Redegjørelse om viktige EU/EØS-saker

President,

Denne våren gjennomlever Norge i likhet med resten av Europa og verden en krise vi ikke har sett maken til siden annen verdenskrig. De helsemessige og økonomiske utfordringene er enorme. 

Situasjonen endrer seg fort og er uforutsigbar, men vi ser heldigvis at helsevesenet i mange land nå er bedre rustet til å håndtere pandemien enn bare for noen uker siden.

Pandemien har rammet europeiske land på delvis ulike tidspunkt og med ulik intensitet, men den har rammet alle. Norge var blant landene som tidlig innførte inngripende tiltak for slå ned smittespredningen. I dag er smittebegrensende tiltak innført i samtlige land i EU, og flere land er i gang med en gradvis og forsiktig gjenåpning.

President,

EU har fått kritikk for å ikke møte krisen da den inntraff med en mer felles tilnærming.

Denne kritikken mener jeg bare treffer delvis. Når EUs innsats for å bekjempe pandemien skal vurderes, er det viktig å minne om at helsepolitikk i hovedsak er et nasjonalt ansvar i EU, akkurat som i Norge.

Etter en kort innledende fase med mangelfull informasjon og samordning over landegrensene har vi likevel etter hvert sett et mer samlet EU med mer koordinerte tiltak. Det gjelder også når det er medlemslandene selv som tar de endelige beslutningene, som innen smittevern.

EU har samtidig et utstrakt samarbeid innen folkehelse og Norge har vært en aktiv deltaker i dette gjennom EØS-programsamarbeidet helt siden 1994.  EUs folkehelsesamarbeid er imidlertid mindre forpliktende enn det indre marked og andre områder hvor EU-institusjonene har traktatfestet myndighet til å vedta felles regelverk.

Konkret betyr det at EU kan treffe rettslig bindende vedtak for legemidler og medisinsk utstyr - som er del av det indre marked, men må nøye seg med retningslinjer og anbefalinger for smittevern.

President,

De to siste to månedene har tydelig vist at ingen land er i stand til å takle denne krisen på egen hånd. Viruset kjenner ingen landegrenser. Tett koordinering og samarbeid med våre nærmeste europeiske naboer er viktig for å holde smittetallene nede og håndtere situasjonen også her hjemme.

Gjennom aktiv innsats og på grunnlag av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS og Schengen har vi lykkes å få til gode samarbeids- og konsultasjonsordninger.

Helseministeren deltar ukentlig i helseministermøter i EU hvor ulike aspekter ved krisen diskuteres. En felles europeisk tilnærming er i vår interesse. Vi støtter EUs nylig fremlagte veikart om et felles rammeverk for å fase ut tiltak. Samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og EUs smittevernbyrå i Stockholm er viktig i denne sammenheng. De faglige rådene fra EUs smittevernbyrå er viktige for Norges håndtering, sammen med rådene vi får fra Verdens helseorganisasjon.

Siden mars har vi også deltatt på jevnlige møter med EUs innenriksministre og vi deltar i EUs politiske krisehåndteringsmekanisme på ambassadørnivå. Disse møtene forberedes i mange ledd og omfatter flere saksområder. De gjør at Norge kan bidra inn i det politiske koordineringsarbeidet i EU, hvor vi kan lære av hverandres erfaringer og komme fram til løsninger på denne utfordringen som kun kan håndteres i fellesskap.

President,

Norge arbeider kontinuerlig for å øke bevisstheten i EUs institusjoner om EØS-avtalen og de rettigheter den gir oss.  Likevel - i situasjoner hvor EU har behov for å iverksette raske tiltak, ser vi noen ganger at vi kan bli glemt.

For å hindre at det europeiske markedet skulle bli tømt for smittevernutstyr og at enkeltland innførte egne eksportrestriksjoner, vedtok Kommisjonen i midten av mars midlertidige restriksjoner for eksport av visse typer smittevernutstyr til land utenfor EU.

Vi tok umiddelbart kontakt med svenske myndigheter, da vi opplevde en stans i leveransene som følge av kontroll særlig ved Svinesund. Fra svensk side ble det uttrykt forståelse for våre synspunkter, men svenske myndigheter trengte nærmere signaler fra Kommisjonen for å kunne berettige unntak.

