Videreføring av bankenes kapitalkrav

Tiltakene bidrar til å opprettholde god soliditet i det norske banksystemet. Det er viktig i en tid med stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen og økt fare for finansiell ustabilitet.

Systemrisikobufferkavet

Etter en vurdering av den strukturelle systemrisikoen i det norske finanssystemet, besluttet Finansdepartementet i desember 2019 å øke systemrisikobufferkravet fra 3,0 til 4,5 pst. fra utgangen av 2020. Norges Bank har i oppgave å gi departementet råd annethvert år om systemrisikobufferkravet, og rådet 7. november 2022 Finansdepartementet til å holde kravet uendret på 4,5 prosent. Norges Bank vektla særlig det høye gjeldsnivået i mange husholdninger, bankenes høye eksponering mot næringseiendom og det at bankene eier en stor del av hverandres obligasjoner.

I 2019 ble det besluttet at det økte systemrisikobufferkravet skulle gjelde for de såkalte standardmetodebankene først fra utgangen av 2022, siden disse bankene ikke hadde fått like store lettelser i de reelle kapitalkravene som de større bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene), og det var behov for mer tid for å sikre konsistens mellom de generelle kapitalkravene og Finanstilsynets bankspesifikke tilleggskrav (pilar 2-krav). Pilar 2-vurderinger gjennomføres hvert annet eller hvert tredje år for standardmetodebankene. Finanstilsynet har siden utgangen av 2019 fastsatt reviderte pilar 2-krav for mange av standardmetodebankene, selv om arbeidet ble begrenset av pandemien. Arbeidet er imidlertid noe forsinket, slik at et betydelig antall standardmetodebanker ikke vil ha fått nytt vedtak før i 2023. Finansdepartementet har derfor besluttet å forlenge overgangsordningen for disse bankene med ett år, slik at de skal oppfylle systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent fra utgangen av 2023.

I tråd med kapitalkravsregelverket notifiserer departementet i dag Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om fastsettelsen av systemrisikobufferkravet.

Risikovekting av bolig- og næringseiendomslån

Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 også midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet vurdert behovet for å videreføre eller endre gulvene fra utgangen av 2022. Finanstilsynet anbefaler å øke gulvene for boliglån og næringseiendomslån til henholdsvis 25 og 45 prosent. Forslaget var på høring til 29. november 2022. Norges Bank anbefalte i brev 26. oktober 2022 å videreføre gulvene på dagens nivå.

Finansdepartementet har besluttet å videreføre gulvene på dagens nivå. Departementet er enig med Finanstilsynet og Norges Bank i at utsiktene for finansiell stabilitet er blitt svekket det siste året. Departementet mener likevel at gulvene ligger på et nivå som bidrar til forsvarlig risikovekting i IRB-banker i det norske markedet.

På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet også vurdert risikovektingen av bolig- og næringseiendom i standardmetodebankene, og konkludert med at det ikke bør gjøres endringer. Departementet vil sende Finanstilsynets vurderinger på høring.

Departementet notifiserer i likhet med for systemrisikobufferkravet i dag ESRB om beslutningen om risikovektgulvene. I tillegg notifiseres EFTAs overvåkningsorgan (ESA), slik EØS-reglene krever.

Les mer:

• Endringsforskrift
• Notifikasjon om systemrisikobufferkravet (PDF)
• Notifikasjon om gulv for risikovekting av næringseiendomslån (PDF)
• Notifikasjon om gulv for risikovekting av boliglån (PDF)