Et historisk toppmøte
Nyhet | Dato: 29.06.2022 | Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet
Tyrkia støtter at Finland og Sverige kan bli medlemmer i Nato, og det er duket for et historisk Nato-toppmøte i Madrid. Nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, og Sverige og Finlands søknader om NATO-medlemskap blir hovedsakene når Natos stats- og regjeringssjefer er i Madrid 28.-30. juni.
Kvelden før toppmøtet startet ble det klart at Tyrkia, Sverige og Finland er kommet til en enighet som gjør at de to nordiske landene kan bli medlemmer i Nato.
– Det er en stor dag for Nato og for Norden. Finsk og svensk Nato-medlemskap vil bli viktig for stabiliteten og sikkerheten i Norden og starten på en ny epoke i det nordiske forsvarssamarbeidet. Med Sverige og Finland får vi også et sterkere Nato, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt og forsvarsminister Bjørn Arild Gram deltar statsministeren på toppmøtet.
Russlands aggressive krig mot Ukraina danner et dystert og alvorlig bakteppe for toppmøtet. Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj deltar digitalt på begynnelsen av toppmøtet.
– Ukraina kjemper for sin selvstendighet og sitt demokrati. Vi støtter Ukraina i kampen for verdier også vi nordmenn setter høyt. Det er store sikkerhetspolitiske omveltninger i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og det får selvsagt stor betydning for Nato, sier Støre.
På toppmøtet vil lederne i Natos medlemsland diskutere spørsmål med viktige og langsiktige konsekvenser for norsk og alliert sikkerhet. Natos nye strategiske konsept styrker det kollektive forsvaret, og fokuset på alliansens nærområder.
– Det er positivt og viktig sett med norske øyne. Nato må ha en troverdig evne til forsvar og avskrekking. Derfor er det nå riktig at allierte tilstedeværelsen styrkes i Natos østlige medlemsland. Samtidig er det viktig å bevare nødvendige kommunikasjonskanaler med Russland for å unngå misforståelser og eskalering, sier Støre.
Natos strategiske konsept er alliansens viktigste styringsdokument. Det er et veikart for prioriteringer og målsetninger for de neste 5-10 årene. Det gjeldende konseptet er fra 2010.
– Det er viktig at Nato tilpasser seg og tar nye sikkerhetsutfordringer på alvor. Ny og banebrytende teknologi, cyber, rombaserte kapasiteter, og sikkerhetsimplikasjoner av klimaendringene får mer oppmerksomhet i Natos arbeid. Det er både viktig og riktig for en fremtidsrettet allianse, sier Støre.