Krav til eksportlisens ble laget med utgangspunkt i EUs regelverk for handel med tredjeland utenfor det indre marked. Fordi dette regelverket ikke er en del av EØS-avtalen ble vi i første omgang ikke gitt unntak fra kravet. Fra norsk side mente vi at å kreve eksportlisens til land i det indre marked, som oss, ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Vi ba derfor om et ekstraordinært møte i EØS-komiteen der vi la frem EØS/Efta-statenes posisjon om at vi måtte unntas kravet. Det ble ikke oppnådd enighet i EØS-komiteen, men EU lovte å se nærmere på saken. Jeg hadde deretter telefonsamtaler med Kommisjonens president Ursula von der Leyen og ansvarlig kommissær for handel, Phil Hogan. Vi tok også saken opp i EUs helseministermøte samme dag.

Kort tid etter ga Kommisjonen unntak fra krav om eksportlisens som følge av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Lastebiler med munnbind, masker og engangshansker fikk dermed fortsatt gå uhindret mellom EU-land og Norge og de andre EØS/Efta-landene. 

Norge sluttet seg 20. mars til EUs initiativ for felles anskaffelser ved håndteringen av alvorlige helsetrusler over landegrensene. Felles anskaffelser bidrar til at landene samlet står i en sterkere posisjon overfor industrien slik at det både kan fremforhandles mer balanserte kontraktsvilkår og sikres at vi faktisk får tak i vaksiner eller utstyr dersom det skulle bli en mangelsituasjon.  Helse- og omsorgsdepartementet administrerer denne avtalen.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i Det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Det har vist seg å være svært viktig for oss i denne situasjonen. EMA følger utviklingen i legemiddelmarkedet og forsyningskjedene svært nøye nå. EU/EØS-landene og industrien er også i dialog med legemiddelbyrået om utfordringer ved tilgang til legemidler.

Jeg lar sjelden en anledning til å understreke betydningen av EØS-avtalen gå fra meg, og i dag er ikke noe unntak. Pandemien stopper ikke ved landegrensene og både Norge og EU har interesse av et nært samarbeid. Men: uten det felles EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, legemidler og medisinsk utstyr hadde dette samarbeidet vært mer krevende å få til i praksis.

President,

Vi har sett at mange europeiske land stiller opp for hverandre og viser solidaritet. Flere land har sendt smittevernutstyr til hverandre og særlig til Italia, som ble tidlig og hardt rammet. Tyskland, Østerrike, Sveits og Luxembourg har åpnet opp sine sykehus og behandlet alvorlig syke pasienter fra andre land hvor kapasiteten var sprengt.

Som et håndfast uttrykk for europeisk solidaritet ble et norsk medisinsk innsatsteam sendt til Nord-Italia i begynnelsen av april etter anmodning fra italienske myndigheter. Bidraget ble svært godt mottatt av italienske myndigheter og teamet ble møtt med stor takknemlighet av sine kolleger på sykehuset i Lombardia.

Innsatsteamet besto av 16 sykepleiere og leger, i tillegg til tre personer fra Sivilforsvaret. Det norske teamet er knyttet til EUs program for sivil beredskap, og inngår i en pool av slike team i EU.

President,

Flere hundre tusen europeere borgere, inkludert nordmenn, har hatt behov for hjelp til å komme seg hjem fra reise både i og utenfor Europa. Det har blitt stadig mer krevende når reiserestriksjoner, grensestengning og portforbud er blitt innført, og flyvninger kanselleres over hele verden.

EUs utenrikstjeneste koordinerer medlemslandenes konsulære tjenester gjennom faste møter. UD deltar i møtene, og flere hundre nordmenn i utlandet har gjennom dette samarbeidet fått plass på flyvninger organisert av andre europeiske land. Tilsvarende har Norge tilbudt plasser til andre europeere på de flyene vi har satt opp for å hjelpe nordmenn på reise hjem.

Norge deltar også i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap gjennom EØS-avtalen. Mekanismen har vært viktig i arbeidet med å repatriere europeiske, inkludert norske, borgere i andre deler av verden. 34 land deltar i samarbeidet.

La meg også få trekke frem det nordiske samarbeidet som også er en viktig del av det bredere europeiske samarbeidet. Siden koronautbruddet har jeg hatt omfattende kontakt og tett samarbeid med alle mine nordiske kolleger. Vi har de siste ukene hatt hyppige og stort sett ukentlige nordiske utenriksministermøter på videokonferanse, senest i går. Vi deler informasjon og sikrer god samordning, særlig på konsulærfeltet. Samarbeidet om å sette opp fly for å få nordiske borgere trygt hjem fra reise, er omfattende.

