Vi skal sammen utvikle gode psykiske helsetjenester

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen hit til BUP-lederkonferansen. Det er viktig å samles for å dele erfaringer og få faglig påfyll.

Derfor er det også viktig og motiverende for meg å møte fagfolk, pasienter og pårørende i vår felles helsetjeneste. Slike møter bidrar til at vi forstår hverandre bedre og kan diskutere med utgangspunkt i noen felles rammer.

På den måten kan vi sammen forbedre og utvikle gode helsetjenester.

Jeg er veldig glad for å være her.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder.

Etter pandemien søker flere helsehjelp for psykiske plager og lidelser enn tidligere. Dere jobber hver dag med å utvikle gode tjenester for barn og unge med psykiske helseplager. Dere samarbeider bredt og oppnår gode resultater.

Dere gjør en utrolig viktig jobb for barn, for unge og for deres familier. Dere gjør en jobb setter vi umåtelig stor pris på!

Jeg vil berømme programkomiteen for å ha laget et veldig spennende og relevant program. Dere stiller gode spørsmål om hvordan dere som ledere skal forholde dere til, og manøvrere i de mange forventingene, rapportene og føringene.

Det er positivt at det er store forventninger til psykisk helsevern for barn og unge. Det betyr at det dere gjør er viktig og relevant for mange.

Men jeg forstår godt at det er krevende, fordi det ikke er alt som skal løses i spesialisthelsetjenesten.

Som helsepersonell i BUP må man både gi gode faglige tilbud, men også forholde seg til mange forskjellige forventninger, tilbakemeldinger og oppfatninger om hva dere og helsetjenesten skal yte av hjelp.

Det er sjelden slik at det er én knapp å trykke på som vil skape bedring.

Barn og unge lever ikke i en sektor, men i et samfunn – i hverdagen sin. Vi må tenke tverrsektorielt og helhetlig på hvordan vi kan nå ut til barn og unge på best mulig måte. Derfor har det vært viktig for meg at mange departement står bak arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse.

I opptrappingsplanen legger vi særlig vekt på samarbeid og sammenheng i tilbudene, i stedet for å liste opp tiltak fordelt på område.

Jeg både håper og tror at mange av rapportene og føringene som nå foreligger – for eksempel rapporten om tematisk organisering og Helsetilsynets rapport om dødsfall i barnevernsinstitusjoner – kan bidra til å gjøre tjenestene enda bedre for barn, unge og deres familier og fagfolkene som jobber i psykisk helsevern.

Jeg kommer nærmere tilbake til rapporten om tematisk organisering, men jeg vil først si noe om Helsetilsynets gjennomgang. Den er viktig, alvorlig, og vi må lære av den.

Rapporten peker særlig på hvor viktig det er at både helse og barnevern tar et enda større ansvar for disse barna. Helsetilsynet viser til at både helse og barnevern gjør mye hver for seg, men det er ikke alltid er nok, og noen ganger går det dessverre galt.

Helsetilsynet mener begge sektorene må bli mer «framoverlente», ta et større ansvar for helheten og sette felles mål.   

Om to dager får vi overrakt barneverninstitusjonsutvalgets NOU. Her tror jeg vi får flere gode forslag til hvordan vi skal ta enda bedre vare på og hjelpe disse barna.

Sist jeg snakket til dere BUP-ledere var i Drammen i fjor. Da hadde vi ikke lagt fram opptrappingsplanen for psykisk helse.

Jeg tror vi må tenke nytt og annerledes for å løse utfordringene med psykiske plager.

• Vi må se feltet mer helhetlig.
• Vi må fortsette å utvikle gode tjenester slik dere gjør.
• Vi må sørge for at psykisk helse ivaretas som en del av folkehelsepolitikken.
• Og vi må skape gode levekår slik at mennesker kan oppleve og utvikle god psykisk helse og livskvalitet.

Som dere vet, har planen tre innsatsområder.

Til det første innsatsområdet – helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid – har vi satt oss et ambisiøst mål: Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.

Det andre innsatsområdet er gode tjenester der folk bor. Vi må sørge for at de som utvikler psykiske plager får den hjelpen de trenger, når de trenger det og nært der de unge lever livene sine.

Vårt mål er at innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

Samtidig må vi ha kapasitet og god hjelp til dem med behov for mer omfattende behandling.

Vi vil legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging i psykisk helsevern – basert på analyser og framskrivninger.

Tilbudet må styrkes for dem som har behov for koordinert og spesialisert hjelp.

Regjeringen vil derfor snu utviklinga og stanse nedbyggingen av sengeplasser. Vi vil sikre at både døgnkapasitet og de polikliniske tjenestene i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne.

Regjeringa har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.

