdsstaten fortsatt er det beste førstealternativet. Det vil også selvfølgelig få konsekvenser for og påvirkninger på allmennlegetjenestetilbudet vårt. 

Og så er det det tredje, og det er generalistkompetansen som fastlegene har - kontaktpunktet som fastlegene er. Det tror jeg vi vet alle sammen er gull. Det er veldig interessant å se at mange andre land kommer til Norge for å lære, og se på hvordan vi har organisert tjenestene våre og blir inspirert og ønsker å overføre mer av det til sine land. 

Da tenker jeg sharing is caring - look to Norway, det er bare hyggelig. Men den rollen som jeg akkurat beskrev nå blir bare viktigere og viktigere fremover. Ja, jeg mener faktisk vi kan si at fastlegene og allmennlegetjenestene er fundamentet, det er grunnstammen, for vår felles helsetjeneste. Og derfor må vi også sørge for at den tjenesten og det tilbudet er rigget på en best mulig måte for framtiden. 

Jeg tror faktisk jeg vil gå så langt som å si at bærekraften i vår felles helse- og omsorgstjeneste avhenger av at vi har en solid, moderne og framtidsrettet allmennlegetjeneste. Og at den i seg selv selvfølgelig er bærekraftig, både evner å rekruttere og beholde godt personell, leger, andre, og selvfølgelig også at det er en attraktiv karrierevei, sånn at vi får flere unge til å ville ønske å være i yrket. 

Så dere, dette er bare noe av horisonten. Noen få refleksjoner innledningsvis, og det er derfor jeg ønsker innspill fra dere. 

Nå har vi fått i gang møtet på ganske kort tid, og jeg ser for meg at det blir en prosess fremover, der vi får inn mest mulig perspektiver, mest mulig innspill. 

Jeg er opptatt av at når vi legger frem denne stortingsmeldingen, så skal flest mulig ha et eierskap til den. Jeg mener også at når det kommer til så store spørsmål som dette, så er det viktig at vi kan stå sammen på tvers av mange politiske partier også, så jeg vil ihvertfall forsøke å søke et bredt samarbeid for å få til en langsiktighet og en forutsigbarhet for tjenestene våre som kan stå seg over tid. Det mener jeg den tjenesten, og dere og andre, fortjener. 

Så her går vi bredt til verks, og alle skal vite at dette ikke er for syns skyld. Dette er en reell måte å bli hørt på, og det er en reell måte å påvirke på. Så fortell oss hvordan vi bør organisere dette tilbudet framover. 

Hva er dens svakheter og styrker? Flest styrker selvfølgelig. Hvordan kan vi organisere fastlegekontorene våre for å bidra til mer tverrfaglige tilbud, mer tverrfaglig samarbeid. Jeg var seinest i går i Grenland og så på et helt nytt kommunalt fastlegekontor, der en både har kommunalt ansatte fastleger, selvstendig næringsdrivende, 8-2-avtaler. Veldig interessant å se hvordan de hadde tenkt ulike hybride modeller, som nettopp ivaretar fastlegenes egenart, og samtidig imøtekommer behovet som en del nye fastleger har for litt andre rammer rundt seg og sitt, og så den tverrfagligheten som kommer frem der - veldig interessant, skjer masse bra innovasjons- og omstillingsarbeid både i offentlig og privat sektor. 

Sånne ting vil vi gjerne lære mer om, og så må dere fortelle oss mer om hva av dette vi kan løfte nasjonalt. Hvordan kan vi legge rammebetingelsene på plass for å få til mer sånn type utviklingsarbeid. 

Vi får flere pasienter med økt og sammensatte behov. Hvordan løser vi det?

Rekruttering har jeg snakket om, beholde har jeg snakket om. Nå er jo heldigvis tallene i bedring. I fjor satte vi rekord i antall nye fastleger rekruttert, men det er 180 000 nordmenn fortsatt som mangler fastlege. Jeg møter en del fastleger som fortsatt er bekymret for listelengder, og det er kamp om arbeidsmengden også der.

Hvordan håndterer vi dette på en bærekraftig måte fremover, sånn at vi sørger for at alle i Norge har fastlege og at fastlegen ikke brenner seg ut eller sliter seg ut, men har en forsvarlig arbeidshverdag - veldig viktig selvfølgelig for bærekraft i tjenestene. 

Hvordan møter vi behovet for kompetanse og kapasitet, også med tanke på demografi og helsepersonell? 

Digitalisering - hvilke muligheter er det som ligger der? Både i hvordan vi utøver tjenestene våre, hvordan vi får hjelp til tjenestene våre? Veldig, veldig viktig. 

Jeg er så langt også veldig fascinert av å se mer systematisk samarbeid, gjerne halvannenlinjetjenester, kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste. Hvordan bygger vi dette sammen i en helhetlig, god helsetjeneste, der vi løser oppgavene på riktig nivå, til riktig tid, riktig sted, slik at alle i Norge har fullverdige, likeverdige, gode kvalitetsmessige helsetjenester? 

Kjære venner - dette er ikke en uttømmende liste heldigvis. Jeg gleder meg til å høre hva dere tenker. Det er mye vi skal vurdere. Alt henger sammen med alt, som en tidligere god WHO-sjef, blant annet, sa. Men fundamentet her er å bygge en sterk, felles helsetjeneste, og der er allmennlegetjenesten vår felles grunnmur, som vi må ta veldig godt vare på. 

Nå er det mange som har tegnet seg. Dette blir bra! Vi sitter klar med penn og papir, både fra vårt dyktige embetsverk og politisk ledelse, som vi også håper og tror er dyktige i all ydmykhet. Nå snakket jeg da pent om statssekretærene, ikke meg selv.

Og så er det da satt av tre minutter til hver person. Jeg håper at vi klarer å holde oss cirka der, så vi får hørt alle. 

Og så, for at dette skal gå mest mulig effektivt, så tenker jeg vi kan ha en sømløs overgang, som det heter, mellom talerne. Dere ser navnene på lista, og så er det viktig å komme fram og stå nært mikrofonen, slik at de sm er med oss digitalt hører. 

Helt til slutt - tusen takk igjen for at dere er her. Jeg gleder meg veldig til samarbeidet med dere. Jeg er veldig spent på innspillene deres, og la oss markere nå startskuddet for en felles innsats for å lage en stortingsmelding om allmennlegetjenesten, som det virkelig schwinger av, for å si det sånn. Det er ihvertfall målet mitt. 

Med det gir jeg ordet til vår første, det er da digitalt innspill. Det er Steinar Hunskår fra Universitet i Bergen. Nå håper jeg du er med oss Steinar. Vær så god, Steinar, ordet er ditt! Og så fortsetter vi etter Steinar. Takk skal dere ha!