Det nordiske samarbeidet mellom ambassadene ute er også viktig for å gi nordiske borgere konsulær bistand i utlandet. De nordiske landene har ikke ambassader eller konsulater i alle land. Vi bistår derfor våre borgere på kryss og tvers av nordiske ambassader, så vi gir dansker hjelp i et land der vi har ambassade, men ikke danskene. På samme måte får nordmenn hjelp fra den svenske ambassaden i et land der de har representasjon, men ikke vi.

De nordiske helseministrene har også hatt flere videokonferanser, i tillegg til øvrig tett kontakt mellom de helsefaglige myndighetene i Norden.

Det er ingen tvil om at nordisk tillit og samhold gir trygghet. Jeg er glad for at det nordiske samarbeidet fungerer så godt - også når det blåser som verst.

President,

I går var statsminister Erna Solberg vertskap sammen med blant annet EU på oppstartsmøtet for den internasjonale giverkonferansen mot koronaviruset, som Europakommisjonen hadde tatt initiativ til.  

Formålet med konferansen var å samle politisk og økonomisk støtte for utvikling av vaksiner, medisiner og tester for å bekjempe covid-19.

Norge annonserte da bidrag på totalt ca. 13 milliarder norske kroner. Regjeringen vil øke støtten til vaksineutvikling mot covid-19 gjennom Koalisjonen for forebygging av epidemier, Cepi, med 2,2 milliarder kroner. Norge har tidligere annonsert bidrag på 1,6 milliarder kroner for perioden 2017-2025.

På toppmøtet i går annonserte statsministeren et nytt bidrag til Vaksinealliansen Gavi på en milliard dollar, som tilsvarer ca 10,25 milliarder kroner for 2021 – 2030. Statsministeren annonserte også et ytterligere bidrag til WHO på 50 millioner kroner for å styrke organisasjonens evne til å lede an i kampen mot pandemien.

Konferansen i går samlet inn totalt over inn over 80 milliarder kroner. Innsamlingen vil pågå ut mai måned.

Norge og EU deler felles mål om å styrke det internasjonale helsesamarbeidet og bistå land i andre deler av verden med å håndtere krisen. Norge var med på å grunnlegge både Cepi og vaksinealliansen Gavi. Vi har tatt lederskap på vaksineutvikling mot covid-19 gjennom Cepi.

For Norge er et hovedpoeng både å utvikle en vaksine, og å sørge for en rettferdig distribusjon av den til alle land, inkludert til utviklingsland. Norge og EU er enige om at et slikt initiativ må støtte opp under WHOs lederskap innen global helse.

EU bevilget 24. februar 232 millioner euro til WHOs innsats mot pandemien og går nå i bresjen for en global mobilisering for vaksineutvikling.

Norge er blitt bedt om å ta en lederrolle i den videre oppfølgingen sammen med blant annet Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia og Saudi-Arabia.

President,

Desinformasjon og falske nyheter knyttet til pandemien florerer på nettet. Noe blir dessverre også gjengitt i etablerte medier. Vårt eget medietilsyn har funnet at nær halvparten av alle nordmenn har lest falske nyheter om covid-19, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart om spredning av falske nyheter om covid-19.

EU har opprettet en egen nettside for å korrigere desinformasjon om covid-19. En undersøkelse utarbeidet på oppdrag av EUs utenrikstjeneste viser at bevisst desinformasjon spres på sosiale medier og at mye av dette er propaganda rettet mot EUs håndtering av krisen. 

I tillegg til konspirasjonsteorier og falske helseråd, er det særlig et narrativ som går igjen: EU mislykkes i å håndtere pandemien og EU er i ferd med å gå i oppløsning. Dette kombineres gjerne med at det er Russland og Kina som er de ansvarlige aktørene og at EU eller medlemslandene verken er handlekraftige eller viser solidaritet med hverandre

Våre erfaringer viser et ganske annet bilde. Uten tett samarbeid med våre nærmeste naboer i Europa hadde vi ikke kunne lykkes med å håndtere krisen. EUs innsats for globalt samarbeid og støtte til Europas nærområder er viktigere enn noensinne, også for oss.

Det er derfor bekymringsverdig at den omfattende innsatsen som gjøres innenfor rammen av det europeiske samarbeidet er utsatt for feilinformasjon – både bevisst og ubevisst. Det er med på å undergrave folks tillitt både til europeiske institusjoner og nasjonale regjeringer. Derfor er det så viktig å ha et kritisk blikk på informasjonsstrømmen og være særlig oppmerksom på forsøk på å nøre opp under mistro mellom landene. Vi ser det samme bildet i desinformasjon om Nato og det var et viktig tema under Natos utenriksministermøte i april. Det er positivt at Nato og EU trapper opp samarbeidet om håndtering av desinformasjon.