Noe av det første jeg ba sykehusene og kommunene om å legge til rette for da jeg tok over som helseminister, var vurderingssamtale i BUP. Vi vet at det er vanskelig å vurdere behov for hjelp bare ut fra en skriftlig henvisning. I vurderingssamtaler ligger noe av kjernen i hvordan vi tenker om psykisk helse-tjenester: Det må handle mer om menneskene, og mindre om skjemaene.

I innspill til opptrappingsplanen har mange etterlyst bedre samarbeid, eller samhandling mellom tjenestenivåer og på tvers av sektorer. Hjelpen må bli mer sammenhengende.

Folk som trenger hjelp må oppleve et helhetlig hjelpetilbud, der ulike tjenester og nivåer snakker sammen. Det er spesielt viktig i møte med barn og unge, og for dem med langvarige og sammensatte behov. Det vet dere.

Regjeringa vil derfor utrede og prøve ut en modell som i større grad integrerer tjenestene og nivåene. Vi skal pilotere en integrert ungdomstjeneste på ett nivå for barn og unge.

Det betyr at kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide på ett nivå. Det betyr også at vi vil vurdere å integrere tjenestetilbud fra andre sektorer, for eksempel barnevernet og NAV.

Dette er nybrottsarbeid som jeg vet at dere allerede delvis prøver ut gjennom FACT og FACT ung-teamene og Barn og unges helsetjeneste. Jeg håper at noen av dere har lyst til å være med på en slik pilotering. Hvordan det skal gjøres, vil vi komme tilbake til.

Tematisk organisering.

Ett av tiltakene i opptrappingsplanen er å vurdere en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern basert på anbefalinger fra ekspertutvalget som regjeringen satt ned i 2022.

Oppdraget deres var å utrede hvordan vi kan gi pasientene raskere tilgang til riktig behandling, og at behandlingen har effekt. Nå har utvalget nettopp levert sin rapport. De har levert anbefalinger på fire områder:

• Styrke kommunale tilbud og samhandling
• Forenkle og forbedre inntak og utredning
• Prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet
• Sammenhengende systemer for kunnskap og kvalitet

Dere er så heldige å ha hele to av medlemmene i ekspertutvalget her i dag som skal si litt mer om det, så jeg vil bare oppfordre dere til å lese rapporten og sende inn høringssvar. Fristen er 6. november.

Det tredje innsatsområdet i opptrappingsplanen er tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

Vi vet at personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever 15 år kortere enn den generelle befolkningen. En sånn forskjell kan vi ikke være bekjent av!

I opptrappingsplanen setter vi oss derfor et klart mål om å heve levealderen til de med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Det er helt sentralt å inkludere barn og unge. For å nå målet, vil vi utarbeide en helhetlig plan. Jeg vil invitere med meg sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner i dette arbeidet.

Vi skal styrke hele behandlingskjeden. Det handler om å forbedre integrert behandling og oppsøkende tjenester, og om gode tjenestetilbud i kommunen.

Målet vårt er at tjenestene skal samarbeide bedre. Det vil være viktig for å løfte psykisk helsefeltet i hele hjelpeapparatet.

De som har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, skal få det. Ferske analyser viser at det er behov for å styrke tilbudet på prioriterte områder fram mot 2040. Det gjelder særlig for barn og unge og de med alvorlige lidelser.

Opptrappingsplanen for psykisk helse er et klart tegn på at regjeringen prioriterer psykisk helse, og innsatsen skal trappes opp de neste 10 årene.

Og fordi planen skal virke i 10 år, er ikke alt klart i dag. Den må utvikles i tett samarbeid med virkeligheten og hverdagen ute i tjenestene, og ta utgangspunkt i ny kunnskap om hva som er de beste grepene fremover.

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å etablere et eget evalueringsprogram. Det vil være en del av grunnlaget for å justere og utvikle tiltak underveis. Her vil selvsagt erfaringer fra dere være viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Nå skal jeg gå inn for landing. Men først en sluttappell om noe som har blitt viktig for meg å minne om.

Fagfolkene våre er den aller viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Det må vi huske på. Alt vi gjør må ta hensyn til fremtidig rekruttering, og at vi må holde på gode fagfolk i tjenesten.

Regjeringen følger nå opp helsepersonellkommisjonens funn og anbefalinger. Vi vil se på både bedre oppgavefordeling og ta flere grep for å sikre kompetanseutvikling, spennende faglige arbeidsplasser og en mer hensiktsmessig organisering fremover.

Fagfolkene må stå i sentrum for alle grep vi gjør fremover for en bedre helsetjeneste. For uten dere mister vi ryggraden.

Lykke til i arbeidet fremover i å gi og utvikle gode helsetjenester på et område som trenger både mer samhandling og jobbing på tvers fremover.

Og lykke til med en viktig og flott BUP-lederkonferanse her i Tromsø!