Vi skal få mer god og trafikksikker vei for pengene
Tale/innlegg | Dato: 03.10.2023 | Samferdselsdepartementet
Målet med endringene i veinormalen er at vi skal kunne bygge mer vei for en billigere penge, på mindre areal, spare mer natur og slippe ut mindre klimagasser, og dette er mulig– uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.
Det har kommet en del påstander de siste dagene om at regjeringen vil bygge smalere og tregere veier. Det stemmer ikke. Veier med både to/tre og fire felt skal fortsatt bygges møtefrie og med samme bredde som før.
Min viktigste oppgave som samferdselsminister er at vi skal ha trygge, gode veier for flest mulig i dette landet. Jeg går på jobb hver dag med mål om at ingen skal miste livet i trafikken, i tråd med nullvisjonen. Når regjeringen nå gjør endringer i veinormalen, så er dette tiltak som er nøye faglig begrunnet, og som ikke skal gå på bekostning av trafikksikkerheten.
Endringene gjør at vi nå kan bygge to-/trefeltsveier på strekninger med litt flere biler enn tidligere. Før skulle det bygges firefeltsvei med 110 km/t når veien hadde flere enn 12.000 biler i et gjennomsnittsdøgn. Nå åpner vi for at to-/trefeltsveien kan bygges opp til 15.000 biler i et gjennomsnittsdøgn.
Det er ikke det samme som at vi aldri igjen skal bygge firefeltsvei på veier med mye trafikk. Det åpnes altså for at det bygges færre veier med fire felt – men når de først bygges, så bygges disse med samme bredde som før.
Det er heller ikke slik at fartsgrensen skal endres på dagens veier – men nye veier med fire felt, som er bygget med gjenbruk av eksisterende vei, kan få lavere fartsgrenser (90/100 km/t).
Målet er å gjenbruke gamle veier når vi bygger nytt. Da åpner vi for at nye motorveier kan ha litt lavere fartsgrense i bytte mot at vi sparer både matjord og natur, og senker utslipp av svevestøv og mikroplast.
Nye Veier ser nå på muligheten for mer gjenbruk av eksisterende vei på flere av sine strekninger, for eksempel E18 fra Bamble og sørover, hvor det på strekningen over Brokelandsheia er 2/3-feltsvei i dag med midtdeler og fartsgrense på 90 km/t.
I stedet for å bygge en helt ny firefeltsvei parallelt med denne veien planlegger Nye Veier nå for en fartsgrense på 100 km/t, fordi en reduksjon på bare 10 km/t gjør at dagens 2/3-feltsvei kan gjenbrukes når den en gang skal utvides til firefeltsvei. Det sparer oss for store kostnader og naturinngrep i en helt ny korridor.
Det vil fortsatt bygges nye firefelts motorveier med 110 km/t mange steder, for eksempel der det ikke er aktuelt med gjenbruk. Dette kan for eksempel gjelde på E39-strekningen mellom Lyngdal og Ålgård, hvor gjenbruk er lite aktuelt og stor tunnelandel gjør at Nye Veier, selv med ny veinormal, planlegger for firefeltsvei.
Når vi vurderer veiprosjekter gjøres det et anslag på hvor mange reisende veistrekningen vil ha i døgnet 20 år frem i tid (ÅDT). Da må vi ta hensyn til både dagens trafikkbilde, men også gjøre et anslag for veksten i årene fremover.
Jeg vil også minne om at det var under forrige regjering og daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide at det ble åpnet for smalere veibredde for firefelts motorvei. Dette var den gang basert på gode faglige vurderinger fra Statens vegvesen. Vi ønsker å videreføre denne veiklassen.
Endringene vi har foreslått vil øke terskelen for å bygge firefelts motorvei, men det er ikke nødvendigvis negativt. Det gjør oss i stand til å prioritere flere gode to- og trefeltsveier med midtdeler og forbikjøringsfelt der det er størst behov for det, og hvor det vil gi aller størst gevinst for trafikksikkerheten til de reisende.
Det vil rett og slett bli flere kilometer med god og trafikksikker vei raskere og billigere, der det trengs som mest.