Vil at barnehager vurderer norskkunnskaper

Forslaget blir sendt på høring i dag, og er en oppfølging av Granavolden-erklæringen der regjeringen vil sikre tidlig innsats og oppfølging av barn som trenger støtte.

Tydeligere fokus på norsk språk

I dag går 92 prosent av barn mellom ett og fem år i barnehagen. Å vurdere språk som en del av barnets utvikling inngår allerede som en fast del av barnehagenes pedagogiske virksomhet. Dagens regelverk krever imidlertid ikke at norskkunnskapene skal vurderes særskilt. Det kan føre til at en del barn med manglende norskkunnskaper ikke blir fanget opp og tilbudt støtte til å utvikle språket.

En ny vurderingsplikt vil tydeliggjøre at barnehagene har et ansvar for å følge opp norsk språk spesielt. Barnehagene må rapportere til kommunen at vurderingen er gjort. En plikt til å vurdere er ikke det samme som en plikt til å kartlegge (se faktaboks).

Vil vurdere alle barn – også de hjemme

Også barn som ikke går i barnehage skal følges opp. I slike tilfeller er det kommunen som får en plikt til å tilby en vurdering av barnas norskkunnskaper. Kommunen kan velge hvor vurderingen skal gjøres, og helsestasjonen kan være et eksempel.

– Med vurderingsplikten vil vi sikre at alle barn, både de i og utenfor barnehage, blir vurdert og får mulighet til å få støtte, sier Melby.

Det er opp til barnehagen og kommunen å bestemme når vurderingen av hvert barn skal gjøres ut fra lokale forhold. Men kunnskapsministeren legger til grunn at vurderingen blir gjort så tidlig i barnehageløpet at barn som trenger det får nødvendig norskspråklig støtte før de begynner på skolen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at det blir laget et godt verktøy som barnehagene og kommunene kan bruke i oppfølgingen av barn som trenger støtte til å utvikle språket.

FAKTA om forslaget til vurderingsplikt:

• Vurderingsplikten gjelder å vurdere alle barn. Mange barnehager vurderer allerede barnas språk som del av barnas allsidige utvikling. Det nye er at det tydeliggjøres at fokuset er på 1) norskkunnskaper og 2) at alle barn skal bli vurdert.
• En plikt til å vurdere må ikke blandes med en plikt til å kartlegge. Kun de barna som gjennom vurderingen blir identifisert med behov for ekstra støtte, vil få kartlagt norskkunnskapene sine for at barnet skal få den type støtte det trenger. Til dette vil det bli utviklet et gratis verktøy. Det kan være ulike grunner til at barnet strever med norsk språk og hjelpen må tilpasses det enkelte barn.
• Vurderingen i barnehager vil se spesifikt på barnets norskkunnskaper. Dette vil skille seg fra vurderinger som gjøres på helsestasjonen ved 2- og 4-årskontrollen. Der ser de på barnets språkforståelse og evnen til å tilegne seg et språk.
• For de som skal vurdere barnets norskkunnskaper, vil det være naturlig å legge vekt på disse momentene:
  • hva slags språkmiljø barnet er i til daglig
  • hva slags samspill barnet har med andre barn og voksne
  • om barnet blir inkludert i leken og i det sosiale fellesskapet
  • om barnet viser interesse for å være med i lek eller andre aktiviteter
  • om det går et skille mellom hva barnet faktisk forstår, og hva det kan uttrykke
  • om barnet viser interesse for språklig formidling
  • hvor lenge barnet har vært eksponert for norsk språk
• Barnehagene skal kun rapportere til kommunen om de har vurdert norskkunnskaper til alle barna.
• Vurderingen ligger innenfor det barnehagene kan gjøre etter dagens regelverk om behandling av personopplysninger som del av barnehagens lovpålagte plikt til individuell tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet. Tillatelse fra foreldrene før vurderingen gjøres er derfor ikke nødvendig.
• For barn utenfor barnehagen gir lovreguleringen kommunen grunnlag for å behandle personopplysninger om barnet som er nødvendig for å oppfylle vurderingsplikten. Det må innhentes tillatelse fra foreldrene før vurderingen gjøres.

• Les høringsdokumentet her