Vil styrke innsatsen for atomsikkerhet i Ukraina

– Mer enn to år etter Russlands fullskala angrep mot Ukraina er behovet stort for å fortsette innsatsen for økt atomsikkerhet i Ukraina. Vi vil derfor styrke det norske bidraget, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I dag la regjeringen fram den nye stortingsmeldingen om internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa.

– Russlands krig mot Ukraina fortsetter for fullt. Det fører til menneskelig lidelse og ødeleggelse i stor skala. Ukraina kjemper for sin eksistens som selvstendig stat. Russlands krigføring setter også sikkerheten ved Ukrainas kjernekraftanlegg i fare. Russland okkuperer fortsatt Europas største kjernekraftverk, Zaporizjzja, sier Eide.

Den nye og alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har ført til at Norges internasjonale atomsikkerhetsarbeid har gjennomgått en omfattende endring. Prosjektsamarbeidet som Norge hadde med Russland har opphørt, mens den norske innsatsen i Ukraina har blitt trappet betydelig opp i tråd med økende behov.

I Tsjornobyl ble det avdekket omfattende ødeleggelser og minelagte områder da Ukraina tok tilbake kontrollen i mars 2022, etter seks uker med russisk okkupasjon av anlegget. Det har vært tilfeller av missilnedslag rundt flere av de operative ukrainske kjernekraftverkene. 

– En atomhendelse kan få store og alvorlige konsekvenser for både Ukraina og andre europeiske land. Sammen med partnere vil vi nå styrke arbeidet for å trygge situasjonen rundt kjernekraftverk og atomanlegg i Ukraina. Vi styrker også arbeidet for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale, sier Eide.

Ukrainas strømnett angripes nå systematisk av Russland. Dette øker også risikoen ved kjernekraftverkene som trenger sikker strømforsyning fra nettet. Internasjonal støtte til atomsikkerhet og energisikkerhet må kobles tettere sammen.

– Vi vil bidra til å etablere tettere dialog mellom aktører innen atomsikkerhet og energisikkerhet i Ukraina. Vi skal være langsiktige og forutsigbare i målene for atomsikkerhetssamarbeidet. Samtidig vil vi være fleksible, fordi behovene raskt kan endre seg. Regjeringen vil utarbeide en revidert handlingsplan for atomsikkerhet og miljø for det videre arbeidet, sier Eide.

Norges internasjonale innsats innen atomsikkerhet vil fortsette, med hovedvekt på Ukraina. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er en viktig samarbeidspartner i arbeidet for atomsikkerhet og miljø. DSA forvalter 100 millioner kroner fra Nansen-programmet til atomsikkerhetstiltak i Ukraina i 2024.

– Norge har et godt samarbeid med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter, og det gjorde at vi allerede i mars 2022 kunne innrette støtten etter akutte behov. Med norske midler er det gjennomført en rekke prosjekter for å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Vi har blant annet bidratt til å bygge opp infrastruktur i Tsjornobyl etter den russiske herjingen, skaffet utstyr og reservedeler til flere av Ukrainas kjernekraftverk og lært opp nødetaten i Ukraina, slik at de kan håndtere eventuelle hendelser med radioaktive utslipp. Vi har også styrket grensekontroll-myndighetenes kapasitet til å avdekke og håndtere radioaktive kilder på avveier, sier direktør Per Strand i DSA.

  • Norges arbeid med internasjonal atomsikkerhet startet tidlig på 1990-tallet i etterkant av Tsjornobyl-ulykken.
  • Målene har helt fra begynnelsen vært å redusere risiko for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, samt å hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
  • Fram til 2022 hadde norsk innsats hovedvekt på Nordvest-Russland på grunn av geografisk nærhet til Norge og den risikoen atomhendelser i denne regionen kunne utgjøre for oss.
  • Etter Russlands annektering av Krym-halvøya og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014 ble innsatsen i Ukraina økt og arbeidet i Nordvest-Russland ble redusert. Samarbeidet med russiske myndigheter opphørte etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

  • Stortingsmeldingen om Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa beskriver både den historiske utviklingen og resultatene som er oppnådd i Norges internasjonale atomsikkerhetsarbeid fra 2010 og fram til i dag.
  • Mange resultater ble oppnådd i Russland. Blant disse var opphugging av utrangerte atomubåter, fjerning og uttransportering av kjernefysisk brensel fra baser på Kola-halvøya, styrket sikkerhet ved kjernekraftverk, og fjerning av radioaktive energikilder i fyrlykter i Nordvest-Russland og Østersjøen.
  • Selv om prosjektsamarbeidet med russiske myndigheter nå har opphørt er det fortsatt i norsk interesse å ha dialog under den bilaterale varslingsavtalen for atomhendelser. Det er også viktig å opprettholde vår kunnskap om atomsikkerhet og miljøkonsekvenser i våre nærområder i den grad det er mulig.
  • I det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet framover vil Ukraina stå sentralt. Viktige samarbeidsområder er sikkerhet ved kjernekraftverk, kontroll på brukt kjernebrensel og radioaktive kilder, sikre Tsjornobyl etter russiske ødeleggelser, samt grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale. Det vil også være viktig å samarbeide tett med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter om regelverksutvikling for krigssituasjoner, miljøovervåking og beredskapssamarbeid.