President,

Covid-19 treffer et Europa med åpenbare svakheter både penge- og finanspolitisk, og resesjon er nå uunngåelig. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke betydelig i alle EUs medlemsland. For å motvirke de negative økonomiske konsekvensene har både medlemslandene selv og EU sentralt iverksatt omfattende tiltak på kort tid.

I EU er kompetansedelingen på det økonomiske området klar: pengepolitikken er felles i eurosonen og finanspolitikken er nasjonal, om enn koordinert mellom medlemslandene. På landnivå er det introdusert en rekke tiltak for å midlertidig begrense inntektstap, sørge for fortsatt kredittilgang for bedrifter og husholdninger og sikre likviditet i finansmarkedene.

Den europeiske sentralbanken har iverksatt en tiltakspakke for å sikre medlemslandene tilgang på finansiering i markedene til gode betingelser. For øvrig er medlemslandene nå enige om en tiltakspakke på 540 milliarder euro. Den inkluderer forebyggende kredittlinjer fra Den europeisk stabiliseringsmekanismen (ESM) og etablering av et eget fond gjennom den Europeiske investeringsbanken (EIB). Det vil også bli gitt midlertidige lån til nasjonale ordninger for arbeidsledighetsforsikring for å støtte de hardest pressede nasjonale sikkerhetsnettene under den akutte korona-krisen.

Medlemslandene har også blitt enige om å starte arbeidet med et fond for gjenoppbygging av den europeiske økonomien etter krisen. Prognoser fra IMF fra midten av april indikerer at BNP i eurosonen vil synke med 7.5 prosent i 2020 for så å stige med 4.7 prosent i 2021. Andre prognoser indikerer en enda mer negativ utvikling, men det er selvsagt generelt stor usikkerhet knyttet til tallene.

President,

Arbeidet med å få fart i økonomien igjen starter etter hvert som smitteverntiltakene heves. Samarbeidet med EU står sentralt når vi setter i gang tiltak for å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet og vekst i årene som kommer. EØS-regelverket har vist seg å gi ekstra fleksibilitet i krisetider, ikke minst når det gjelder regelverket for offentlig støtte. Og det har gitt en felles ramme for å gjennomføre viktige tiltak. EØS-komiteen og Esa har respondert raskt for å sikre forsyninger, verne om liv og helse og klarere ut ekstra statsstøtte og tiltakspakker av stor betydning for norsk næringsliv og norske arbeidstakere. 

De nasjonale tiltakene som er satt i verk for å redde arbeidsplasser og bedrifter, er bare en side av det å få økonomien i gang igjen. Opp mot 80 prosent av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU, og norsk verdiskaping og velferd er sterkt eksponert mot utviklingen i europeisk økonomi. Vi er helt avhengige av at våre viktigste eksportmarkeder åpnes igjen ved at etterspørselen tar seg opp igjen. Vi må erkjenne at det vil skje til ulik tid i ulike land. Selv om Norge har et unikt finanspolitisk handlingsrom, vil en ny og langvarig økonomisk nedtur i Europa også ramme norsk økonomi. 

President,

I den økonomiske gjenoppbyggingen Europa nå står overfor, er det viktig at vi holder fast ved våre overordnede målsettinger og vårt tydelige engasjement for grønn vekst.

I desember 2019 presenterte Europakommisjonen meldingen om European Green Deal, eller EUs grønne veikart. Det grønne veikartet innebærer et taktskifte i EUs oppfølging av FNs bærekraftmål og Paris-avtalen.

Gjennomføring av det grønne veikartet vil innebære en klimavennlig omstilling av hele den europeiske økonomien, samtidig som man styrker konkurransekraften. Nullutslipp, sirkulærøkonomi, bærekraft, biologisk mangfold og inkluderende omstilling er sentrale komponenter.

Regjeringens ambisjon er å være en aktiv og relevant partner for EU i klimapolitikken. Vi ønsker også å være en pådriver for en enda mer ambisiøs politikk ved å få EU med på øke nivået for utslippsreduksjon til 55 prosent fram mot 2030. Vi og de andre nordiske landene har erfaringer fra kunnskapsbaserte grønne omstillinger som resten av Europa vil kunne dra nytte av, og som kan bidra til å fremme norske og nordiske løsninger og teknologi, og styrke vår konkurransekraft. 

Store deler av politikkutviklingen vil skje på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Her har Norge formaliserte muligheter til å medvirke. På andre områder vil Norge måtte benytte andre kanaler og virkemidler.

