Vi prioriterer vanlige folk med strømstøtten

I et innlegg publisert i Varden 30. juli skriver sjefredaktør Tom Erik Thorsen at Lene Vågslid og Robin Kåss bommer på argumentene om at det er feil at ingenting preger politikken.

Thorsen skriver blant annet at tiltakspakken regjeringen innførte i fjor for å hjelpe folk med høye strømregninger er lite i den store sammenhengen.

La meg understreke at det gjør dypt inntrykk å lese alle historiene om folk med dårlig råd som sliter med å betale strømregningene sine. Dette bekymrer mange, også meg.

I sitt innlegg skriver Thorsen «at kostnadsveksten i stor grad drives av det offentlige selv». Et forholdsvis isolert uttrykk når vi vet at mye av årsaken til usikkerheten og kostnadsveksten som nå utspiller seg enten har sitt utspring eller er forsterket av den brutale krigen Putin fører mot det Ukrainske folk.

Svært mange innsatsfaktorer har fått en betydelig økning som følge av dette. Alt tyder på at Russland bruker energileveransene som et strategisk våpen i krigen mot Ukraina og struping av gassleveransene til Europa gjør at gassprisene har skutt i været. I de fleste europeiske land er gass en mye viktigere kilde til energi for forbrukere enn for oss i Norge, dette får derfor enorme konsekvenser. Høye gasspriser gjør også at elektrisitetsprisene i Europa blir høye, noe som igjen får direkte konsekvenser for oss i Norge

I Sør-Norge og Telemark har vi i tillegg denne våren hatt lite nedbør, og det for andre våren på rad. Dette forverrer situasjonen ytterligere. Det er en situasjon vi jobber med hver dag. Regjeringen ser på løsninger – både på kort og lang sikt. Alt fra strengere magasinreguleringer eller begrensninger i eksporten eller en kombinasjon av dette.

Vi har bedt kraftprodusentene holde igjen på vannet og har nå bedt kraftprodusentene om å rapportere i detalj på hvordan de bruker vannmagasinene sine. Dette vil gi oss nyttig kunnskap om det er behov for ytterligere tiltak, men det vil da være viktig at vi gjør endringer som faktisk virker og som sikrer norske strømkunder.

Jeg mener det betyr noe hvem som har styrt landet det siste året, slik også Vågslid og Kåss skriver.

Er det én ting som var viktig at vi fikk til raskt i regjering, så var det at vi etter to måneder innførte en ubyråkratisk strømstønadsordning som betales automatisk til folk via et fratrekk på fakturaen. Staten dekker nå 80 prosent av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime, og dette vil økes til 90 prosent for oktober, november og desember i 2022.

De siste beregningene viser at en gjennomsnittlig familie med 20.000 kWh i årlig forbruk i Telemark vil få 32.780 kroner i strømstøtte i 2022. Dette tallet er basert på markedets prisutsikter ut året og ulike forutsetninger, og kan derfor endre seg basert på den faktiske utviklingen i kraftmarkedet. Strømstønadsordningen er foreløpig forlenget fram til og med mars 2023, men folk skal være trygge på at regjeringen vil stille opp for husholdningene med strømstøtte også hvis situasjonen vedvarer.

Pengene som utbetales gjennom stønadsordningen kommer av skatteinntektene vi mottar fra både vanlige folk og næringslivet i spleiselaget, også fra Skagerak Energi.

Strømstønadsordningen var et nybrottsarbeid og et viktig tiltak for å redusere konsekvensene av de ekstraordinært høye strømprisene. Ordningen evaluerer vi nå etter et år med en uvanlig kraftsituasjon. At vi allerede har sikret husholdninger og frivillighet mot de største utslagene av høye priser gir oss et helt annet utgangspunkt ved inngangen til kommende vinter enn situasjonen var i fjor.

Vanlige folk gjenspeiles også i oversikten over hvem vi har prioritert å gi strømstøtte. Vi har prioritert husholdningene, frivillige organisasjoner, gitt ekstra støtte til studentene og bevilget mer penger til kommunene for å hjelpe husholdninger som er spesielt utsatt.

I tillegg har vi kompensert landbruket for økte strømutgifter, og vi arbeider også nå med å innføre en ordning som også legger til rette for fastprisavtaler som er bedre og rimeligere enn i dag. Det kan gi økonomisk forutsigbarhet til næringslivet og innebærer at grunnrenteskatten for strøm solgt gjennom slike fastprisavtaler baseres på inntekten avtalene faktisk gir kraftprodusentene, slik systemet er for industrikraft.