Vil innføre tiltak for å sikre bærekraftige hav

– Det vi gjør lokalt har betydning for havets tilstand globalt. Alt er mulig å gjøre noe med, men da må innsatsen skje i fellesskap, og innsatsen må økes. Vi er opptatt av å ta ansvar og gå foran i arbeidet for en bærekraftig forvaltning av havet, og kommer derfor med tiltak som skal bidra til dette, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Ny lov for å beskytte havmiljøet

Regjeringen vil utarbeide en ny lov som gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske havområder utenfor 12 nautiske mil. En slik hjemmel har tidligere kun eksistert innenfor 12 nautiske mil. Den nye loven skal bygge på naturmangfoldlovens regler om områdevern og skal fungere godt sammen med eksisterende lovgivning for ulike næringer. Dette er i tråd med anbefalinger fra det internasjonale havpanelet som Norge leder.

– Den loven vi tar initiativ til nå vil utvide verktøykassen vår for bevaring av marin natur kraftig. Dette er noe av det viktigste vi gjør som regjering for å kunne ta vare på naturmangfold, biologisk produksjon og gi livet i havet økt motstandskraft mot effekter av klimaendringer., sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

-Vi skal ta vare på havet, og vi skal ta havet i bruk. Nå skaffer vi oss enda et verktøy for å fortsette bærekraftig forvaltning av havområdene våre, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Næringsplaner og sameksistens

Regjeringen vil at framtidig aktivitet i havene skal bidra til økt sysselsetting og verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Derfor har regjeringen besluttet å lage samlede næringsplaner for havet som skal inneholde de overordnede prinsippene for den totale arealbruken. Dette vil skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene samtidig som marine økosystemer blir ivaretatt.

– Norge har mye å bidra med på havforvaltning. Vi har klart å finne en god balanse mellom bruk og vern. Rundt halvparten av havområdene våre er allerede i dag beskyttet gjennom tiltak i fiskeriforvaltningen. Dette arbeidet skal videreutvikles gjennom næringsplanene, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene

Norge vil i 2024 oppdatere de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Forvaltningsplanene er regjeringens verktøy for både å tilrettelegge for verdiskaping og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene.

- De helhetlige forvaltningsplanene er det bærende elementet i Norges politikk for bærekraftig hav, og en modell for etterfølgelse av andre land. Det er i år 20 år siden vi startet med en helhetlig forvaltning, og det er denne norske tilnærmingen det internasjonale havpanelet nå anbefaler andre nasjoner som vil redde havet, sier Espen Barth Eide.

Kamp mot plast i havet

Regjeringen vil etablere en koalisjon av land som vil jobbe for en ambisiøs og effektiv plastavtale. Sammen med Rwanda skal Norge lede gruppens arbeid med å utvikle kunnskap og forslag til hvordan plastavtalen kan bidra til å stanse plastforurensingen. Det historiske vedtaket på FNs miljøforsamling tidligere i år om å starte forhandlinger av en rettslig bindende plastavtale må føre til forpliktelser om å sette inn nasjonale virkemidler som er sterke nok til å stanse plastforurensingen.

– Det er viktig å skape oppslutning om ambisiøse løsninger tidlig i forhandlingene. Norge og Rwanda går nå foran for å vise hva som er mulig å oppnå med denne avtalen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Regjeringen styrker også innsatsen mot plast i havet gjennom å gi Kystverket et nytt oppdrag ved å vurdere om de kan bidra med å rydde avfall innen marin forsøpling.

Norsk innsats for havet globalt

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim er opptatt av at vi også hjelper andre land med å ta vare på havet og beskytte de marine ressursene som kystsamfunn er helt avhengig av for både jobbskaping og matsikkerhet.

– Den norske bistandsinnsatsen bidrar til å realisere mulighetene og potensialet som ligger i havet, samt å takle de store utfordringene vi står overfor. Det å jobbe for at de fattigste og mest sårbare i verden skal fortsette å kunne dra nytte av havet ligger til grunn for all havbistand, sier Tvinnereim.

I 2021 gikk 782 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til blant annet forskning, bekjempelse av plastforurensning og matsikkerhet. Gjennom Nansen-programmet samarbeider Norge og Havforskningsinstituttet med FNs organisasjon for ernæring og landbruk med å bistå utviklingsland i å utvikle en ansvarlig og mer bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette er det største og lengstvarende prosjektet i norsk fiskeribistand.

Norge er også en av de største bidragsyterne til FNs Havforskningstiår (2021-2030).

– Det er et enormt kunnskapsbehov om havet, om potensialet som ligger i havet, og hvordan vi mennesker best kan balansere bruk og vern. Derfor er mer forskning, deling av data og erfaringsutveksling utrolig viktig, sier utviklingsministeren.

I anledning FNs havkonferanse presenterte Norad mandag den norske havbistandsrapporten for 2021, som gir et helhetlig bilde av den brede innsatsen Norge gjør innenfor hav i utviklingsland.  

Dette er noen av tiltakene regjeringen gjør for å sikre bærekraftig bruk av havet:

• Videreføre og oppdatere de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene
• Legge fram næringsplaner for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
• Få på plass ny lov for å verne havområder
• Vern av Lopphavet
• Norge har lenge jobbet for å få verden til å erkjenne at det er grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien gjennom en politisk ministererklæring som ble vedtatt av ni land samme år. I dag har erklæringen støtte fra 48 kystnasjoner og fiskeri- og havministeren og utviklingsministeren har som mål at enda flere land skal støtte erklæringen.
• Forlenge matsatsing: Norge har ledende kunnskap og har etablert et globalt handlingsnettverk for bærekraftig akvatiske matsystem under FNs ernæringstiår (2016-2025). I forbindelse med FN konferansen, forplikter Norge seg til å fortsette arbeidet med handlingsnettverket frem til 2030, og vil se FNs ernæringstiår og FN havforskningstiår (2025-2030) i sammenheng.
• Enighet om global avtale mot plastforurensing (lenke)
• Statsministeren viderefører lederrollen i FNs havpanel og Norge har videreutviklet panelet med USA og Frankrike som nye medlemmer
• Være en stor bidragsyter til FNs havforskningstiår
• Styrke norsk havbistand, med deling, utveksling og kompetanseheving med utgangspunkt i Norges erfaring med helhetlig, bærekraftig havforvaltning