For å få gjennomslag for våre synspunkter er det viktig at vi er tidlig ute med å formulere synspunkter og interesser. Jeg er opptatt av å sikre god involvering og forankring i næringslivet, hos arbeidslivets parter og i sivilsamfunnet. En vellykket norsk, nordisk og europeisk omstilling vil bero på at vi lykkes med å skape attraktive muligheter for mange. 

President,

Storbritannia gikk ut av EU 31. januar i år. Første runde i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om det fremtidig forholdet ble gjennomført 2. til 5. mars i Brussel. Det ble åpnet elleve parallelle forhandlingsspor, blant annet på varehandel, tjenestehandel, fisk, transport, justisområdet og konkurranse.

Koronautbruddet satte en midlertidig stopper for disse forhandlingene. Både den britiske regjeringen og Europakommisjonen så seg nødt til å prioritere andre oppgaver enn brexit. Etter den første forhandlingsrunden var det en lengre pause frem til 20.- 21. april da partene møttes på nytt i en digital forhandlingsrunde. Nye digitale forhandlinger holdes neste uke, fra 11. mai, og i begynnelsen av juni.

Så langt viser forhandlingene at partene står relativt langt fra hverandre på substansielle områder som avtalearkitektur, likt konkurransegrunnlag, hvordan fundamentale rettigheter skal sikres og fiskerisamarbeid. Det vil ta tid å finne løsninger på dette.

Dette har reist spørsmålet om EU og britene vil klare å bli enige om en avtale før overgangsperioden utløper 31. desember, eller om overgangsperioden vil måtte forlenges. Den britiske regjeringen står imidlertid fast på at forhandlingene skal være ferdige i løpet av året. Det betyr at tidspresset for å komme i mål før årsskiftet nå er blitt enda større.

Pandemien har også påvirket fremdriften i våre forhandlinger med britene om det fremtidige forholdet. Vi starter opp med et bredt anlagt første møte med britene sammen med Island og Liechtenstein torsdag denne uken, 7. mai. Sentralt i forhandlingene som vil følge vil være en frihandelsavtale som vi forhandler sammen med våre EØS/Efta-partnere Island og Liechtenstein. Målsettingen er å sikre en omfattende avtale som ivaretar mest mulig av det tette økonomiske samarbeidet vi har i dag. Målet er at norsk næringsliv får minst like gode betingelser i samhandelen med Storbritannia som EU får.

Det er i tillegg behov for å forhandle avtaler på flere andre områder. På fiskeriavtaleområdet og på helse-, utdannings- og justisområdet, for å nevne noen.

Vi følger forhandlingene mellom EU og Storbritannia tett gjennom en god dialog med EUs forhandlings-team, og særlig på områder som omfattes av EØS, Schengen og andre avtaler vi har inngått med EU.

Stortinget vedtok i mars i fjor en lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU. Loven trådte i kraft 1. februar i år, da britene formelt gikk ut av EU. Vi er gjennom den omfattet av den overgangsperioden som EU og Storbritannia avtalte, som gjelder ut året med mindre partene blir enige om forlengelse.

Som jeg har redegjort for tidligere har Norge, sammen med Island og Liechtenstein også undertegnet en separasjonsavtale med Storbritannia som speiler de relevante delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia, særlig hva gjelder norske og britiske borgeres opparbeidete rettigheter i våre to land. Denne må tre i kraft innen utløpet av overgangsperioden. Avtalen vil bli forelagt Stortinget for samtykke tidlig i høst samtidig med nødvendige lovendringer for å gjennomføre avtalen. 

Gjennom hele brexit- prosessen har regjeringen lagt vekt på å holde Stortinget løpende orientert. Det vil vi fortsette med. 

President,

Korona-pandemien er i første rekke en enorm helsemessig og økonomisk utfordring. De store samfunnsmessige, sosiale og menneskelige lidelsene covid-19 fører med seg kan også få sikkerhetspolitiske konsekvenser. Vi må ikke glemme at det vi nå står i kommer på toppen av andre utfordringer, som økt stormaktrivalisering, svekket rustningskontroll, migrasjonsstrømmer, etterdønninger etter finanskrisen og nasjonalistiske og populistiske utviklingstrekk i flere land.

I tillegg fortsetter kinesiske forsøk på påvirkning, investeringer og oppkjøp i kritisk infrastruktur. Krisen avdekker hvor sårbare land kan være, og hvor avgjørende det er å bygge robust beredskap for ukjente fremtidige trusler. Den viser også tydelig hvor avhengige vi er av internasjonalt samarbeid når vi står overfor grenseoverskridende trusler.

