Vil gi barnehagelærer-utdanningene mer handlingsrom

- Det er viktig at barnehagelærerutdanningene treffer behovet for kompetanse ute i barnehagene. Derfor er denne gjennomgangen viktig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Rammeplangruppas mandat har blant annet vært å se på pedagogikkfagets plass i utdanningen og muligheter for større fleksibilitet mellom kunnskapsområdene. Gruppa har arbeidet siden september 2020 under ledelse av Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet.

- Gruppa har gjort en grundig jobb, og nå ser vi frem til å høre fra blant annet sektoren i høringsrunden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Rammeplangruppas hovedanbefalinger:

Pedagogikkens plass

Rammeplangruppa foreslår at begrepet pedagogikkfaget knyttes til oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikkseksjoner. Gruppen foreslår videre å gi pedagogikkfaget en sammenbindende rolle, men vil fjerne kravet om at faget skal inngå i alle kunnskapsområdene i utdanningen.

Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder

Det foreslås å fristille de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk barnehagelærerutdanning. Det vil gi institusjonene økt handlingsrom, også til å ivareta lokale forhold. Av samme grunn foreslår gruppa å fjerne angivelsen i merknadene, om at en studiepoenggivende enhet må være minst 15 studiepoeng. I stedet gis det føringer på tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.

Gjennomgående tema

Rammeplangruppa foreslår å erstatte punktet i §1 i rammeplanen om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Tidsaktuelle tematiske satsinger kan vurderes i arbeidet med nasjonale retningslinjer.

Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål

Rammeplangruppa foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Det vil kunne gi arbeidslivet bedre informasjon om innholdet i studiet, og gi bedre mulighet for opptak til videreutdanning. 

Forslagene til endringer i rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning er basert på innspill fra en referansegruppe og fra institusjonene som har denne utdanningen. Videre er det basert på relevant forskning på feltet, på erfaringer fra andre land og grundige drøftinger innad i gruppa.

Rammeplangruppas anbefalinger kan i sin helhet leses her. Rapporten kommer snart på høring.

Medlemmene i gruppa er:

Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet (leder).

Margareth Eilifsen, studieprogramansvarlig for barnehagelærerutdanninger ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet. Leder UHR-lærerutdannings fagorgan for barnehagelærerutdanning.

Gjertrud Stordal, førstelektor i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskolen.

Rasmus Kleppe, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning OsloMet og forsker og rådgiver i KANVAS.

Turid Baasland, barnehagelærer og styrer ved Trekløveren barnehage i Skien. I 20 prosent stilling ved Universitetet i Sørøst-Norge

Sahayathasen Kaithampillai, barnehagelærer og pedagogisk leder i Dynekilen barnehage, Oslo, og deltaker i REACH-nettverket ved OsloMet.

Marit Sundelin, ph.d.-stipendiat, universitetslektor i norsk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Laila Aleksandersen Nutti, høgskolelektor og ph.d.-stipendiat ved Sàmi allaskuvla (tiltrådte rammeplangruppa 11. august 2021) .

Referansegruppa består av representanter for lærerutdanningene i Universitets- og høgskolerådet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Kommunesektorens organisasjon (KS), Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Pedagogstudentene, Sametinget og Foreldreutvalget for barnehager.