Vi skal klare det igjen

Vi skal gjennom den største omstillingen noensinne. Vi har ikke alle svarene. Det eneste vi vet, er at det er umulig å forutse hvordan alt blir. Vi vet at vi må kutte utslipp. Vi vet at etterspørselen etter olje og gass vil falle. Vi vet at vi trenger mye mer kraft, og at Norge har gode forutsetninger for å forbli en stormakt på energiområdet også etter olje og gass.

Derfor satser industrien, ved hjelp av staten, på havvind, hydrogen, CCS, batterier og mye mer. Vi skal doble norsk kraftproduksjon de neste 20 årene.

Ingen har sagt at det vil bli enkelt. Men vi skal klare det – igjen. For hva var et viktig fellestrekk ved Sam Eydes industrivisjoner på Rjukan, Phillips oljefunn på Ekofiskfeltet og CO2-fangstanlegget på Mongstad? At få i starten trodde det ville være mulig å utvikle den type kapitalintensiv industri med høy risiko. Men som vi alle vet: dette er store industriprosjekter som har vært viktige for Norge.  

På mindre enn 20 år ble Vestfjorddalen i Telemark forvandlet fra ei bygd med knapt 400 innbyggere, til fabrikkbyen Rjukan, med 9000 innbyggere. Da Sam Eyde og hans forretningspartnere kjøpte fossene som stupte ned mot dalen og gårdene langs elva, hadde Eyde ennå ikke klart for seg hva de kunne bruke kraften til.

Eyde forkastet flere ideer om produksjon av soda, karbid, sink og aluminium. Investorene var skeptiske. Deretter satset han på mineralgjødsel, produsert av luft og vann. Resten av historien kjenner vi.

Investeringene den gang, er anslått til 180-200 millioner kroner. Til sammenlikning kostet Bergensbanen, inkludert rullende materiell, 67 millioner kroner da den var ferdig rundt samme tid. Dette kommer frem i Fabrikkbyen under Gaustafjell, av Helge Songe. Norsk Hydro ble en av Norges mest suksessrike selskaper.

Utbyggingen på Rjukan markerte startskuddet for etablering av storindustri i Norge. De fleste trodde nok at det var umulig, men Norge klarte det.

I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges geologiske undersøkelse: «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinental-sokkelen langs den norske kyst.» Vi visste ingenting om de enorme energiressursene som lå begravd flere tusen meter i dypet. Det første oljefunnet på norsk sokkel i 1967 var ikke lønnsomt. Men så: Lille julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk, oppkalt etter en fisk som ikke eksisterte. Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971.

Ekofisk er et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. De første inntektene til staten fra sokkelen kom allerede samme år. Først i 100 000-kroners klassen. Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten har økt til mange milliarder over årene. Ingen i verden er bedre enn Norge til å utvinne energi fra flere tusen meters havdyp.

Vi visste ikke så mye, men takket være nysgjerrighet, stå-på-vilje og en klar plan fra dag 1, ble vi verdensmestre.

Å lykkes med fangst og lagring av CO2 (CCS) er avgjørende for å nå klimamålene. CCS har allerede skapt nye forretningsmuligheter for Norge. Langskip er Norges største klimaprosjekt i industrien noensinne, og står på skuldrene til satsingen på Mongstad.

Den såkalte norske «månelandingen» på Mongstad, som daværende statsminister Jens Stoltenberg presenterte i nyttårstalen i 2007, ble dyrere og vanskeligere enn man først trodde. Prosjektet ble dømt nord og ned. Nå er vi kommet i mål.

Mongstad var startskuddet og la grunnlaget for at vi lyktes. Northern Lights og Yara i Nederland planlegger et mottak av 800 000 tonn CO2 i året, fra begynnelsen av 2025. Selskapet er i forhandlinger om CO2-fangsprosjekter i bl.a. Sverige, Belgia og Frankrike, som har 8-10 millioner tonn som kan fanges og lagres. Sett fra vår tid, tror jeg ikke det hadde ikke blitt CCS uten den visjonære talen og at vi turte å satse sammen. Nå skaper vi milliardindustri, som samtidig kan bidra til å redde planeten.

Å produsere gjødsel fra luft, hente olje og gass på flere tusen meters dyp, og fange og lagre millioner tonn CO2, er ikke science fiction. Det er science. Det er lett å være mot alt, men hva er alternativet?

Nå er en av de største utfordringene at vi går mot kraftunderskudd. Derfor er den gigantiske havvindsatsingen så viktig. Ja, helt avgjørende. Vi har verdens beste fagarbeidere, verdens beste ingeniører og verdens beste leverandørindustri.

Den første flytende havvindturbinen i Norge kom på plass i 2009, utenfor Karmøy, og så langt har vi i Norge totalt 13 havvindmøller. Som med all ny teknologi, vil det være dyrt og vanskelig i starten. Men med skala, stuper kostnadene og teknologien blir bedre. Det har skjedd med sol og vind på land, og det kommer til å skje med vind til havs.

Ja, det er risiko. Ingen vet hvor mye det vil kreve av oss.

Men jeg er overbevist om at vi skal klare det igjen.