Dette er viktig i norsk sikkerhetspolitikk. Når EU nå styrker sin felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, er det klok politikk av Norge å knytte seg tett opp til et nært samarbeid med våre nærmeste europeiske naboer og allierte. Det gjør vi ikke som et alternativ til Nato, men for å styrke Nato. Og vi gjør det for å bidra til at forsvars- og sikkerhetspolitiske initiativer ikke overlapper hverandre, men tvert imot utfyller hverandre og bidrar til at vi alle kommer ut sterkere sammen. 

Gjennom EØS-avtalen deltar vi i EUs samarbeid om forsvarsforskning og i det europeiske samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap.

Norge ønsker også å delta i enkeltprosjekter under Pesco, som er det fordypede forsvarssamarbeidet i EU. Norge har særlig interesse av prosjekter innen militær mobilitet på tvers av landegrenser, som også er avgjørende viktig for Nato. Norge har erfaring og verdifull kompetanse på dette feltet og kan bidra til felles nytte.

Når det gjelder Det europeiske forsvarsfondet, EDF, anser vi det som naturlig at Norge, som EØS-medlem, får anledning til å delta. Dette, og Pesco-deltakelse for land utenfor EU, diskuteres nå i EU uten at endelig beslutning er fattet.

Det oppstår også initiativer på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området utenfor de formelle rammene av EU og Nato. I fjor høst ble Norge medlem av det fransk-initierte Det europeiske intervensjonsinitiativet (EI2), som vi håper på sikt kan forbedre Europas evne til å håndtere kriser. Jeg vil også framheve det nære nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet gjennom Nordefco, og våre felles konsultasjoner, øvinger og samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Vi fortsetter også å videreutvikle vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med sentrale europeiske allierte, som Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

Det samme gjør vi med USA, som hoved-garantisten for europeisk – og norsk – sikkerhet. Gjennom vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med Europa vil Norge fortsette å jobbe for tettere koordinering mellom EU og Nato og bidra til å opprettholde sterke og varige transatlantiske bånd. 

President,

Rettsstaten skal garantere for demokrati og menneskerettigheter. Dette er ekstra viktig i krisetider. Kriselover er innført i mange land i forbindelse med pandemien, også i Norge. Slike lover skal være proporsjonale, det vil si ha begrenset varighet, høy terskel for bruk og ha innebygde kontrollmekanismer. Og de må fremfor alt ivareta folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.

Det er bekymringsfullt at land, slik vi ser i Ungarn, bruker korona-krisen til å gjennomføre hastelover som gir anledning til å sentralisere makt. Sentrale institusjoner som Europarådet, Europaparlamentet og FNs høykommissær for menneskerettigheter har påpekt at loven gir Orban-regjeringen vide fullmakter, uten at disse er begrenset i tid, og uten at loven legger til rette for gode kontrollmekanismer. Også Norge har rettet denne kritikken mot Ungarn.

Sivilsamfunnet og opposisjonen i Ungarn har også reagert negativt. Til tross for dette valgte den ungarske regjeringen å benytte seg av sitt 2/3 flertall i parlamentet og få loven vedtatt, uten å ta hensyn til motforestillingene som ble uttrykt.

Det er også illevarslende når EU-land, som Polen, ikke respekterer dommer fra EU-domstolen. Når tilliten til rettsstaten undergraves, må det reageres. EU-domstolen har uttalt seg om rettsstatsforpliktelsene i flere avgjørelser, både i traktatbruddsaker og tolkningsuttalelser til nasjonale domstoler. EUs grunnleggende verdier omfatter plikten til å sørge for effektiv rettsbeskyttelse, og særlig uavhengige domstoler. Organiseringen av nasjonale domstoler og påtalemyndighet er et nasjonalt ansvar, men det må utføres innenfor rammene av EU-retten.

Vi støtter det arbeidet som pågår i EU for å styrke rettsstaten. Særlig avgjørelser fra EU-domstolen kan bidra til å ytterligere fremme en felles europeisk rettsstatskultur. Også prosesser initiert av både Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet bidrar i samme retning. Det skjer også et viktig arbeid i Europarådet og Den europeiske menneskerettighetsdomstol, samt FNs menneskerettighetsråd. Vi arbeider også innenfor rammen av det nordiske samarbeidet med et felles formål å styrke demokrati og rettsstat.

