– Vi må løse fastlegekrisen!

Alle vi her er enig i at vi står i en alvorlig situasjon for fastlegeordningen. Det er en situasjon jeg tar på største alvor. Det krever at vi tar strukturelle grep som nettopp skal sikre gode allmennlegetjenester over hele landet med ei bærekraftig fastlegeordning.

Jeg har fått med meg tilbakemeldingene fra flere av dere på at det ikke kom friske midler i forslag til revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen. Det forstår jeg, fordi det haster å gjøre noe.

Det er ingen tvil om at dagens fastlegeordning har gått fra vondt til verre. Krisen har utviklet seg i mer enn ti år. Det er et sammensatt problem som ikke løses enkelt på et halvt år.

Siden fastlegeordningen ble innført i 2001, har samfunnet endret seg. Innbyggernes behov og forventninger har blitt større. Fastlegene har fått flere og mer komplekse arbeidsoppgaver. Arbeidsbelastningen er blitt for høy.

Vi trenger mange nye fastleger nå og fremover, men situasjonen er at stadig færre ønsker å bli fastleger. I 2019 var det ni prosent av LIS1 og medisinstudenter som oppgav at de ønsket å bli fastlege. Nå er det bare tre prosent. Det er alvorlig.

Samtidig står vi overfor et generasjonsskifte. Om lag 1,2 millioner innbyggere står på lister til leger over 60 år. Det betyr at vi både må få flere leger inn i ordningen, og vi må beholde de legene som allerede jobber som fastleger.

Unge leger som skal rekrutteres i dag har andre preferanser enn da fastlegeordningen ble etablert. De vil ha mer forutsigbare rammevilkår, bedre sosiale rettigheter, og mange ønsker å være del av et større fagmiljø.

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten som Solberg-regjeringen la fram, skulle møte disse utfordringene. Planen har mange gode tiltak som alle er enige om. Den virker nå på tredje året, men tiltakene har ikke hatt ønsket effekt.

Sånn situasjonen har utviklet seg, sitter kommunene igjen med en økende del av utgiftene for å kompensere for en ustabil fastlegesituasjon. Vi ser eksempler på at nabokommuner overbyr hverandre for å løse kommunens situasjon på kort sikt.

Sånn kan vi ikke ha det. Regjeringen vil stabilisere fastlegeordningen over hele landet, slik at kommunene kan senke skuldrene og ikke drive konstant brannslukking.

Vi har satt i gang flere viktige tiltak. I Hurdalsplattformen er vi tydelig på at regjeringen skal styrke basisfinansieringen. Vi har styrket ALIS-tilskuddet og gjort ordningen nasjonal. Vi har satt i gang arbeidet med å redusere fastlegenes arbeidsoppgaver med attester og erklæringer.

Vi har etablert en ny tilskuddsordning for å styrke legevakttjenesten i distriktskom­muner. Arbeidet med å ta i bruk nye arbeidsverktøy og digitale løsninger fortsetter med full styrke. 

Det skjer mye på fastlegeområdet. Men vi må gå enda grundigere til verks.

I dette arbeidet skal vi bygge videre på tiltakene i handlingsplanen. Vi ser samtidig at planen i seg selv ikke er nok til å sikre allmennlegetjenesten som vi trenger. Vi jobber derfor med sterkere og mer strukturelle endringer. Det innebærer at vi nå ser på hele innretningen og finansieringen av allmennlegetjenesten. Dette vil vi ha dialog med Legeforeningen og KS om.

Så forstår jeg at dere alle er utålmodige. Det er jeg også. Da jeg ble helse- og omsorgsminister i oktober, var jeg tydelig på at utfordringene ikke løses i et revidert budsjett.

De store strukturelle grepene må vi ta i de ordinære budsjettene. Det betyr statsbudsjettet for 2023, som blir det første ordinære budsjettet Støre-regjeringen legger frem. Her vil vi følge opp. Jeg ser fram til å komme tilbake til detaljene rundt dette.

Til slutt ønsker jeg dere en god konferanse med et spennende program. Takk for meg!