Avtale mellom Kina og Norge for å kutte metangassutslipp
Nyhet | Dato: 04.06.2024 | Klima- og miljødepartementet
Kina og Norge har inngått en avtale om å redusere metanutslipp fra husdyrproduksjon og avfall. Målet med prosjektet er å bidra til at Kina oppnår sine forpliktelser under Parisavtalen, og målet om karbonnøytralitet innen 2060.
– Utslipp fra metan er en viktig årsak til den globale oppvarmingen. I likhet med Norge kommer en stor andel av Kinas metanutslipp fra husdyrproduksjon og avfallshåndtering. Her er det store muligheter for å få ned utslippene. Jeg håper at samarbeidet med Kina gjør at vi kan få framgang i utviklingen av teknologi for å kutte de skadelige metangassutslippene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Bjelland Eriksen var 4. juni selv til stede i Beijing for å markere avtalen mellom de to landene.
Avtalen går ut på å øke kunnskapen i forvaltningen og offentligheten om metanutslipp, i tillegg til å finne praktiske løsninger og strategier for kutt i utslippene. Det skal utformes anbefalinger til politiske myndigheter om hvordan metanutslippene fra husdyr og avfall kan reduseres på best mulig måte.
Prosjektet har en kostnadsramme på 15,6 millioner norske kroner, hvorav 12 millioner kroner kommer fra Norge. Prosjektperioden er 2024–2027.
Metan (CH4) er den nest viktigste drivhusgassen fra menneskelig aktivitet. Den er 28 ganger kraftigere enn CO2 i et 100-års perspektiv og har en levetid i atmosfæren på opptil tolv år. Økningen i metankonsentrasjonen i atmosfæren er ansvarlig for om lag 30 prosent av den globale oppvarmingen siden den industrielle revolusjonen. Fordi metan oppholder seg relativt kort tid i atmosfæren etter at gassen er sluppet ut, vil tiltak for å redusere metanutslipp raskt kunne begrense oppvarmingen. Reduksjon i metanutslipp vil i tillegg ha positiv virkning på luftkvalitet og matproduksjon, fordi metan i stor grad medvirker til dannelse av helse- og planteødeleggende ozon nær bakken.
Rollen metan spiller for å begrense temperaturøkningen og vippepunkter i klimasystemet (som tining av permafrost og smelting isbreer), har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Arktisk råd var tidlig ute med å oppfordre medlemsland og observatører (inklusive Kina) til å redusere utslippene. EU og USA lanserte i 2021 et globalt initiativ for å redusere verdens kollektive metanutslipp med 30 prosent fra 2020-nivå innen 2030
158 land har sluttet seg til den frivillige avtalen, men ikke Kina. Kina publiserte en metanstrategi i 2023, med spesifiserte mål for ulike sektorer.
Norge samarbeider med Kina der det i vår interesse. Samarbeid med Kina for å nå klima- og miljømål er et eksempel på et område hvor vi har sterke egeninteresser. Den sikkerhetspolitiske utviklingen krever at Norge tar aktive grep for å ivareta nasjonal sikkerhet i møte med Kina. Det betyr også at vi må ha sterk bevissthet om sikkerhet i alle samarbeidsflater med Kina og kinesiske aktører.
..............................................
KORRIGERING 04.06. kl 14.52: I denne meldingen sto det opprinnelig: "EU og USA lanserte i 2021 en global metanavtale om å redusere metanutslipp med 30 prosent mellom 2020 og 2030.
155 land har sluttet seg til den frivillige avtalen,..."
Teksten er endret til følgende: "EU og USA lanserte i 2021 et globalt initiativ for å redusere verdens kollektive metanutslipp med 30 prosent fra 2020-nivå innen 2030.
158 land har sluttet seg til den frivillige avtalen,..."