For EU vil rettsstat og demokrati være viktig når de restriktive tiltakene i forbindelse med pandemien gradvis oppheves og de mest akutte utfordringene knyttet til helse og økonomi er håndtert. Kommisjonen har i den forbindelse signalisert en gjennomgang av restriktive tiltak i medlemslandene i lys av traktatforpliktelser om rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og andre felles verdier og grunnleggende rettigheter.

President,

Et levende sivilsamfunn utgjør sammen med uavhengige medier viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati. Vi gir betydelig støtte i form av EØS-midler til sivilt samfunn i samtlige mottakerland, og har avtale om justisprogrammer i flere land.

For inneværende programperiode gjenstår det fortsatt å bli enig med Ungarn om forvaltningen av fondet for sivilt samfunn. For giverne – Island, Liechtenstein og Norge - er det er et ufravikelig krav at forvaltning av EØS-midlene til sivilt samfunn skal skje uavhengig av myndighetene.

Vi gjør nå et siste forsøk på å finne en løsning som begge parter kan akseptere. Dersom det ikke går, vil det kunne ende med at ingen av midlene som er planlagt brukt i Ungarn kommer til anvendelse.  

Utviklingen for domstolene i Polen er alvorlig og akutt. Vi ga et tydelig politisk signal til Polen 27. februar da vi besluttet å utsette signering av en avtale om justissamarbeid under EØS-midlene. Grunnen til dette var vår bekymring for svekkelse av rettsstaten i Polen, samt at den norske Domstoladministrasjonen av samme grunn besluttet å trekke seg som prosjektpartner. Justisprogrammet vil bli revurdert, og utviklingen i Polen tilsier at situasjonen vurderes løpende. 

President,

Migrasjonsforvaltningen i Hellas er under et stort press. I 2019 ankom over 70.000 migranter til Hellas fra Tyrkia, og det er nå i overkant av 38.000 migranter på de greske øyene. Situasjonen i migrantleirene er krevende, og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige.

Det er greske myndigheters ansvar å sørge for at driften av leirene er i samsvar med EUs internasjonale standarder. Norge har på ulike områder gitt langvarig og omfattende bistand til Hellas for å styrke landets evne til å ivareta sine forpliktelser.

Norge gir bistand til Hellas gjennom EØS-midlene. En betydelig del er forbeholdt migrasjon. Fra 2012 og frem til 2021 vil Norge samlet sett ha stilt om lag 57 millioner euro til rådighet under EØS-midlene for å styrke greske myndigheters evne til å håndtere flyktninger og migranter. Midler i inneværende periode kan benyttes til og med april 2024.

EØS-midlene skal bidra til en bedre og mer effektiv gresk asylforvaltning, samt bedre kvalitet og kapasitet i det greske mottakssystemet. Enslige mindreårige og andre sårbare grupper blir prioritert.

I tillegg har vi nylig bidratt med utstyr fra Sivilforsvarets sentrallager for å møte umiddelbare humanitære behov blant sårbare migranter på de greske øyene.

Det er et stort antall flyktninger i verden, herunder svært sårbare grupper som er ytterligere utsatt som følge av Covid-19. Norge er en stor bidragsyter til migrasjonshåndtering globalt, og vi er det landet i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger per innbygger.

Aller viktigst er imidlertid vårt arbeid for varige løsninger på migrasjonsutfordringene og en ansvarlig europeisk migrasjonspolitikk. Den eneste langsiktige løsningen på situasjonen i Hellas er et bredt europeisk samarbeid. Det er regjeringens mål.

President,

La meg nå omtale noen aktuelle EØS-saker.

Ren energi-pakken

Ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever koordinering mellom land og energimyndigheter, noe vi selv har god erfaring med fra det nordiske kraftmarkedssamarbeidet.

Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor, til lavest mulig kostnad. Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er i dag rundt 70 prosent. God tilgang på fornybar energi gjør oss i stand til å satse videre på elektrifisering av transportsektoren og andre sektorer.

Når vi nå vurderer regelverket vil vi se på virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger. Vi er opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser. Eventuelle forhandlinger med EU om EØS-tilpasninger vil ta tid. Det er derfor for tidlig å si noe om når Ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.

Fjerde jernbanepakke

EUs fjerde jernbanepakke vil snarlig forelegges Stortinget til behandling. Jernbanepakken er i samsvar med norsk politikk og er i store deler allerede gjennomført i Norge. Både i Norge og i EU ønsker vi å styrke jernbanen som et sikkert og klimavennlig transportmiddel for personer og gods. Ved å ta jernbanepakken inn i EØS-avtalen sikrer vi også et velfungerende indre marked i hele EØS-området.

Forslag til direktiv om minstelønn

Europakommisjonen vil legge fram et forslag til direktiv som skal sikre alle en rimelig minstelønn. Bakgrunnen for forslaget er å sikre alle arbeidstakere en rettferdig lønn, redusere lønnsforskjellene i Europa og samtidig demme opp for forflytningen av høyt utdannede fra øst til vest i Europa. Flere land som ikke har minstelønn er imot dette forslaget. Kommisjonen har derfor sagt at det ikke vil foreslås å innføre lovfestet minstelønn i land med høy tariffdekning og der lønnsfastsettelse utelukkende skjer gjennom kollektive forhandlinger.

Før det foreligger et konkret forslag, vet vi ikke hvordan dette vil påvirke land som ikke har lovfestet minstelønn, eller om det vil virke i Norge gjennom EØS-avtalen.

Arbeidstakersiden i Europa støtter Kommisjonens initiativ, men mener at land uten lovfestet minstelønn ikke skal bli pålagt å innføre minstelønn. Arbeidsgiversiden er imot forslaget.

Verken partene eller myndighetene i Norge ønsker et system med minstelønn. Vi mener at EU i stedet bør arbeide for å styrke partene og partssamarbeidet i Europa. Regjeringen har nær kontakt med partene i arbeidslivet og arbeider aktivt med saken. Vi har uttrykt Norges holdning ved flere anledninger, både i møter og brev, blant annet i en felles henvendelse fra de nordiske arbeidsministrene til den ansvarlige kommissæren. Andre konsultasjonsrunde med konkrete forslag forventes å bli lansert i første halvdel av mai. 

President,

Saken om feil praktisering av EUs trygdeforordning har vist at det kan være krevende å ha oversikt over hva som er gjeldende norsk regelverk på et område som er berørt av EØS-avtalen. Jeg skal ikke her gå nærmere inn på den konkrete saken, da den er gjenstand for en ekstern granskning. Arnesen-utvalget, som gransker saken, skal etter planen komme med sin rapport i sommer.

Men uavhengig av granskingen har regjeringen igangsatt et arbeid med å se på hvordan EØS-regler gjennomføres i norsk rett. 

Det er mange grunner til at det kan være krevende å ha oversikt over EØS-regelverket. EUs rettsakter er gjerne mer tekniske, detaljerte og omfattende enn tradisjonell norsk lovgivning. Dette kan være særlig utfordrende ved gjennomføring av forordninger, som etter EØS-avtalen skal inntas i nasjonal rett «som sådan», dvs. uten omskrivninger, og gjennomføres ved inkorporasjon. Loven, eller forskriften, vil da bare henvise til forordningen slik den er inntatt i EØS-avtalen, men ikke speile selve innholdet.

God regelkvalitet er svært viktig. Det er vesentlig at regelverket er tilstrekkelig klart og tilgjengelig for de som skal anvende og innrette seg etter reglene, både forvaltningen og private. Det bidrar til at reglene etterleves og virker slik de er ment, og i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Regjeringen ser derfor nærmere på hvordan EØS-regelverk gjennomføres i norsk rett og vil vurdere tiltak for å gjøre regelverket bedre tilgjengelig. 

President,

Koronapandemien har vist at det kan være krevende å vise solidaritet med andre land når alle rammes samtidig. Likevel ser vi at europeiske land og EUs institusjoner i stor grad har møtt krisen med koordinert respons, både gjennom regelverk og andre tiltak. Solidaritet handler om mer enn umiddelbar og håndfast hjelp. Det handler også om å stå sammen for å unngå at tilliten til europeiske samarbeidsinstitusjoner blir svekket.

Krisen har krevd svært mange liv. Tiltakene for å hindre smitte har rammet og fortsetter å ramme økonomien hardt. Solidaritet mellom mennesker og mellom land settes på prøve – også her i Europa.

Det er for tidlig å spå om hvilke langsiktige konsekvenser krisen vil få for internasjonal økonomi og politikk. Men allerede nå kan vi trekke to grunnleggende konklusjoner. For det første: Europeisk og transatlantisk samarbeid er avgjørende for å håndtere utfordringene vi står ovenfor. For det andre: Krisen tydeliggjør hvor viktig det er for Norge at vi har en tett tilknytning til EU, ikke minst gjennom EØS-avtalen.

Vi skal hegne om det europeiske samarbeidet vi er en del av. Og stå sammen mot krefter som vil svekke det.